Historien om de tre svar
Biografien til Muhammed er heller dårlig utstyrt med mirakler. Jesus var langt mer aktiv på mirakelfronten. Noe av det som muslimer liker å fremstille som mirakel er historien om de tre svar. Denne er nærmere omtalt i boken “Muhammed slik samtiden så ham” av Halvor Tjønn, side 49-50.
I Muhammeds tidlige forkynnelse i Mekka refererte han ofte til jødenes hellige skrifter. Muhammeds egen hedenske Quraysh stamme ville sette ham på plass ved å få ham til å motsi de jødiske hellige skrifter. Hedningene oppsøkte derfor jødene i Medina og fikk beskjed om de tre spørsmål de skulle stille Muhammed for å avgjøre om han var en profet:
Spørsmål 1 Hva skjedde med de unge menn som forsvant for lenge siden?
Spørsmål 2 var om den som reiste og nådde grensene for både øst og vest.
Spørsmål 3 Hva er ånd?
Muhammed lovte stammen svar den påfølgende dag, men det tok Allah to uker å åpenbare svar som skulle være av en slik kvalitet at Quraysh stammen skulle forstå at Muhammed faktisk var en profet. Koranen kapittel 18 ble da overbragt av engelen Gabriel, for å underbygge at Muhammed faktisk var en profet. «Jeg er en profet fordi Allah sier det. Beviset er disse koranversene som Allah har åpenbart for meg». Arabisk uslåelig logikk.
Muhammeds svar på spørsmål 1, var historien om de unge mennene som ble værende i en hule i 309 år.
Muhammeds svar på spørsmål 2 var en historie om Dhul-qarnayn som reiste over hele verden. Hvorvidt mannen faktisk nådde et punkt der øst møter vest, og hvordan det så ut der sa dessverre ikke historien noe om.
Muhammeds svar på spørsmål 3 er likevel utvilsomt det mest patetiske. Muhammed svarte at det er en sak for Allah, «dere har liten kunnskap om dette» konstaterte Muhammed.
Ja… kanskje det var derfor de ba den selverklærte profeten om å opplyse dem.
Etter at jødene hadde hjulpet araberne i Mekka med de tre spørsmål fikk koranen sine første negative vers om jøder, og verre skulle det bli. Før denne tid forsøkte Muhammed å overtale jødene til å konvertere frivillig til islam. Se koranen 27:76 og 27:80.
Muhammed hadde nå dokumentert et latterlig fravær av guddommelighet. Etter to ukers betenkningstid er det oppsiktsvekkende hvor dårlige svar han klarte å levere. Jødene som komponerte spørsmålene for Quraysh stammen hadde sagt at hvis Muhammed kunne besvare spørsmålene, så var han en profet. Muhammeds fremste biograf Ibn Ishaq har dokumentert at det ikke er snev av guddommelig klokskap i svarene fra Muhammed. En kunne utvilsomt fått minst like gode historier fortalt dersom en banket på hos et hvilket som helst galehus.
Muhammeds biografi forteller da også at Muhammeds egen stamme fortsatte å være «misunnelige og uforskammede» mot Muhammed også etter hans tre svar.