Gi folket en koran før islam tar oss
Min holdning til islamproblemet er nettopp – at det er et problem. Dessverre er det en rekke aktører som med svært forskjellig motivasjon, arbeider for å promotere islam og islams doktrine overfor Norges ikkemuslimske befolkning. Ikke alle aktører gjør dette av ond hensikt. Noen synes å tro at islam er forenlig med vestlige frihetsverdier, og at ting går seg til om vi gir islam nok tid, og vi selv inntar en åpen og inkluderende holdning til islamproblemet.
Alt jeg kan om islam har jeg lært av Allah. Han har åpenbart for menneskeheten en koran. At denne koranen er så oppsiktvekkende utilstrekkelig i sine beskrivelser av hvordan mennesket skal innrette sin adferd her på jord for å komme til et bedre sted etter døden, er et problem som Allah har bøtt på ved å konstatere at Muhammed er det beste eksempel (33:21). Når man i dette livet stadig opplever at koranen ikke foreskriver for muslimen hvordan han skal løse de daglige problemstillinger og mellommenneskelige relasjoner, da skal muslimen se hen til hvordan Muhammed løste de utfordringer livet bød på. Dette oppsummeres greit i ett ord; Krumsabel. Hadithene og Siraen beskriver profetens uhyrlige adferd i detalj. Det er verdt å merke seg at historiene om profetens plyndringer, vold, voldtekt, undertrykkelse, snikmord, massedrap med mer ikke er skrevet av islamkritikere. Den bloddryppende sunnaen som beskriver verdens angivelig mest perfekte menneske er skrevet av islamfansen selv!
Det går dårlig for de islamske nasjoner. Degenererte underutviklede ustabile krigsherjede stater som ikke er i stand til å tilby innbyggerne en levestandard i nærheten av hva frie ikkemuslimske nasjoner kan. Dette til tross for at islam gjennom århundrene har hatt tilgang på den påstått «endelige og komplette veiledningen for alle aspekter av menneskelig liv – koranen». Når verken rike eller fattige islamske nasjoner evner å stokke beina på en måte som setter dem i stand til å bevege seg fremover, er det grunn til å se på årsaken – koranen. Især når vi i globaliseringens tidsalder ikke kan unngå stor spredning av folk med potensielt farlige holdninger fra disse dysfunksjonelle statene, inn i siviliserte velfungerende samfunn som åpenbart ikke vil kunne svelge uendelige mengder uintegrerbart menneskemateriale uten at det går ut over det siviliserte samfunnet sin evne til å fungere.
Det er følgelig påkrevet med et kritisk blikk på islams kilder for å avgjøre i hvilken grad islam har en berettiget plass i siviliserte samfunn. De fleste muslimske stemmer i offentligheten beskriver en helt annen form for islam enn den ideologien som manifesterer seg i liv og lære hos feks de gode muslimene i Den Islamske Stat. Hva kommer det av at to muslimer kan ha totalt forskjellige beskrivelser av den samme ideologien? For å forstå hvem som snakker sant og hvem som ikke gjør det, må vi gå til kildene. Vi må lese koran, sira og hadith. Den største svakheten ved islamdebatten i dag er at nesten ingen tør å bringe til torgs sannferdige argumenter basert på trilogien. Vi har massevis av eksempler på at muslimske samfunnsdebattanter (jihadister) samt deres norske klakører fremsetter grovt uriktige, forvrengte beskrivelser av islamsk lære, med et ikke ubetydelig innslag av direkte løgn. Denne tilnæringen er ikke egnet til å føre dialogen mellom muslimer og ikkemuslimer videre på et konstruktivt spor. Sannferdighet og oppriktighet fra begge parter er en forutsetning for fruktbar dialog. Dette er grunnen til at islamdebatten i Norge kun fungerer som en enveisdialog der muslimer teppebomber oss med falsk informasjon med medienes og politikernes velsignelse og velvillige medvirkning.
I det syvende århundre designet en mann ved navn Muhammed en ideologi i den hensikt å kontrollere primitive ørkenarabere gjennom terror og frykt. Ulempen er at konseptet fungerer utmerket også på primitive mennesker i vår tid. 1,6 milliarder mennesker er i vår tid disponert for å søke å drepe og undertrykke sine medmennesker med hjemmel i denne ideologien. Det er et problem.
