«En mann som går i moskeen er enten en idiot eller kjeltring»

Splittelsen muslimene innfører i europeiske land med sine religiøse demonstrasjonsplagg, kommer nå også til syne i Canada. Her skal ingen personer i offentlig tjeneste ha lov til å bære klær som er religionsrelatert. I Quebec var det nylig demonstrasjoner mot forbudet. Her var alle «minoritetene» - muslimene kom i hijab og niqab, shiker med sine turbaner, kristne bar på store kors og jødene var der med kalotten på hodet.
Prangende islamske plagg anses for å være konfliktskapende i det sekulære samfunn. En ny eksperimentell studie fra institutt for sosialt arbeid ved NTNU avdekker: Den norske befolkning oppfatter hijaben som et viktig symbol på «fremmedhet». Det utslagsgivende for folks skepsis var ikke den muslimske kvinnen, men hijaben hennes.
Det kan slås fast som et udiskutabelt faktum: Det er islam, muslimer med sine regler og krav basert på sin religion, der hijaben symboliserer «det fremmede og skremmende» – som skaper motsetningsforholdet folkegrupper imellom. Strid av denne karakter hadde vi ikke her i landet før folkestrømmen av muslimer kom til landet. Det er fare for at mange muslimer vil fronte de samme konflikter som Kemal Atatürk bekjempet for ca. 80 år siden.

Kvinnenes frigjøring
Atatürk fikk innført forbud mot bruk av slør, som etter hans mening var et symbol på en lavere status – som var påtvunget kvinner i det tidligere islamske ottomanske riket. Han ivret for at tyrkerne måtte ta til seg atferdsmønsteret og sikker fra vestlige land. I 1922 skrev han en visjon til kvinnene om utviklingen av Tyrkia:
«Vinn slaget om utdannelse. Hvis dere kvinner ikke deltar i nasjonens liv, så vil vi aldri nå vår fulle utvikling. Vi vil da sakke bakut i forhold til Vestens sivilisasjoner. Gi adgang for vitenskap og nye tanker i deres liv - ta lærdom fra Vesten.»
Atatürk hatet å bli motsagt. Da et fremtredende medlem av kabinettet mente at det ikke sømmet seg for kvinner å danse offentlig, slengte Mustafa Kemal koranen i hodet på ham. Han ble jaget ut av kontoret med en stokk.

Religionsfrihet
Atatürk ville ha religionsfrihet, men religionen skulle være avsondret fra staten. Religionen var en gift som hadde undergravd samfunnet. Før religionen var utryddet kunne han ikke gjøre Tyrkia til en moderne, levedyktig nasjon. Han sa: «Islam, denne absurde læren til en usedelig beduin, er et råttent lik som forpester våre liv.»
Hele sitt politiske liv strevet Atatürk for avvikling av religionsinnflytelsen i statens liv. Han omskapte Tyrkia fra et islamsk landområde til en sekulær stat. Over alt i Tyrkia ser man i dag statuer av «Tyrkias far», Kemal Atatürk, statuer som det påstås, for en stor del han selv fikk reist.

Kampen mot fez'en
Fez'en måtte vekk. Den var osmanenes og muhammedanernes personlige islamske fane. Atatürk sa: Hvis vi vil være et sivilisert folk må vi gå sivilisert og internasjonalt kledd. Fez'en er tegnet på uvitenhet. Muhammedanerne var rystet da Atatürk opptråde på et stort folkemøte i Kustamuni i panamahatt!
Den tidligere militære leder fikk tilnærmet all makt i Tyrkia. På 1930-tallet vedtok nasjonalforsamlingen, etter ordre fra Atatürk, en lov som forbød bruken av fez'en - og satte straff for å gå med den. To dager senere tok politiet oppstilling på de mest trafikkerte stedene i Ankara og konfiskerte alle fez'er. De som gjorde motstand ble arrestert.
Det kom protestbrøl fra hele landet. Bøndene som kom til byen med landbruksvarende sine ble rasende da hodeplagget ble revet av dem. Imamene frontet det som etter hvert ble opptøyer – de sa at forbudet mot å bruke det islamsk-symboliserende hodeplagget var et nytt angrep på religionen fra djevle-regjeringen i Ankara.

Atatürk grusom despot
Da protestene ikke ville avta, viste Atatürk en annen side av seg selv som politiker. Han ble en grusom despot. Han sa: «Revolusjoner krever blod. En revolusjon som ikke har kostet blod vil ikke ha varig virkning. Tropper ble sendt ut i landet. Alle som fortsatt protesterte fikk en hard behandling. Hundrevis av tyrkere ble hengt, skutt eller kastet i fengsel. En annen straffemetode var stokkepryl under fotsålene.

Motstanden ga seg
Muhammedanerne skiftet ut fez'en med hatt. Dette ga Atatürk blod på tann. Turen kom nemlig til imamene og munkene. De var dødvekt i et arbeidende samfunn. Klostre ble stengt og munkeordene oppløst.
Mustafa Kemal Atatürk hadde ødelagt hele det religiøse grunnlaget for land og folk. Han innførte nesten uforandret den tyske handelsloven, den italienske straffeloven og den sveitsiske borgerlige lovboken. Dette forandret hele rettsvesenet. Kvinnenes stilling innen familiene og i samfunnet ble totalt endret. Polygamiet og haremer ble forbudt. Kvinnene sluttet å være kveg. De ble selvstendige individer og frie borgere.
Islam tilbake i Tyrkia
I dagens Tyrkia er det et spenningsforhold mellom islam og den ideologi og praksis Atatürk skapte for samfunnslivet i landet. Islamister har i alle år prøvet å få islamske regler og skikker tilbake - noe som et stykke på vei har lykkes. Over 90 prosent av landets innbyggere regner seg som muslimer, moskeer har grodd opp over alt og det religiøse liv med bønnerop er utbredt.
Istanbul er riktig nok en moderne by der mange kvinner går lettkledd med utildekket hår. Alkohol selges fritt over alt. Tradisjonelle islamske leveregler har ingen allmenn gyldighet. Samtidig er det en muslimsk by. Ved bønnetidene er det ikke ørens lyd å få for høyttalerne på de talløse moskeene. Mange kvinner går med skaut og lange skjørt. I de fattige bydelene er alle jenter over tolv år kledd i svart drakt der bare øvre del av ansiktet er synlig.
Tyrkia beveger seg på stram line - der det er stor fare for å falle ned igjen i det tradisjonelle islamske samfunn. Spenningen mellom det religiøse og sekulære liv i Tyrkia er til å ta og føle på. Sikkert er det at Atatürks ånd og politikk ikke har hatt nevneverdig fremgang etter hans død - snarere tvert imot.
Det som skjer i Tyrkia i dag er på dette området det samme som skjer i Norge: Islamister vil islamisere samfunnet.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr