Frankrike et nytt skritt nærmere åpen krig

Det har vært knyttet uberettiget optimisme til Macron sitt bebudede oppgjør med Frankrikes selvpåførte islamproblem. Nå faller Macron sitt initiativ sammen, og innenriksministeren og forsvarssjefens gjentatte advarsler om krig mellom franskmenn og muslimer bosatt i Frankrike, står tilbake som mest sannsynlige scenario. (Borgerkrig er feil ord her, siden de som koranen og Muhammed definerer som muslimer aldri kan innta rolle som likeverdige deltagere i ikkemuslimske samfunn).  

Frankrikes ekvivalent til Islamsk Råd/Muslimsk Dialognettverk har gått med på å endre sin prinsipperklæring. Det er like effektfullt som om de holder tilbake en fis.

Er man vant til å lese islamsk, ser man at muslimene ikke har gått med på å revidere teologien. De har ikke gått med på å avstå fra å oppføre seg islamsk i Frankrike på permanent basis.

Erklæringen fra luremuslimene avviser bruk av islam som politisk instrument, og bekrefter likhetsprinsippet mellom menn og kvinner. Dokumentet tar også avstand fra omskjæring av kvinner, tvangsekteskap og jomfrusertifikat for bruder. Erklæringen hevder imidlertid ikke at disse praksisene er «feil» eller «uislamske».

Muhammed brukte islam som politisk instrument. Å fornekte konseptet «islam som politisk instrument» er å fornekte Muhammed. = Frafall. Å hevde likhet mellom kjønn = frafall. Det er naturstridig ifølge Erdogan. Koranen og profeten er enige med ham. Omskjæring er sunna. Å fornekte sunna = frafall. Tvangsekteskap er tillatt iht islamsk lov (RoT m3.13 jf m8.2).  Jomfrusertifikater fjernet det islamske drittlandet Bangladesh i 2019, så det er ingen bragd av Macron, og vil ikke påvirke realitetene for sårbare undertrykte muslimske jenter i Frankrike.

Videre avviser rådet eksplisitt antisemittisme og rasisme, og det advares om at moskeer ikke skal være talerør for utenlandske regimer.

Antisemittisme er «grunnlovsfestet» i koran og sunna. En muslim som fornekter antisemittisme er i sharia erklært som frafallen (unntatt når utsagnet gjøres som muslimløgn). Rasisme er et gummibegrep, og en muslim kan derfor utmerket godt ta avstand fra dette, uten at det innebærer avstandtagen til uønsket islamsk adferd, eller gjør hans tankegods noe mer spiselig for siviliserte mennesker.

Macron selv gjør det klart at islam i Frankrike er det samme i dag som islam over alt og til alle tider, også etter signering av den franske papirlappen;

 «The charter offers "a clarification of how the Muslim community is organised," Macron said after a meeting with representatives of the French Council of the Muslim Faith (CFCM), his office said”.

Ergo har ikke muslimene en gang behøvd å produsere søte løgner om teologiens påviselige ondskap.

Macron er fornøyd med at noen skriver på en lapp at de vil begrense sin islamske adferd for en tid.

Muslimene organiserer seg helt forskjellig ettersom deres maktpolitiske posisjon ser ut. Muhammed har sagt at de må tåle at skitne vantro sier noe som muslimene ikke liker å høre, når islam er svak. I det islam har påkrevet styrke er det alle muslimers religiøse plikt å begå jihad mot vertsamfunnet.

At ikke muslimene har en kalif som kan beordre offensiv jihad er i så måte irrelevant siden det er muslimens koransk befalte individuelle plikt å begå det islam definerer som defensiv jihad – hvilket omfatter drap på kritikere, kunstnere, lærere etc. «Defensiv jihad» er nøyaktig like islamsk/barbarisk som offensiv jihad, og den betinger ingen befaling fra sentral islamsk myndighet. Det er en individuell plikt, og alle muslimer vet det.

Erklæringen fra luremuslimene gir assosiasjoner til hvordan muslimer normalt lurer vantro som i sin godtroenhet bedømmer andre mennesker ut i fra ens egne etiske standarder. Det må man aldri gjøre, med folk som tilhører en kult hvis etiske rammeverk er motsatt av vårt, og som har guddommelig vedtektsfestet at de skal avskaffe oss og vår kultur.

