Noe skjellsettende må skje før politikerne endrer kurs

Ifølge Wikipedia var Stopp Innvandringen et norsk innvandrerfiendtlig politisk parti, ledet av Jack Erik Kjuus som stilte til valg for første gang i 1989. Partiet ble aldri særlig stort og fikk ingen av sine medlemmer inn på Stortinget, men i 1991 fikk Frank Hove nok oppslutning til at han ble innvalgt i bystyret i Drammen. Han ble gjenvalgt i 1995, og da Kjuus valgte å slå partiet sammen med sitt andre parti Hjelp de fremmede hjem ellers mister vi landet vårt til Hvit Valgallianse, valgte Hove å fortsette under navnet Stopp Innvandringen. I 1997 valgte han imidlertid å stille på Fedrelandspartiets liste, men ble ikke valgt.

Partiet hadde en sak på partiprogrammet: Å stimulere innvandrere og flyktninger til å returnere til sitt opprinelsesland, og om nødvendig sende dem ut med makt. Partiet brukte parolen «Norge for nordmenn» foran valget i 1989.

Høsten 1991 stilte partiet sine kandidater til disposisjon for Fedrelandspartiet (sammen med Nasjonaldemokratene og Arne Myrdals nystiftede Norge Mot Innvandring). Hensikten med denne sammenslåingen var ønsket om å samle nok stemmer til å få inn en representant på Stortingsvalget ved valget i 1993. Arne Myrdal ble satt opp som stortingskandidat for Fedrelandspartiet i Oslo. Myrdal mente de helt sikkert ville få inn noen representanter på Stortinget og holdt frem den franske nasjonalisten Le Pens suksess i Frankrike som inspirasjonskilde.

Tross for en rekke personer og partier som flagget «mot fremmedkulturell innvandring», lyktes det ikke å bli representert på Stortinget. Det ble Fremskrittspartiet som tok opp i seg noe av det nasjonalistene brant for. Partiet Demokratene til Vidar Kleppe klarte heller ikke å samle folkets motstandere av innvandrings- og asylpolitikken.  Man kan trygt si at folket har villet det annerledes – de gamle politiske partiene har mer eller mindre fått folkets tillit ved valg etter valg. Men så spørs det da om vi kan si det samme som norsk-irakeren Walid al-Kubaisi  skrev etter at islamske partier hadde seiret ved valgene i Midtøsten: Folket kan ta feil!

I april 2000 markerte ca. 200 personer sin motstand mot islamske bønnerop i Oslo. Året før hadde 3000 islamister demonstrert på Karl Johan med krav om forfatteren Salman Rushdies hode på et fat. Siden kom Forum mot islamisering og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), men heller ikke disse sammenslutningene er blitt organisasjoner med titusener medlemmer.  Dette skjer til tross for at ca. halvparten av Norges befolkning er enig med SIAN.

Målinger IMDI gjorde for ca 2 år siden viste at 25% av Norges befolkning var sterkt enige i de samme synspunktene SIAN står for og 25% var enige. Det vil si at SIAN i følge IMDI i prinsippet har støtte i 50% av befolkningen.

I løpet av de siste halvåret har islamistene selv i betydelig grad gjort SIANs argumenter adekvate. Det at nå folk stort sett daglig får visualisert at SIANs argumenter er valide - styrker i betydelig grad SIAN. Det er ikke tvil om at FREMTIDEN HØRER SIAN TIL, men en skjellsettende endring må skje  før stortingsflertallet tar innover seg at islamiseringen må stoppes.

De  av multikulturalistenes  omtalte radikale islamistiske gruppers uakseptable aktiviteter –  viser imidlertid islams sanne ansikt – som trolig tusener av  «gode muslimer»  i dette landet har sympati for. Jo mere hat mot jøder, jo flere trusler mot «de vantro», med flere islamske aksjoner der Karl Johan ser ut som en krigssone, skoler som overtas av islamsk ideologi, jo flere ganger bysten av Trygve Lie på Furuset veltes av islamister, alt mens et utall aksjoner viser hengivenhet overfor Muhammed og hat mot USA og deres allierte, mens 200.000 muslimer krever respekt for det islamske barbari – når alt dette og mere til eksploderer i et politisk ustoppelig crescendo – da vil våre politikere få åndenød – da vil de rope ut i fortvilelse: Det var ikke dette vi mente med  Det nye Norge!

Randi Halhjem advarte for 12 år siden.  

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

leder