Islamofobi – en oppkonstruert lidelse
Kritikk av islam stemples ofte som islamofobi og sidestilles med antisemittisme. Begrepet islamofobi antyder at slik kritikk er et uttrykk for ubegrunnet frykt – en angsttilstand. Hvorfor skal kritikk av islam diskrediteres på en måte som ikke rammer kritikk av andre religioner og politiske ideologier?
Noen forsøker å begrense kritikken mot islam som religion og som politisk ideologi. En populær metode er hyppig bruk av det manipulerende ordet islamofobi. Man går langt i å forsøke å redefinere våre verdier som rasistiske, fremmedfiendtlige eller fordomsfulle. Gjennom en kynisk og absurd konstruksjon antyder noen en slags sykdom dersom man ikke liker den religiøse og politiske doktrinen som vi kaller islam. Noen har misforstått.
Antisemittisme er en grunnløs fobi som retter seg direkte mot jøder, ikke mot jødiske skrifter eller jøders tanker, ord eller handlinger. Et menneske er aldri et problem, det er menneskets valg, i form av tanker, ord og handlinger som kan være problematiske. Mennesket bak ideologien skal vi alltid respektere, menneskets ideologi trenger vi ikke respektere. Det kan selvsagt være sårende at noen skiller mellom deg og ideologien din, men nærmere et prinsipp for sann toleranse kommer vi ikke. Mennesker skal vi aldri krenke, ideene deres skal ikke ha den samme beskyttelsen. Vi står alle fritt til å bekjenne oss til noe som andre tar sterkt avstand fra. Forholdet mellom Rødt og FrP er kanskje illustrerende?
En parallell til antisemittisme er muslimofobi. Begge er fordomsfulle ord som kan medføre en fordomsfull praksis og skal bekjempes på alle måter. Hvorfor benytter vi aldri ord som nazismofobi eller stalinismofobi? Innlysende nok fordi disse fascistiske ideologiene er kjent for sine totalitære og ensrettende mål og viljen til å begå grusomheter for å komme til den utopiske paradistilstanden. Det er sunn skepsis når man holder en armlengdes avstand til slike ideer. Det gir ingen mening å kalle en sunn skepsis til radikale ideer for en fobi.
Er det usunt å være skeptisk til islam?
Etter Ayatollah Khomeini og hans islamske revolusjon i Iran i 1979 har islam på ulike måter vist oss hva den kan være i ulike situasjoner. Vi må være ærlige nok til å innrømme at islam faktisk er hva islam viser seg å være i praksis. Summen av islam er alle de ulike måter som muslimer velger å uttrykke seg på, på godt og vondt. Vi må avvise den skamløse bruken av ordet islamofobi, som bare har til hensikt å stoppe den liberale utvekslingen av tanker rundt islam. Den frie diskursen kan bare være skadelig overfor tanker og ideer som ikke tåler dagens lys. Vestlige, liberale demokratiers positive styrke bunner utelukkende i ytringsfriheten, som gjør at hver enkelt borger kan være sin egen forsker i alle spørsmål som opptar ham. Ingen skal ha skyldfølelse for at de er skeptiske til en ideologi som har begått så mye terror som politisk islam. De troende muslimene som verken har støttet eller deltatt i terroren skal vi aldri anklage. Nei til muslimofobi!