Seksuallivet til muslimsk ungdom forkrøples

Tanker fra moskebenken

SIAN har vært på sin første holmgang i en moské. Dette skjedde i moskeen i Enebakkveien 31 i Oslo den 20. juli 2013. Etter å ha fått førstehåndsinnføring i Minhaj-ul-Quran sitt verdensbilde står man tenksom tilbake. Mener de det de sier?

Yousef Assiidiq hevder i Dagsavisen.no at homofili er helt ok. Det synes å være i utakt med 1,5 milliard muslimer.  Han sier:

“Jeg mener at folk må få forelske seg i hvem de måtte ønske, uansett kjønn. Hvem man ønsker å dele livet sitt med er ikke noe andre har noe med. Så lenge jeg får lov til å leve livet mitt slik jeg føler er rett, så skal andre få lov til å gjøre det samme. Det er ikke min plass å definere hva som er rett og galt for andre, like lite som det er andres plass å definere hva som er rett og galt for meg.”

Dette er bent frem humanistiske tanker som på ingen måte ligner på den læren vi hører fra muslimske imamer verden over. Dødsstraff praktiseres for homofili blant annet i Iran. Er Minhaj-ul-Quran i gang med å reformere Islam til å bli en mer moderne og sivilisert religion?

Dersom du kikker på nettsidene til Minhaj-ul-Quran vil du kunne konstatere at de gir uttrykk for at de har holdninger som er mer menneskevennlige enn det som er gjeldende hos lederskapet i de muslimske land.

Muslimer har en gudegitt rett til å lyve til de vantro når det tjener Islam. Jeg håper ikke det er dette som er arbeidsmetodikken til Minhaj-ul-Quran. Verden trenger muslimer som ser behover for mennesklig sivilisert adferd i en moderne verden. Islams antikverte 1400 år gammel morallære, sedvaner og rettspraksis er neppe endret over natten. Vi vet jo ikke sikkert, for ingen av våre regjerende folkevalgte har hatt ryggrad til å prøve.

I moderne vestlige samfunn tillater staten at hvert individ lever sitt privatliv slik han/hun ønsker. Politiske ideologer eller religiøse grupper forsøker ikke å presse sine ideer på enkeltindividet med vold. I de samfunn som er styrt etter islams lære er derimot ikke troen en privatsak, og den islamske staten tvinger individet til å innrette livet sitt slik imamene finner best.  Det innebærer å ikke kjøre bil hvis man er født med feil kjønn, ikke gå utendørs uten mannlig slektning, ha på hijab, ikke gifte seg med vantro, ikke snakke stygt om profeten, ikke høre på musikk, etc etc.  Veien til galgen er kort i disse stater.

Seksuallivet til muslimer forkrøples ved at guttene ikke får lov å se på jentene, som er tildekket. Hvordan jentenes seksualliv forkrøples er det ingen som bryr seg om. Når gutta kommer i en alder hvor hormonene bobler, resulterer dette i adferdsproblemer. Et av problemene er alle overfallsvoldtektene vi opplever, der gjerningsmannen ikke har vokst opp med en normal holdning til seksualitet fordi han dessverre er muslim. Jenter som anmelder voldtekt blir straffet for sex utenfor ekteskap. Dersom en muslimsk jente skulle være så uheldig å bli sett på av en gutt, eller Allah forby; se på en gutt, blir hun straks halalslaktet av familien, som må gjenopprette “æren”.

Av de tingene som viser at Minhaj-ul-Quran har en lang vei å gå er det interne fiendeskapet mellom forskjellige islamske grupperinger eller trosretninger. Eksempelvis er Ahmadiyyaene på Furuset av mange muslimer betraktet som vantro som skal steke i helvetes pøler sammen med oss i SIAN.

Islam betyr fred sa Minja-ul-Quran leder Ahmad Noor i nrk.no nylig. Ifølge kilder på nett betyr islam underkastelse og overgivelse. En fred basert på underkastelse er ingen god fred. Fred i frihet er den eneste akseptable fred.  Herunder religionsfrihet.

Fred er vel det siste et vestlig menneske forbinder med Islam, basert på tilstanden i de fleste av nasjonene som styres etter islamske prinsipper.  Likevel ble fredspåstanden fremsatt av flere av medlemmene i moskemøtet. For min del er det likegyldig hva ordet Islam betyr. Jeg er mer opptatt av hva normale oppegående mennesker assosierer ordet Islam med. Jeg tror ikke det er “fred”.  Hvis Islam er fredens religion; hvorfor er ikke muslimer i stand til å holde fred med hverandre engang?  De aller fleste ofte for Islams terror er muslimer med “feil” trosretning.  Hvorfor dreper de hverandre i Syria, Irak, Pakistan og Afghanistan? Har ikke begge sider i konflikten imamer som kan minne de stridende på at Islam er fredens og ikke krigens religion?

Etter mitt syn har Minhaj-ul-Quran en betydelig større jobb med å overbevise sine muslimske brødre om at Islam trenger reform, enn å overbevise SIAN. Vi vantro vet allerede at det Islam som praktiseres i den muslimsk styrte del av verden er menneskefiendlig og overmodent for reform. Vi venter spent på om Minhaj-ul-Quran sine bestrebelser kan bære frukter i form av en reforering av Islam til et livssyn som ligger nærmere de humanistiske grunnprinsipper og FNs menneskerettigheter enn det Islam vi daglig får stifte bekjentskap med gjennom nedslående nyhetssendinger på de frie medier som ikke er styrt og sensurert av den politisk korrekte eliten.

I samtaler etter møtet opplevde jeg høflige, intelligente glødende engasjerte kvinnelige medlemmer som jeg gjerne skulle hatt mer tid til å diskutere med. Disse jentene kan komme godt med i en påkrevet hovedrengjøring i Islams hus.

 Lars Thorsen