Imam Shah – En god muslim og en dårlig nordmann

Central Jamaat Ahle-Sunnat moskeen er et lite stykke Pakistan i Norge. Fravær av demokrati, avsky for norsk levesett, og med innslag av trusler, brutalitet og våpenbruk som vi normalt ikke forbinder med religiøse forsamlingslokaler i Norge. Gode muslimer med andre ord.

Bakgrunnen for de siste dagers rabalder omkring ett av islams brohoder i Norge er Imam Nehmat Ali Shah sin begeistring for morderen som ivaretok islams tarv på en i islamsk forstand fortjenestefull måte ved å skyte den moderate guvernør Taseer. Sistnevnte ønsket oppmyking i sivilisert retning av den pakistanske blasfemiloven. Slikt truer jo islams makt, og innebærer i seg selv frafall. Dermed var det kroken på døra for den sivilisert anlagte guvernøren.

Styret har fortsatt tillit til Shah, får vi vite. Selvfølgelig har de det. Han er jo en god muslim som sier og gjør akkurat det som gode muslimer skal gjøre; Han håndhever litt barbarisk ørkenlov på bakrommet og taler med to tunger til de vantro når kamera går. Islamsk erobringsstrategi av velkjent merke.

Shah får derfor fortsette sin muslimske illgjerning i Allahs hus. Det er ikke oppsiktsvekkende. Han forholder seg jo kun til islamsk lov. Hvordan skulle det gått dersom muslimer skulle forkastet sin elskede sharialov til fordel for humanistiske demokratiske sekulære menneskeskapte lover? Vi kunne risikere at alle mennesker fikk like rettigheter. Stikk i strid med Allahs befaling. Meg bekjent er det bare Ahmadiyyaene som har kommet på slike kjetterske tanker, og de utgjør bare 1 % av muslimene.

Riktignok må Shah beklage. Det gjør han på upåklagelig muslimsk vis. Kan det være at vi har avdekket hvor Støre har lært tåkepratet sitt? Nettavisen kan rapportere en fiffig variant av beklagelsen. Shah sier om sin deltagelse i demonstrasjonen til støtte for den gode muslimske morderen; «Det har skapt mye styr, og det må jeg beklage. Jeg kommer til å tenke nøye igjennom hvilke demonstrasjoner jeg skal delta på videre». Shah beklager at hans oppførsel har skapt oppstyr. Han beklager ikke oppførselen sin. Han beklager ikke de primitive holdningene sine. «Dersom min deltagelse har vært feil eller blitt tolket feil, beklager jeg det» sier han på NRK Dagsrevyen. Legg merke til at Shah slett ikke sier «Jeg beklager min egen oppførsel, jeg skal være snill gutt fra nå av». Han beklager bare det faktum at det ble baluba da de norske vantro hundene oppdaget hva han holdt på med. Den mannen er i sannhet en god muslim i ordets verste betydning.

Imam Shah hevder at «Alle skal følge loven slik den er der den er og ingen skal ta den i egne hender». Dette er i og for seg en korrekt beskrivelse av islamsk doktrine. Det han glemmer å legge til, er at alle gode muslimer har plikt til å arbeide for at loven i de vantros land blir shariakompatibel i så stor grad som mulig. Hvorfor tror du muslimer engasjerer seg i politikk? Det er neppe flere sykkelstier de brenner for. Når muslimene får det nødvendige flertall gjennom demografisk krigføring, endrer de loven slik at den blir shariakompatibel. Den som da sitter med skjegget i postkassa er de ignorante velmenende kristne og humanistiske vantro som slapp muslimene inn i landet, og ga dem borgerrettigheter. Når man følger en frihets- og demokratifiendtlig ideologi, bør ingen være overrasket over at vedkommende benytter de lovlige muligheter vi gir dem, til å ødelegge frihet og demokrati.

Akhtar Chaudry hevder at vi ikke lar oss lure av imamen. Joda. Vi har latt oss lure i alle år. Det er jo derfor de gode muslimer fortsetter å holde oss for narr. Bare det faktum at Shah har fått holde på i 25 år and still going strong beviser at ord har liten effekt mot gode muslimers destruktive islamske adferd.

Bakteppet i saken er den pakistanske blasfemiloven. Denne ble innført ved hjelp av Tahir ul-Qadri under Zia ul-Haqs styre. Ul-Qadri er den løgnaktige sjefen til luremuslimen Mehtab Afsar i Islamsk Råd. Loven regulerer hvorvidt muslimene skal ha lov til å slå i hjel en hver person som tøyser med tøyseprofeten deres.

I følge Dagbladet har Shah en eiendommelig oppfatning av den pakistanske blasfemiloven. Alternativt er han en gedigen luremuslim. Han sier; «Blasfemilovene er fredsbevarende [mer om dette nedenfor] og hindrer at jeg som muslim eller kristne eller jøder blir utsatt for ubegrunnet hets». Det høres jo veldig omtenksomt ut, dersom man ikke kjenner loven. Og det regner nok Shah med at de vantro hundene i Norge ikke gjør. Blasfemiloven det er snakk om, er Pakistan Penal Code kapittel 15, §§ 295 – 298C.  

Blasfemiloven beskytter islam, koranen, profeten og hans nærmeste. Den er ikke til for å beskytte fysiske personer som Shah, mot hets. Han lyver derfor til Dagbladet når han hevder at den pakistanske blasfemiloven beskytter ham mot hets. Videre lyver Shah når han sier at loven beskytter kristne og jøder.

PPC §§ 295 og 295A utgjør blasfemilovens opprinnelige innhold fra 1800-tallet. Teksten er en levning fra britenes kolonistyre. De ønsket ikke at effektene av Indias multikulturelle fargerike fellesskap skulle påvirke businessen i negativ grad, slik enhver multikultur som inkluderer ukulturen islam alltid gjør. Derfor disse bestemmelsene, som uten å diskriminere eller favorisere enkeltreligioner, inneholder straffebud mot den som «fornærmer» en hvilken som helst religion. Pakistanerne bygget sitt lovverk på loven de arvet av britene, men med viktige tillegg; PPC §§ 295 B og 295 C gir koranen og profeten en unik beskyttelse som ikke blir andre religioner til del. Heller ikke sharialoven byr på slik beskyttelse av (ikkemuslimske) personer som Shah påstår at ligger i PPC. Lovens innhold beviser rett og slett at imam Shah ikke snakker sant, når han skyver kristne og jøder foran seg som alibi for sin nidingsferd til hjemlandet.  

Det indiske subkontinent var et hyggelig sted før islam ankom. Muslimene slaktet hinduer i et omfang verden aldri har sett maken til. De etterlot seg berg av hodeskaller, tok millioner av slaver og la beslag på ufattelige rikdommer. Anslag på hinduistiske dødsofre for islam varierer fra 80 til 400 millioner mennesker. India var multireligiøst under britisk kolonistyre. Islam hadde ingen særskilt beskyttelse fremfor andre livssyn. Det endret seg som nevnt ovenfor, da muslimene fikk opprette staten Pakistan. Så fort islam fikk tøylene ble lovverket som de arvet av britene justert i shariakompatibel retning. Dette er nøyaktig det samme som muslimene vil gjøre her i Norge når de blir tallrike nok. PPC er delvis sharia. Dersom du synes PPC er ond så vit at ekte islamsk sharia er ondere.

Hvilket er skremmende nok når vi vet at flertallet av muslimene i Vesten ønsker at våre sekulære lover skal erstattes med sharialov, akkurat slik som imam Shah ønsker.

70 % av muslimene i den muslimske verden ønsker å gjøre sharia til landets lover.

77 % av danske muslimer vil ha shariastyrt Danmark.

40 % av britiske muslimer vil ha shariastyrt UK.

51 % av amerikanske muslimer vil ha shariastyrt USA.

65 % av muslimer i Europa mener sharia står over landets sekulære lover.  

Se forøvrig HRS.

Historien om PPC, som ble omgjort til en umenneskelig muslimsk lov så snart muslimene fikk makt til å gjøre det, er fasiten på vår egen undergang. Og imam Shah heier på den. Alle gode muslimer plikter å medvirke til å gjøre Vesten om til ekte islamske møkkhøl.

Når Shah sier at blasfemiparagrafene i PPC er fredsbevarende så har han etter muslimsk logikk rett i det. Når alle som opponerer mot islams doktrine er myrdet eller terrorisert til stillhet, så hersker det jo fred i muslimsk forstand. At denne freden innebærer fravær av fundamentale frihetsverdier affiserer ikke gode muslimer. Islam anerkjenner jo uansett ikke de frihetsverdier og menneskerettigheter som siviliserte mennesker ser på som selvfølgelige i Vesten. Vårt vestlige etiske begrepsapparat definerer «fred» helt forskjellig fra hvordan den muslimske undertrykkelses- og drapsideologiens definerer ordet. En kan si det slik; Islam betyr underkastelse, resultatet av underkastelse er fred, og betydningen av ordet fred er fraværet av ethvert uislamsk element.

«Fred – når all motstand mot islam er borte. Fred er det berre når islam herskar politisk og religiøst, og når islamske prinsipp er etablerte som landets lov». Hallgrim Berg, Demokrati eller islamisme, side 76.

«Muhammed forsto islam slik at fred inntrer når folk underkaster seg islam eller blir en religiøs minoritet som betaler skatt til muslimene». Walid al-Kubaisi i Hege Storhaugs bok Rundlurt side 139. Utsagnet sammenfaller godt med koranen 9:29.

Et annet fenomen vi merker oss ved Allahs utsendte medarbeider i Motzfeldts gate, er at han ikke snakker norsk. Han har spredd giften sin i Norge i 25 år og forstår noe norsk, men snakker via tolk. Akkurat som en annen god muslim vi vet om, Mulla Krekar. Vi noterer oss at integreringsiveren ikke er målbar blant høytstående representanter for Allahs utvalgte folk. Graden av kompetanse i norsk er parallell med graden av respekt for vår sivilisasjon. Men hvorfor i all verden skulle de ta seg bryderiet med å lære seg tilstrekkelig norsk til å føre en dialog? Skjeggefantene er her for å rive ned vår sivilisasjon. Når disse gutta overtar rattet, blir arabisk hovedmål og bokmål blir i beste fall valgfag. Sikkert til stor overraskelse for våre sosialistiske politikere.