Det første problemet som melder seg ved koranlesning er at den ikke er logisk sammensatt. Versene er ikke ordnet kronologisk etter åpenbaring. Kapitlene er stablet i rekkefølge basert på antall vers pr kapittel, med de lengste kapitlene først. En hver som studerer koranen vil undres over denne tilsynelatende åndsforlatte måten å ordne koranversene på. Men forklaringen er like enkel som islam er ondskap; Ved å ordne koranen kronologisk i samsvar med profetens biografi, trer budskapet i medinaperioden straks frem som meget mørkt og dystert. En korrekt kronologisk ordnet koran beviser at Muhammeds åpenbaringer er fremkommet som hjemler for Muhammeds egen agenda som besto i landeveisrøveri, plyndring, trusler, undertrykking, terror, mishandling, sexovergrep, slaveri, slavehandel, snikmord, massedrap etc. For muslimene selv så blir sorteringen av koranversene ett fett. De skal jo ikke forstå eller reflektere over innholdet likevel. Muslimer har jo uansett ingen rett til å endre på eller stille spørsmål ved innholdet i koranen. Gode muslimer skal kun pugge koranen og adlyde blindt de ordrer som kommer fra oven. Dersom stoffet i koranen var enklere tilgjengelig kunne man risikert at muslimene ville reflektere, og de kunne ha stilt – Allah forby – kritiske spørsmål. Det ville vært slutten på islam.
Koranen er et middelmådig litterært verk. Den er en av de dårligste bøker som noengang er skrevet. Koranen er i kronologisk orden lik en ikke særlig velskrevet blogg over Muhammeds gjøren og laden, der Allah kommer støttende med koranvers hver gang den gale despot kjører kamelen i grøfta. Koranen inneholder hundrevis av oppfordringer til hat og vold. En samling setninger i tilfeldig rekkefølge. Repetisjoner, selvmotsigelser og feil indikerer at det kort og godt ikke er noe guddommelig ved den.
Koranen er sammen med sunnaen det verktøyet som benyttes til å undertrykke og detaljstyre livene til muslimer så vel som ulykksalige ikkemuslimer bosatt på muslimskokkupert område. Mens noen hevder at islam allerede er i en sivilisasjonskrig mot menneskeheten, så er det andre som hevder tilstanden er såre vel, og at det ikke er grunn til bekymring over at ikkemuslimske land i tiltagende grad fylles opp av mennesker med en doktrine i bagasjen som tilsynelatende ikke er kompatibel med de verdier som våre siviliserte samfunn er bygget på. At samtlige islamske land i verden er etisk og verdimessig bankerott, i tillegg til helt eller delvis etnisk renset for alt annet enn muslimer, samt med unntak av oljestatene også økonomiske katastrofeområder – det levnes liten oppmerksomhet. Virkeligheten forteller oss at der hvor koranen danner grunnlag for styre og stell - der er det ufred, krig, fattigdom, elendighet samt brutal og brå død i varierte former. Koranen burde derfor utvilsomt bli lest av alle samfunnsengasjerte mennesker, som er opptatt av at vår sivilisasjon skal fortsette å være nettopp det.
Koranjippoet på Youngstorget
Christian Kjelstrup tok over som redaktør i Samtiden for en tid tilbake. Samtiden 1/2017 er hans første utgivelse. Den er viet til koranen, med artikler av så vel hardcore islamister som av norske islamapologeter. Og andre. Tidsskriftet får vi komme tilbake til, idet vi nå fokuserer på Kjelstrups samtidige koranpushing.
Ut i fra hva jeg kan observere om Kjelstrup kategoriserer jeg ham som en velmenende herre, uten destruktive hensikter. Dessverre utelukker ikke dette at konsekvensen av hans gjerning kan bli negative. Det er også et faktum at opptil flere av hans uttrykte oppfatninger av islam og koranen er direkte feilaktige, hvilket fører ham galt av sted – til feil konklusjon om islamproblemet. Dette gjør det nødvendig å korrigere Kjelstrups virkelighetsoppfatning, slik at han kan justere sin tilnærming til islamproblemet i sitt fremtidige virke.
