Muslimer skaper ufred også i Norge
Det kan knapt nok vises til ett eneste demokratisk land med innvandring av muslimer – hvor det ikke har endt opp med splittelse og krig. Over alt går mønsteret igjen. Så lenge muslimene er få innordner de seg – dermed utgjør de ingen problemer for samfunnet. Jo større flokken blir desto mer særbehandling kreves. Det ene demokratiske samfunnet etter det andre underkaster seg ofte muslimenes forlangende. De fleste politikere kvier seg for å sette foten ned overfor muslimenes krav. Muslimene gjør det klart: Enten imøtekommes våre krav, som er rettmessige i henhold til vår religion, eller det blir krig. Dermed oppstår ufred. Denne situasjonen har nå også kommet til Norge.
Fredag (etter fredagsbønnen) og lørdag ettermiddag har muslimer planlagt to demonstrasjoner som kan komme ut av kontroll. Flaggbrenning, hærverk, vold og andre kriminelle handlinger, kan politiet ikke se bort fra.
Hvorfor dette voldsomme raseriet? Denne gangen er det ikke en karikaturtegning av Muhammed med en bombe i turbanen som er årsaken – nå er det Dagbladet som har gjengitt en tegning der profeten Muhammed fremstilles som en gris. Muslimene krever ikke bare at Dagbladet skal beklage – kravet er at redaktøren skal også straffeforfølges.
Dersom man mener at det som er kommet på trykk i en avis er i strid med straffeloven, kan det reises sak – enten i form av en anmeldelse til politiet – eller det kan reises sivilt søksmål. For øvrig er det slik at ytingsfrihetens vide rammer er fastslått i lovgivningen. Selv Islamsk råd Norge anerkjenner ytringsfriheten innenfor lovens rammer. Under demonstrasjonene i 2006 i forbindelse med karikaturtegningene av Muhammed i Jyllandsposten, ga imidlertid stormuftien av Jerusalem utrykk for at profeten står over ytringsfriheten.
”Grisetegningen” denne gang har fremkalt den rene åndenød hos muslimene. De er angivelig blitt krenket, de er blitt såret, hånet, mobbet og diskriminert. Ytringsfriheten er misbrukt. Det bør imidlertid være en enkel sak for muslimske ledere å få et tilsvar i avisene så vel som i media for øvrig. Det vil være fullt mulig å fortelle det norske folk om Muhammed som den store etiske veileder for 1,5 milliarder muslimer. Profeten var, ifølge muslimene, det ufeilbarlige og gode menneske som bare var snill og rettferdig.
Hvorfor foretrekker ikke muslimene samtale og dialog, diksjon og kontradiksjon framfor gatens parlament? Hvorfor velger de voldelige demonstrasjoner der de brenner flagg, knuser vinduer, velter biler og utviser en kriminell atferd?
Forklaringen er enkel – de tør ikke, vil ikke og kan ikke møte til debatt f. eks. på TV der de vil bli stilt ansikt til ansikt med sannheten. Det er historisk udiskutabelt at Muhammed var en pedofil sexovergriper, morder, karavanrøver, slavehandler og krigsforbryter som slaktet mennesker som ikke ville underkaste seg islam.
Det som kjennetegner ledere i totalitære politiske systemer, er ingen spørsmål, ingen diskusjon, ingen opposisjon tåles. Muslimene velger hyling og skriking, skadeverk trusler og voldsutøvelse for å skremme fiendene, de vantro, til taushet. Med kniven høyt hevet lyder brølene: Vi ofrer livet – ingen skal fornærme vår profet!
Men dette er bare begynnelsen. Neste blir krav om at ingen skal ha lov til å ”krenke vår religion”. Det er ingen lysning å spore, for i FN arbeides det med et dekret som stempler enhver islamkritikk som rasisme.
Når kommer våre politikere på banen – når det er for sent?
Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
leder