Helt siden Muhammed innførte konseptet «muslimløgn» som et politisk/militært våpen har muslimer fremført muslimløgner med god islamsk samvittighet, overfor skitne vantro som står i veien for islams ambisjoner om verdensherredømme. Nå er det franskmennenes tur til å bli lurt, igjen. De lar seg nok lure denne gangen også, til tross for at enhver som går på islams limpinne risikerer å dø av det.

Hadde muslimene hatt ærlige hensikter om å på permanent basis akseptere og etterleve likeverdig sameksistens med landets skitne vantro under et sekulært lovverk, da ville de enkelt kunne erklært at fransk lov står over islams lov. Det vil de ikke si, fordi det ville være en løgn så åpenbar at ingen ville trodd på dem. Den enkleste løgnen å selge er den som er pakket inn i mambojambo som du vet motparten gjerne vil høre. Dette har muslimene lært, etter to generasjoners destruktivt virke i Europa.

Muslimenes erklæring får tankene hen til da Det Onde Muslimske Brorskap sin general på den Europeiske fronten, Tariq Ramadan, innførte moratorium for slakt av homofile. Muslimene erklærte at de midlertidig ville avstå fra å slakte homofile i Europa, til stor jubel fra stupide vantro. I begrepet moratorium ligger erkjennelsen av at praksisen er midlertidig, og at muslimene vil insistere på å praktisere islamsk adferd – menneskeslakt – når islams posisjon i Europa tilsier at det er naturlig å innføre shariakompatible lovverk også her.

Den gode luremuslimen Tariq Ramadan er for øvrig en herre som kulturminister Abid Raja støtter i sin bok «Talsmann». Ramadan er sjef for dødskulten som definerer sin tilstedeværelse her som en «Grand Jihad» med det uttalte formål å ødelegge Vesten «ved våre hender og ved deres hender». I Norge er det Rabita som er spydspissen i dette prosjektet.

Synonymt er også Saudi Arabias nylige moratorium som skal medføre reduksjon i halshugginger i en periode, for å bedre landets image hos vestlige naut. Dette vil bare medføre litt lengre sittetid på dødscelle, og endrer hverken islams eller det saudiske regimets iboende ondskap.

Erklæringen i Frankrike har også en likhet med de luremuslimske lærde som i samarbeid med Al-Azhar i 2015 i «A letter to Baghdadi» unnlot å påstå at den islamske stat var uislamsk (fordi en slik åpenbart feilaktig påstand i henhold til sharia ville innebære at Al-Azhar teologene begikk apostasi. Å påstå at en muslim ikke er en muslim innebærer frafall hos den som fremsetter påstanden).

Når man har med muslimer å gjøre, må man være oppmerksom på hvordan de ordlegger seg. Doublespeak, hel- og halvløgner hagler.

Felles for disse fenomenene er at gode muslimer rundlurer stupide vantro, som begår den feilen å bedømme muslimenes utsagn som om de var fremført av ikkemuslimer.

Det er ingen grunn til å håpe på at erklæringen fra franske luremuslimer vil få noen praktiske følger i form av endret adferd. De vil fortsette med maktpolitiske okkupasjoner av gater og torg, shariauniformering av kvinnfolk, daglige skjendinger og ødeleggelser av kirker og gravplasser, bilbranner, voldtekter, plyndringer, mishandling, drap, terror og all annen uønsket islamsk aktivitet.  

Muslimene i Frankrike beviser med sine formuleringer - og ved det de unnlater å omtale - at erklæringen er et produkt av luremuslimsk adferd, og ikke er en ærlig forpliktelse til å slutte å oppføre seg islamsk.

At Macron er teologisk analfabet underbygges av at han kaller ordinær islamsk teologi og adferd for «islamistisk separatisme». Islamisme er en del av islam som du ikke kan separere fra resten av islam. Når islams oppfinner og koranens forfatter bastant avviser å kalle produktet noe annet enn islam, og like bestemt avviser menneskets adgang til å redigere innholdet i produktet, da må man spørre seg hvilke fakta franske myndigheter bygger på. Er statsapparatet så infiltrert av «islamister» at de klarer å lure det skitne vantro lederskapet?

Du møter aldri en muslim som presenterer seg som islamist. Det kommer av at islamisme er et ord oppfunnet av skitne vantro. Ordet finnes ikke i islams vokabular. Sharia er tydelig på at dersom du tar avstand fra islamisme, da er du frafallen, og kan fritt drepes av hvem som helst.