Dessverre selger Kjelstrup kun Einar Berg sin forfalskede norskoversettelse. Einar Berg har begått en oversettelse som ikke reflekterer koranens sanne innhold. Walid Al-Kubaisi har betegnet Berg sin koranutgave som «forskjønnende på en rekke punkter». Det er diplomatisk uttrykt. Einar Berg har tatt seg flere grove kunstneriske friheter som medfører at sluttproduktet – som Kjelstrup selger – ikke speiler den koranen som Allah fikk formidlet til Muhammed, og som muslimene legger til grunn for sin utøvelse av islam. Derfor er det beklagelig at denne koranversjonen selges til nordmenn. At menigheter som feks Minhaj og ICC lager sine egne norskoversettelser er det beste bevis for at muslimene selv ikke anerkjenner godheten i Berg sin oversettelse. Og muslimene har utvilsomt rett i at Berg sin oversettelse ikke reflekterer Allah sin koranske befaling til muslimene.
Ett negativt særtrekk ved Einar Bergs koranversjon er at han konsekvent omtaler Allah som «Gud». Dette er en fornærmelse mot de kristnes Gud, som er en vesentlig mer anstendig fyr enn den gudeskikkelsen som manifesterer seg ut i fra islams hellige skrifter. Koranens innhold gjør det helt klart at Allah må være en tvers i gjennom bedervet karakter som på ingen måte fortjener å bli sammenlignet med de kristnes Gud.
I bua på Youngstorget hadde Kjelstrup også (til utstilling) Minhaj ul-Quran sin norske koranutgave, forfattet av løgneren Tahir ul-Qadri. Sistnevnte sier;
«Islamske lover som har kategoriske bevis fra Koranen og sunnah (profetisk praksis), kan ikke endres eller avskaffes av konsensus (ijma) eller analogi (qiyas). Nødvendigheten for konsensus og analogi oppstår ved tilfeller hvor Koranen eller profetisk praksis ikke har angitt direkte befalinger. I islamsk rettsvitenskap er Koranen kildegrunnlaget av høyeste orden, deretter sunnah, så konsensus og tilslutt analogi. Utvetydige befalinger fra Koranen og sunnah kan ikke under noen omstendigheter oppheves av konsensus eller analogi. På samme måte kan ikke en lærds mening gi grunnlag for opphevelse av Koranen og sunnahs befalinger.»
Av ul-Qadris utlegning kan vi slutte at verken kjetterske avvikermuslimer eller ikkemuslimske apologeter (herunder Einar Berg og Christian Kjelstrup) har rett til å fordreie meningsinnholdet i koranen. (Dog har onde luremuslimer stundom lov til dette – den muslimske taqiyyaløgnen). Alle muslimer vet dette. Mange muslimer lyver til de «vantro» om dette. Når Allah befaler muslimene å slakte ikkemuslimer inntil islam er enerådende, så er det nettopp dette Allah faktisk mener. Uansett om dette faktum er ubehagelig å ta inn over seg. Dette er et svært viktig poeng å ha med seg i møte med alle dem som forsøker å fremstille islam som et livssyn med kvaliteter som gjør islam praktiserbart innenfor de moralske rammene som opplysningstid, reformasjon og humanisme har definert for vestlige siviliserte samfunn.
Einar Berg sin forfalskning er for omfattende til at det er mulig å drøfte den her i detalj, men et blikk på vers 8:39 visualiserer hvor farlig Berg sin koran er. Verset er oversatt slik av Berg: «Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Gud! Men om de gir seg, så ser Gud visselig det de gjør». Her kan det synes som at muslimene kun skal kjempe en rettferdig kamp mot slemme busemenn som forfølger dem. Men dette er en grov faktafeil fra Berg. Engelske oversettelser varierer noe omkring hva som skal til for at muslimene skal la være å «bekjempe» oss. Sahih International sier for eksempel; «And fight them until there is no fitnah and [until] the religion, all of it, is for Allah. And if they cease - then indeed, Allah is Seeing of what they do». Se ymse andre oversettelser [her].
I «A word for word meaning of the Quran» vol 1 s 560 finner vi at Allahs egentlige befaling til muslimene er å drepe/slakte de vantro (qatilu). Allah beordrer med andre ord ikke noen politisk debatt. Vi skal slaktes inntil Allah hersker på jord. Mens ordet «bekjempe» kan tolkes mildt, feks agitasjon, politisk kamp etc, så er «slakt» et udiskutabelt uttrykk. Samtlige tilgjengelige nåtidige engelskoversettelser bruker ordet «fight». En må med andre ord ty til arabisk for å finne koranens sanne (onde) budskap.
Ibn Abbas, Abu Al-`Aliyah, Mujahid, Al-Hasan, Qatadah, Ar-Rabi` bin Anas, As-Suddi, Muqatil bin Hayyan og Zayd bin Aslam er blant de lærde som konstaterer at «fitnah», som normalt betegner uro, opposisjon mot islam, i dette verset også omfatter ordet «shirk» dvs å assosiere partnere til Gud (feks påstå at Jesus er guddommelig). Vers 8:39 er en universell tidløs blanco befaling om å utrydde og/eller slavebinde alle ikkemuslimer. Og verset er ikke alene om å være kompromissløst mot ikkemuslimer. Nok om Einar Bergs koranforfalskning.
Media har kastet seg over prosjektet til Kjelstrup i unison begeistring. Dessverre har det fremkommet informasjon fra Kjelstrup i denne sammenheng som behøver korrektiv.
Å lese koranen med et åpent sinn
Kjelstrup anfører til Aftenposten at nordmenn må lese koranen med et åpent sinn. Det gir dessverre ikke koranen anledning til. Vers 2:2 fastslår at det ikke er noen tvil om innholdet i koranen. Ves 5:101 forbyr å stille kritiske spørsmål til innholdet. Vers 5:48 forbyr å fravike innholdet i versene. Vers 6:55 fastslår at Allah har forklart, tolkning er et overgrep. Vers 6:114, 11:1, 22:16 og 41:3 understøtter at kreativ koranlesning er forbudt. Med hvilken rett går Kjelstrup i mot Allahs befalinger?
Sjefsislamist Basim Ghozlan i den beryktede terrorlistede Rabitamoskeen har konstatert at «Koranen ser vi som et direkte budskap fra Gud. Det er derfor ikke noen åpning for å kritisere Gud eller Koranen». Kjelstrup sitt utgangspunkt om at koranen må leses med et åpent sinn, fornektes med andre ord av en av Norges aller verste islamister. Siden jeg vet at Ghozlans standpunkt er i tråd med koranens befalinger, så må jeg nødvendigvis støtte Ghozlans konklusjon selv om det selvsagt hadde vært hyggelig om Kjelstrups visjon var mulig.
Om jihad
Kjelstrup anfører til NRK at «En av de vanligste misforståelsene knyttet til koranen er begrepet jihad, som brukes om religiøs streben eller anstrengelse, og sjelden blir brukt i betydningen krig». Dette er ikke riktig.
Det er ofte hensiktsmessig å søke i eldre skrifter, fordi nyere skrifter er forurenset av politisk korrekthet (løgn). I Hughes «A Dictionary of Islam» fra 1885 er Jihad forklart slik; «An effort, or a striving. A religious war with those who are unbelievers in the mission of Muhammad. It is an incumbent religious duty, established in the Qur’an and in the Traditions as a divine institution, and enjoined specially for the purpose of advancing Islam and of repelling evil from Muslims».
Overskriften på bok 52 i Bukhari sin hadithsamling er «Fighting for the cause of Allah (jihaad)». Det er verdt å merke seg at ingen av de 283 fortellingene i denne anerkjente hadithsamlingen omtaler fenomenet jihad som noe annet enn det å utøve vold for å fremme Allahs sak. Sharialoven «Reliance of the Traveller kapittel o9 omhandler hellig krig (Jihad). Alle paragrafene omhandler voldelig jihad. Koranen inneholder 164 vers om voldelig jihad mot ikkemuslimer. Koranen inneholder ingen vers som beskriver jihad som noe annet enn vold mot ikkemuslimer. Voldelig jihad utgjør 67 % av siraen, 31 % av trilogien og 24% av koranen fra Medinaperioden. Jeg har tidligere omtalt jihad i [denne artikkelen]. Dette er tilstrekkelig til å punktere Kjelstrups misforståelse omkring jihadbegrepet.
