Feige norske journalister som ikke stopper hetsen mot Hege Storhaug

Den ene ufrie muslimkvinnen etter den andre, som under sine forsøk på frigjøring fra det islamske tyranni, fikk hjelp og støtte fra Hege Storhaug og Ria Karlsen i Human Rights Service, har takket for hjelpen ved å fremsette de mest horrible beskyldninger mot HRS. Det dreier seg om ulovlige overgrep som Storhaug/Karlsen angivelig har gjort seg skyldige i. Innholdet i disse meningsløse anklagene, som tar fullstendig av, publiseres først og fremst i islamorienterte organer som Dagbladet og Klassekampen. Pressen for øvrig er stort sett unnfallende ved ikke å ta standpunkt.

Mange journalister i norsk presse lider av rasistfobi. De skriver eller mener ikke noe negativt om islam eller islamiseringen av frykt for å bli stemplet av kolleger. Det gjelder ikke å bringe noen form for rasisme til torgs. De ser ikke at islamkritikk er ikke rasisme. Journalistikken er i forfall når ikke redeligheten blant journalister er såpass oppegående at de tar fatt i den meningsløse heksejakten Hege Storhaug og Rita Karlsen er utsatt for. To journalister som står fremst i rekken som driver ren forfølgelse av HRS er kommunistene Marthe Michelet og Martine Aurdal (Dagbladet/Klassekampen).

Gang på gang har vi sett at Rita Karlsen og Hege Storhaug i skrift og tale har forsøkt å ta til motmæle, mot de usaklige angrepene. Man fortsetter med å kolportere beskyldningene mot HRS – uansett hvor vanvittige anklagene fra muslimjentene er. Amal Aden påstår at HRS tvang henne til å drikke vodka, spise svinekjøtt og synde mot Islam, og derfor så vil flere muslimer se henne drept.

Kadra som sto fram med resultatet fra sitt imambesøk med sitt skjulte kamera, og som fikk all den hjelp og støtte Hege Storhaug kunne gi henne, endte opp med at også hun kom med uholdbare anklager mot HRS. Det samme var tilfellet med Nadia, Saynab som fremsatte totalt grunnløse beskyldninger.

Alle sannhetssøkende og redelige mennesker som er vitne til det Hege Storhaug og Rita Karlsen utsettes for, må snu ryggen til Marthe Michelet, Martine Aurdal og deres likesinnede som forsøker å diskreditere HRS som taler kvinneundertrykkelsen i islam midt imot.

HRS har avdekket at religiøse, politiske og familiære hersketeknikker som gjelder i islamske miljøer, innebærer at ingen muslimske kvinner kan gå ut mot sitt miljø uten at det for dem får de forferdeligste konsekvenser. Det opprørende er at flertallet av våre politikere forholder seg passive til det faktum at norske kvinner i islam er fratatt sine helt elementære rettigheter. Bare med ny lovgivning som angriper det islamske slaveriet vil en endring kunne skje.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder