Justisdepartementet vil skjule egen politikk og islamistenes kravstorhet

SIAN er dessverre kommet bare et lite skritt nærmere oppklaringen av hva det er som foregår i Det Kongelige justis- og politidepartement – i samrøret mellom talspersoner for muslimske organisasjoner og departementet. Sivilombudsmannen har presset departementet til å grunngi hvorfor man ikke har tillagt hensynet til størst mulig offentlighet i forvaltningen. I et brev datert 5. juni går det klart fram at departementet helt bevisst hemmeligholder det som her har foregått av politiske grunner!

Departementet vil heller ikke offentliggjøre navn på personer som har vært sentrale i ”forhandlingene” mellom muslimer og departementets folk. Det heter i brevet:

Bakgrunnen for dette standpunkt er den erfaring vi har i forhold til høyreekstreme og innvandrervennlige miljøer i samfunnet. Ved å gi innsyn i enkeltnavn i denne sammenheng, mener Justisdepartementet at det kan lette utførelsen av eventuelle straffbare handlinger.

Ja, nettopp, når blant annet SIANs medlemmer får innsyn i de ekstreme islamforslagene som er fremmet i departementet av navngitte muslimer, så er det fare for at ”rasistene” i SIAN og andre høyreekstreme elementer, hvor nå de måtte være, vil angripe disse muslimene.

Samtidig lukker departementet øynene for det faktum at det er ikke muslimene som er i faresonen i Oslo – det er det islammotstanderne som er! Det har ikke minst undertegnede fått erfare.

I klagen fra SIAN ble det understreket hensynet til størst mulig åpenhet i forvaltningen, særlig knyttet til viktige samfunnsmessige spørsmål. Av den grunn, mente SIAN at det var nødvendig at folket fikk vite hva som foregikk på kammerset mellom muslimer og departementets politiske ledelse. Men departementet har funnet det viktigere å skjerme muslimene, deres forslag og departementets holdninger til det som kom fram.

I sannhet: Her er det skjellig grunn til mistanke om at departementet vil holde skjult noe som lovverket tydelig sier skal kunne offentliggjøres.

Det er ganske så hårreisende det departementet skriver:

Hovedhensynet som klager (SIAN) anførte i sin klage datert 15. november 20008, er hensynet til størst mulig åpenhet i forvaltningen, særlig i saker knyttet til viktige samfunnsmessige spørsmål. Dette er et viktig hensyn, men på den annen side er det også viktig for et forvaltningsorgan å ha gode og åpne interne prosesser som skal danne grunnlag for vedtak eller, som i dette tilfellet, være et grunnlag for den løpende politikkutforming. Innsyn i dokumenter av denne type vil kunne vanskeliggjøre dialogen og innholdet i slike møter, noe som igjen vil kunne gjøre vedtaksgrunnlaget mangelfullt og dermed også skade etterfølgende politiske prosesser. For eksempel kan offentliggjøring av interne vurderinger forut for endelig vedtak eller politiske prosesser virke negativt inn.

Som nevnt i vårt svar datert 24. mars 2009 fører en begjæring om innsyn i interne dokumenter til en avveiing mellom hensynet til størst mulig offentlighet og hensynet til en god og grundig saksbehandling/prosess. Etter en helhetsvurdering mener Justisdepartementet i dette tilfelle, at hensynet til gode interne prosesser måtte veie tyngre enn hensynet til størst mulig åpenhet i forvaltningen.

Det som her sies i klartekst er kort og godt: Hensynet til at islamistene skal få fremmet sine krav uten innsigelser fra blant annet SIAN, og av hensyn til gode islamiseringsprosesser i vårt land, veier tyngre enn krav fra de som motsetter seg slike prosesser.

Skremmende, men siste ord i saken er ennå ikke sagt.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder