Arbeiderbevegelsen tar avstand fra arbeiderne

Det begynte med Arbeiderpartiets mange svik. Det fortsatte med gjentatte vedtak om avskaffing av Det Norske - og nasjonal selvråderett - i nasjonale og overnasjonale organer der sosialistene åpenbart opererer etter prinsippet «Norge Sist».

Norge og nordmenn står nederst på prioriteringslisten til arbeiderbevegelse / fagbevegelse.

Nå har LO avdelingen Fellesforbundet vedtatt å ekskludere patrioter som ikke er tilhengere av at Norge islamiseres.

Forfallet i arbeiderbevegelsen er påtagelig. Om man er norsk arbeidstager og er opptatt av slike spørsmål som har engasjert arbeiderbevegelsen siden Arbeiderpartiets opprettelse, er det åpenbart at LO og AP ikke lenger er opptatt av arbeiderens livsvilkår.

Ett av kjennetegnene ved woke galskapen i vår samtid er at marxistene har sviktet arbeideren til fordel for det korporative samarbeidet med pengemafiaen. Dette er for øvrig hva Mussolini definerte som fascisme.  

LO i dag signaliserer tydelig at den er noe helt annet enn for bare én generasjon siden.

Så sent som på 1990-tallet var et stort flertall av norske fagorganiserte og LO-forbund klart uttalte motstandere av feilkulturimporten. De forsto det åpenbare: Befolkningsutskiftingen er en trussel mot den norske arbeideren. På kort sikt lønnsmessig, på lang sikt eksistensielt.

Siden den gang har marxistene infiltrert og tilranet seg makten i LO, slik de har gjort i de fleste statlige og ikke-statlige organisasjoner. At det i tillegg er et betydelig innslag av slike som koranen definerer som muslimer, bedrer på ingen måte demokratiets rammevilkår i de infiserte organisasjoner.

De som hater demokrati ønsker ikke motstemmer. Kommunistenes hat mot fakta og hat mot de som formidler fakta, er én av forklaringene på deres positive innstilling til islam. Ingen av tankesettene er basert på medmenneskelighet og demokrati.

I lys av dette er det naturlig at Fellesforbundet ikke ønsker faktabaserte menneskerettsforkjempere i egne rekker.

Er du LO-organisert? Slutt med det. Det finnes nok av andre fagforeninger, som fremdeles gjør en innsats for å ivareta norske arbeideres interesser.

Artikkelen i Utrop gjengir min kommentar til vedtaket:

I motsetning til Fellesforbundet, omfavner og beskytter SIAN de vestlige frihetsverdier som har gjort Norge til et bedre sted å være, enn de områder der islam setter rammene for samfunnsstyring.

Vi har over tid registrert en radikalisering, polarisering og antidemokratisk dreining hos flere LO-forbund. Dette er beklagelig, men jeg har tro på at det gode vil seire, og at de som setter arbeidsfolks tarv først, vil ta tilbake kontrollen i fagbevegelsen. Den er alt for viktig til at marxister kan tillates å ødelegge den også.