På vei tilbake til middelalderen

I de muslimske stater er det Allah, profeten, mullaene og imamene som styrer det politiske liv. Går man noen hundre år tilbake i Norgeshistorien, vil man se hvordan det religiøse ”forstanderskap” hadde den totale politiske makt. Et aspekt er også at pavemakten var overordnet konge og keiser – ingen konge kunne krones uten pavens godkjennelse.

Etter som folkeopplysningen økte, og som følge av at presteskapet på religiøst grunnlag påla menneskene de mest horrible forordninger, for derved å øke egen maktposisjon, tok folket til motmæle.

Fra 1700-tallet og fram til i dag ble kirkenes politiske makt gradvis redusert – presteskapet ble drevet fra skanse til skanse. Det ble en slags konsensus om at Kirken skulle ta seg av menneskelivets åndelige og religiøse dimensjon, mens politikerne skulle ta seg av de verdslige oppgaver. Men nå krever islam politisk makt også her i landet. Kirken vil på sin side, i samarbeid med muslimene, forsøke å gjenerobre tapte skanser. Også andre religiøse trossamfunn og Human-Etisk Forbund slenger seg på lasset.

I en felles henvendelse kreves at regjeringen nedsetter et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal utarbeide en såkalt ”helhetlig religionspolitikk”. Den skjulte agenda er imidlertid her ikke til å ta feil av – de religiøse vil ha mer makt i det offentlige rom og flere penger fra statskassa. I dette kravet står islam, Kirken, andre religiøse trossamfunn og Human-Etisk Forbund skulder ved skulder.

Bedre hadde det vært om regjeringen, uten noen kommisjon, hadde sendt krav tilbake at nå må religionsutøvelse som står i motstrid til menneskerettighetene og norsk lov opphøre. Det gjelder særlig:

• Religiøs hjernevasking og indoktrinering av mindreårige.
• Religionsrasismen der ekteskap forbys mellom f. eks muslimer og kristne.
• Grove overgrep mot små barn (jenter og gutter) knyttet til rituell omskjæring.
• Segregering på religiøst grunnlag.
• Muslimenes religiøse lovbok, Koranen, hvis budskap er uforenlig med norsk lov og Menneskerettighetene.

Henvendelsen fra de religiøse koryfeer har en skremmende undertone: Politikere har ikke greie på religionenes behov. Det sies rett ut at Regjeringen har ikke hatt tilstrekkelig ”prinsipiell tankekraft”.

Med religionenes innflytelse og makt over det politiske liv er vi på vei tilbake til middelalderen. De islamske staters krav er at Menneskerettighetene må tolkes i lys av sharia.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder