Ikke alle har gitt opp kampen. Noen få kjemper videre. Her er to av dem - den legendariske motstandsmannen Erik Gjems-Onstad til høyre - her sammen med leder av SIAN, Arne Tumyr.
Politikere håndterer islam som råttent egg!
Bare en storm fra folket av samme kraft som hindret hijab i politiet, kan få politikerne til å snu om og vende seg mot islamiseringen av vårt land. Så lenge stortingsflertallet, regjeringen – og opposisjonspolitikerne med – vurderer islam som en religion som er underlagt prinsippene om religionsfrihet – er det fritt fram for utbredelse av brutale politiske islam i Norge. Ingen politikere tør å ta denne debatten – i stedet velger de å behandle islam som et råttent egg – dette til tross for at de vet at knuser de denne stinkende muhammedanske samfunnsmodell – vil det lukte vondt. Politikerne tør ikke knuse egget – de frykter at tar de konfrontasjonen vil islamister og multikulti-eliten beskylde dem for diskriminering, rasisme og det som verre er – som igjen kan ødelegge deres politiske karriere.
Disse politikerne som i sitt lønnkammer ser at dette bærer galt av sted, må nemlig konstatere at det lovforberedende embetsverket og hele den norske kultureliten vurderer islam – ikke det som islam i virkeligheten er – en ond politisk bevegelse. Fullstendig feilaktig verdsettes denne arabiske politiske, kulturelle og religiøse ukultur som en religion likestilt med bl. a. kristendommen. Samme holdning gjør seg gjeldende innen hele det vestlige politiske miljø – med få unntak som bl. a. Geert Wilders. FN arbeider nå for at kritikk av islam er å betrakte som rasisme. Alt dette betyr at også norske stortingsrepresentanter som gjerne vil bli gjenvalgt, betrakter kamp mot islam som politisk harakiri. Men samtidig er det klart at den etniske europeer – innbefattet Ola og Kari nordmann – betrakter islam som en fare for vår sivilisasjon. Våre politiske ledere er på kollisjonskurs mot folket.
Vi drømmer om den dagen da Fremskrittspartiets stortingsgruppe beslutter å gå massivt ut mot Koranen, sharialovgivningen, hadith-direktivene – mot den islamske totalitære ideologi – og det barbariske politiske tyranni som hersker i de islamske stater. Utrolig nok er dette islamske styresett mer eller mindre ønsket av imamer og islamske ledere også her i landet. Den dagen FrP bestemmer seg for å avdekke islams sanne ansikt, og går inn i valgkampen i den hensikt å redde landet og demokratiet for nordmenn, vil partiet trolig få rent flertall. Men dessverre: Vi frykter at også FrP viker tilbake for å ta denne konfrontasjonen, for partiet har så mange hensyn å ta.
Det er intet mindre enn patetisk når Kristin Halvorsen med referanse til lovavdelingen i justisdepartementet sier at et lovforbud mot hijab vil være i strid med religionsfriheten, diskriminerende og ”dermed i strid med menneskerettighetene”.
Hijab har intet med religionsfrihet å gjøre. Det politiske demonstrasjonsplagget markerer bl. a. ja til steining av kvinner, nei til religionsfrihet, nei til demokratiet , nei til menneskerettighetene og nei til integrering i det norske samfunn. Hijab signaliserer religionsrasisme og segregering. ”De rene” hijab-uniformerte kvinner vil muslimske menn aldri voldta – det er forbeholdt de ”norske horene” som med sine uislamske klær ber om å bli voldtatt.
Når våre politiske myndigheter sier ja til bruk av hijab i det offentlige rom, åpner de også for stadig sterkere motsetninger mellom muhammedanere og nordmenn, slik vi tilsvarende har sett i en rekke andre vestlige land.
Hvordan kan juristene i justisdepartementets lovavdeling være blinde og døve for utviklingen i Kosovo, i Libanon, i Tyskland, Frankrike og i mange andre land – der den samme muslimske fiendtlighet til det eksisterende vestlige samfunn – truer med å destabilisere selve grunnverdiene i det humane fellesskap? Justisdepartementet og politikerne snakker om noe helt annet enn det saken dreier seg om – nemlig å bevare og verne om demokratiet, fred og frihet.
Da Hitler-diktaturet var under oppbygging i Tyskland i 1930-årene, var det mange i Norge som fremhevet det positive som skjedde i dette landet – autostrada-nettet ble bygget ut og Hitler fremmet en positiv familiepolitikk.
Hvor er lovavdelingen i departementet når ekspertene der får seg til å skrive: ”En forutsetning for å vurdere et forbud mot bruk av hijab i skolen opp mot religionsfriheten er at bruken av hijab må anses som en form for religionsutøvelse. Etter vårt syn er det neppe tvilsomt at denne forutsetningen er oppfylt dersom en kvinne bruker hijab på grunn av sin muslimske tro.”
Nei, kjære jurister i justisdepartemenets lovavdeling, bruken av hijab i skolen er så visst ingen form for religionsutøvelse, det er en markering av at politisk islam skal prege det norske samfunn. Her legges det opp til splittelse og apartheid-holdninger mellom folkegrupper.
Om ikke noe drastisk skjer der mange nok politikere med sann opplysning og med folket i ryggen – knuser det stinkende politiske egget – er en fremtidig borgerkrig uunngåelig.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder