Islams sanne ansikt

Ansettelsen av Leyla Hasic i IRN skal fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet kan NRK rapportere. 

At ansettelsen fremmer samhold blant muslimer er utvilsomt. Ansettelsen er et tydelig signal; Underkast dere den sanne tro, Muhammed sin versjon av islam. Den saudiskfinansierte onde læren som vi har tillatt muslimene å spre i Vesten i  over 40 år. Ingen muslim kan lenger inbille seg at Muhammad Usman Rana og Tariq Ramadan sine bedrag – Euroislam – er noe annet enn nettopp muslimske bedrag. Her og nå setter IRN skapet på plass. I det syvende århundre. Eventuelle løsslupne norske muslimer får med denne ansettelsen klar ordre om å innrette seg etter islams lære, og følge doktrinen i all dens umenneskelighet.  

Hvordan Hasic med sin middelalderske fremtoning skal kunne fremme muslimers tilhørighet til et samfunn som – i motsetning til islam – har beveget seg fremover de siste 1400 år, er vanskelig å se for seg. Shariauniformering er utelukkende egnet til å sementere den åpenbare kløften det er mellom siviliserte moderne samfunn og tilbakestående islamske samfunn. En spøkelseskladd i IRN er kun egnet til å markere at muslimer  ikke  hører til i et sivilisert samfunn – i den grad muslimen ønsker å anses som en god muslim.

Så var det dette med brobyggig. Dette fenomenet hører vi tidvis om når nordmenn skal tvinges til å integrere seg inn i islam. Problemet med brobyggingen er at den er dømt til å mislykkes; Brofundamentet må være trygt forankret. Vi bygger ikke en så viktig bro på sandgrunn. Den lærdommen har vi fra Det Gamle Testamentet. Islam, det norske moskemiljø og IRN er å sammenligne med kvikksand i så måte. Helt uegnet som fundament for noe brobyggingsprosjekt. Islam i den form Muhammed oppfant det, har lett gjenkjennelige fascistiske trekk; Forfølgelse, terror og utryddelse av «de andre» står sentralt i islams lære. Hvordan bygger man bro mellom to folk der det ene er programforpliktet til å eliminere motparten?

Det er umulig å bygge bro mellom siviliserte borgere i Norge og tilhengerne av en barbarisk dødskult, før muslimene inntar en ærlig posisjon om de observerbare hatefulle deler av koranen, om fraværet av medmenneskelighet i islam og om det gudspålagte hatet mot annerledes tenkende medmennesker.  Broen muslimene later som de vil bygge kan ikke ha enveiskjøring. Når brobyggeren Hasic ved sin uniformering tydelig markerer at hun ikke hører hjemme i Norge, er budskapet tydelig; Norsk  s k a l  forandre seg, Norge  s k a l  akseptere å underkaste seg islams ondskap. Det ser ut som muslimene - snarere enn å bygge bro - vil bygge et stupebrett for den vantro lemenflokken der den med Høyre sin velvillige veiledning strømmer ut i avgrunnen.

Islams sanne ansikt er tilslørt ondskap.