Jeg har ikke noe i mot begrepet islamisme for å presisere det politiske aspektet ved islam, og i akademisk ordskifte skille det fra de piratkopierte jødisk/kristne tekstene i koranen. Men å fremstille forbud mot «islamistisk separatisme» som løsningen på islamproblemet er et dødelig selvbedrag.

Begrepet «islamsk separatisme» er like idiotisk som «muslimsk tenketank». Koranen definerer «muslim» som en som følger koranen.  Koran og sunna forbyr kritisk tanke og vanskelige spørsmål. Islam forbyr muslimer å gjøre noe annet enn å lytte (til koranens budskap), og adlyde. Man behøver nemlig ikke hjerne i det hele tatt, om man skal være muslim slik koranen og Muhammed definerer ordet. En islamsk tenketank er derfor en selvmotsigelse i andre sammenhenger enn som en fancy beskrivelse på koranskole/hjernevaskanstalt. Separatisme er ønsket om politisk løsrivelse med målsetning å etablere en ny konkurrerende stat. Islam er ikke separatistisk. Islam nøyer seg ikke med selvstyre i de okkuperte enklavene i Europa. Islam vil ha det hele. Separatisme innebærer aksept for at det eksisterer en annen suveren (ikkemuslimsk) stat på utsiden av den som separatisten danner. Dette er uakseptabelt for islam. Koranen slår fast at hele verden – også de deler av verden der muslimer ennå ikke har trådt – tilhører muslimene. Koranen befaler muslimer å slakte oss inntil islam hersker. Islam er et verktøy for å tilrane seg verdensherredømme. Det hevder den i hvert fall selv, og muslimene har lagt dette til grunn i 1400 år.

Det bør vi også gjøre.

Erklæringen fra de franskboende luremuslimer innebærer ikke at muslimer i Frankrike har begått kollektiv apostasi. Den innebærer at de lurer de skitne vantro. Igjen. Når Macron fremstiller teologiske fakta feil, når han lar seg rundsnakke av muslimløgnere, da setter han republikken og dens skitne vantro befolkning i livsfare.

For muslimene i Frankrike og Europa for øvrig er avtalen kun et nytt stykke papir. Om det ikke var for at islam foreskriver tre steiner til formålet, kunne muslimene tørket seg bak med erklæringen. Så mye er den verdt.

Muslimer vet at sunna ikke tillater permanente avtaler med skitne vantro. De vet at koranen fritar muslimer fra ansvar for forpliktelser inngått i avtaler med skitne vantro. De vet at sunna tillater at midlertidige avtaler brytes idet avtalebruddet er fordelaktig for islam. De vet at Macron har latt seg lure.

Franskmenn flest er åpenbart mer oppegående enn Macron. i 2013 sa tre av fire franskmenn at islam er intolerant og uforenelig med verdiene som er republikkens fundament. Over halvparten mente at muslimer er fundamentalister «i sitt flertall» … (hvilket er bekreftet av muslimene selv).   62 prosent sa at de ikke lenger føler seg hjemme som før i sitt eget land. Dette var altså over to år før muslimterroren i 2015. I dag er franskmenn drittlei hele islamproblemet. Macron sitt tiltak er for lite for sent. Det hele ville vært latterlig, om det ikke var dødsens alvorlig.

Samtidig som Macron inngår en avtale med landets ledende taqiyya akrobater, stenger han ni moskeer. Av 2300. Hvis han tror landets muslimske gjester oppfører seg mindre islamsk av at ni menigheter må flytte fra en moske til et kjellerlokale, forstår han akkurat like lite som jeg mistenker. 80% av moskeene er saudisk finansierte, de øvrige av Tyrkia og Iran. Unntaksvis finnes moskeer tilhørende avvikersekter (størrelsesorden 1%), som ikke forkynner Muhammeds islam slik de foran nevnte gjør. Macron burde med andre ord stengt ca 2277 moskeer.

Europa har dårlig tid med å stenge invasjonsstyrkenes kommandosentraler og deportere de fiendtlig stridende, enten de strider med våpen, ord, penger eller demografi. Når islams selverklærte og pågående krig mot menneskeheten går over i en fase av mer regulær konvensjonell krigføring, vil dagens lavintensitets jihad allerede ha tatt og ødelagt hundretusener av liv i Europa. Hvor mange millioner av oss mener den europeiske politiske elite at det er akseptabelt å ofre?