Om kontekst
Kjelstrup hevder i Frokost TV innslaget at koranen må sees i kontekst av den tid boken ble til. Problemet er bare at Allah mener motsatt; Koranen er bokstavelig, endelig, uforanderlig, feilfri, og gyldig i all tid. Kontekstanførsler benyttes normalt for å avskjære ubehagelige sannheter om koranens ondskap. Anførsler om kontekst kan imidlertid snus på hodet og brukes mot islam selv. Dersom det er slik at et ondt koranvers hevdes kun å ha begrenset gyldighet for eksempel i tilknytning til en konkret krigshandling (praktisk talt alle krigshandlinger var forøvrig initiert av Muhammed selv), så må det nødvendigvis være slik at et anført hyggelig koranvers også har et tolkningsrom begrenset til tid og sted der koranverset oppsto. Siden mange koranvers har en konkret kontekst – de oppstår når det passet Muhammed å få åpenbart et vers for å løse en konkret floke – så må muslimer nødvendigvis også la være å bruke koranen som generell guide for sin livsførsel. Kontekstargumentet innebærer at alle vers med unntak av de som er piratkopiert fra kristendom og jødedom, er bundet til en konkret hendelse og kan ikke anvendes som generelle anvisninger for muslimsk livsførsel, dersom muslimen skal la være å ta versene ut av den anførte kontekst. Slik blir mye av koranen annullert som religiøs rettesnor og degradert til en del av eventyrfortellingen om den historiske personen Muhammed. Jeg tror Kjelstrup må vente lenge før muslimene kunngjør en slik logisk degradering av koranens status.
Ekstranummer; TV2 sin husislamist Kadafi Zaman
På Frokost TV medvirker Zaman med påstand om at vi må få oss en «norsk» islam, i betydningen «noe mer sivilisert enn Muhammed sin islam». Dette er en luremuslim sitt spill for det vantro galleriet. Mehmet Görmez, leder for Tyrkias Direktorat for religiøse spørsmål, konstaterer at; «Land kan ikke ha sine egne versjoner av islam. Islam er universell, og dens kilder er klare». Tyrkeren er utvilsomt på linje med Allah. Det er ikke Zaman. Det er forøvrig et faktum at ingen av lovskolene åpner for noen moderat tolkning av islam i vår (ikke-muslimske) betydning av ordet moderat. Den der må du lenger ut på landet med Kadafi.
En bok av hat og intoleranse
Koranen må leses for det den er. Koranen inneholder 527 vers med intoleranse mot ikkemuslimer. Koranen inneholder 109 vers om vold mot ikkemuslimer. Allah har altså skjenket verden en bok full av hat, intoleranse og drapsbefalinger. Alt dette preger naturligvis muslimenes holdninger og adferd. Og det burde absolutt prege ikkemuslimers tilnærming til islam. Feilen som de fleste med judeokristen kulturbakgrunn gjør, er å forutsette at koranen har tilsvarende utgangspunkt som Bibelen; Respekt for menneskeverdet. De kristnes Gud ber mennesket gjøre mot andre som du vil de skal gjøre mot deg. Koranen inneholder ingen vers som befaler muslimer å være vennlige mot ikkemuslimer. Islam er den eneste av verdensreligionene som ikke har en «gylden regel». Allah har overhodet ingen sympati, medmenneskelighet eller barmhjertighet å avse til ikkemuslimer. Tvert i mot. Allah velger selv aktivt å forlede ikkemuslimene til vantro og helvete. At jeg ikke er muslim er ifølge Allah hans vilje. Du må aldri bedømme islam ut i fra hva du selv, basert på ditt eget anstendige livssyn, tror at en hver religion må være – bare fordi islam gjør hevd på å være en religion. Ingen universell lov sier at en religion må være «god».
Hadia Tajik har tidligere anført at vi bør gi ungdommen koraner. Dette er en svært god ide. Koranen er islams verste fiende. Det er gjennom denne at våre unge kan bryte gjennom den massive veggen av forvrengning, utelatelse, luremuslimspråk og direkte løgn som utgjør substansen i muslimers og apologeters forsvar av islam i det offentlige rom og på våre læresteder. Det er helt avgjørende for sivilisasjonens overlevelse at våre unge får lære seg hva som står i islams hellige skrifter.