Depresjon eller radikalisering?
Skyldes Abdulazeez terror depresjon eller radikalisering?
I forbindelse med terroraksjonen torsdag 16. juli (2015) skiver Vårt Land følgende: «Pastor Franklin Graham, sønn av den verdenskjente evangelisten Billy Graham, får både bifall og kraftig kritikk for sitt Facebook-innlegg som han har delt med sine to millioner følgere. Han krever at all islamsk innvandring til USA stanser.
Han skrev innlegget etter at Youssuf Abdulazeez, en amerikansk statsborger med bakgrunn fra Midtøsten, skjøt og drepte fem soldater i Tennessee forrige torsdag. Han skal ha delt et islamsk «krigsvers» med en venn før massakren. Familien forteller at Abdulazeez har vært deprimert i flere år og at dette kan være årsaken til drapene.
– Det er smertefullt for oss å vite at hans smerte ble uttrykt i denne avskyelige voldshandlingen, sa familien i en uttalelse, ifølge NTB.
Vårt land skriver videre:
Franklin Graham er overbevist om at Abdulazeez begikk drapene fordi han er blitt radikalisert.
«Vi er under angrep fra muslimer hjemme og ute. Vi må stoppe all muslimsk innvandring til USA inntil trusselen fra islam har blitt stoppet. Enhver muslim som kommer hit står i fare for å bli radikalisert, og drapene de begår gjøres for å ære profeten Muhammed og religionen», skrev han på sin Facebook-side fredag.
Depresjon og/eller radikalisering?
Spørsmålet er imidlertid om depresjon og radikalisering er konkurrerende eller supplerende forklaringer? Kan det et både og?
Depresjon som leder til selvmord skjer med folk knyttet til alle religioner.
Men når det gjelder muslimske selvmordskandidater står de overfor litt andre valg enn selvmordskandidater med annen religion.
Selvmord er synd i islam. Den som dreper seg selv vil dermed i utgangspunktet risikere både å få et negativt ettermæle samt straff etter døden.
Men det å dø i jihad er derimot ærerikt, og det å dø i jihad er den eneste måten en muslim kan være helt sikker på å nå Paradiset på.
Det er imidlertid delte meninger blant muslimske teologer om selvmordsangrep skal betraktes som selvmord (og dermed synd) eller som død i jihad (og dermed en nøkkel til Paradiset).
Det er mange teologer som har erklært at selvmordsangrep rettet mot israelske mål er å betrakte som martyrium, men relativt få teologer som har erklært at det samme gjelder andre mål.
Men det finnes islamistiske miljøer og teologer som hevder at selvmordsangrep mot amerikanske mål belønnes med evig liv i Paradiset. For en muslimsk selvmordskandidat kan derfor det å dø i et angrep mot amerikanske militære fremstå som langt mer attrakartivt enn et regulært selvmord.
Det virker derfor rimelig at at Youssuf Abdulazeez' aksjon ikke enten skyldes radikalisering eller depresjon, men tvert i mot begge deler.
Depresjonen kan ha gitt ham et ønske om å begå selvmord, og den religiøse overbevisningen og trangen til sosial aksept, kan ha fått ham til å velge å ta med seg andre i døden.
Det er grunn til å frykte at en gradvis skjerpet konflikt mellom verdens muslimer og de vantro vil lede til at stadig flere muslimske selvmordskandidater velger å forlate denne verden som terrorister.
Det skal være ca. 6,7 millioner muslimer i USA. Andelen mennesker som begår selvmord i USA er ca. 10 pr. 100 000 innbyggere pr. år. Hvis andelen mennesker som begår selvmord blant amerikanske muslimer tilsvarer gjennomsnittet i befolkningen vil ca. 700 muslimer begå selvmord i USA hvert år. Skulle 10% av disse velge å ta sitt liv ved selvmordsterror, vil USA oppleve mer enn et selvmordsangrep i uken.