Shariavennlig dom i hijabsaken

Da Charlotte bestemte seg for å slutte å være nordmann, og bli god muslim, valgte hun navnet Malika. Malik er engelen som tar seg av den daglige drift i Helvete og påser at alle de vantro og alle de muslimske kvinnene som opptar plassene i helvete, har det ordentlig jævlig. Muhammed hadde nemlig observert (sannsynligvis på på sin nattlige flytur [link] ), at Helvete hovedsaklig var befolket med kvinner [Hadith]. Kvinnen er i islam ansett som så mindreverdig at hun annullerer bønnen dersom hun (i likhet med esler og hunder) passerer den bedende mannen [hadith]. Muhammed konstaterer at kvinner er mindreverdige, at de er notorisk dårlige muslimer, og at de aller fleste av dem vil havne i helvete. Hva som er plussiden i Malikas regnestykke, skulle vært interessant å vite. En kvinne kommer kun til Paradis dersom mannen er fornøyd med henne. Kanskje er det derfor Malika valgte sin form for jihad mot Norge, da hun begikk provokasjonen i frisørsalongen.  Men provokasjonen er bare en digresjon. Det vesentlige poenget er hvor vidt tilsløringen er en religiøs eller politisk handling.

Charlotte uttaler til avisen at «Jeg har opplevd rasisme og diskriminering før, små blikk og slikt, man aldri så tydelig og klart sagt i ansiktet mitt. Det gjorde vondt på mange måter, jeg følte meg liten, dum, ikke inkludert, vondt. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor et skjerf på hodet gjorde dette».

Jeg skal være behjelpelig med å oppklare disse vonde følelsene for Charlotte:

Du opplever ikke rasisme, du er etnisk norsk av rase. Det er årsaken til at tingrettsdommen ikke definerer Hodnes adferd som rasisme. Get over it. Du er liten fordi du har valgt å bli en muslimsk kvinne. Det er Allah og Muhammed som har degradert muslimaer til å være mindreverdige. Følelsen av å være dum, kan skyldes at du faktisk  e r  dum ref forrige setning. At du ikke er inkludert skyldes at du har meldt deg ut av det norske fellesskapet, og inn i en sekt som segregerer seg selv fra sivilisasjonen, som anses «de andre» som undermennesker - skitne kreaturer som du ikke skal omgås på like vilkår. Det er muslimene som oppretter parallellsamfunn og som forakter og distanserer seg fra «de andre». Da blir det feil å uffe seg over konsekvensen, når du selv tilhører herrefolket. Det du betegner som «skjerf på hodet» er shariauniform. Dersom du virkelig mener at skjerfet bare er et skjerf, underbygger anførselen din at du faktisk er dum. Gratulerer, du har blitt en god muslim.

Gode muslimer forakter nordmenn og norske verdier. De elsker det Allah elsker (jihad) og hater det Allah hater (oss). Da Charlotte ble Malika frasa hun seg et hvert krav på respekt fra gode nordmenn fordi hun frivillig meldte seg inn i en kult som har avvikling av Norge og drap og/eller undertrykkelse på norsk befolkning som overordnet formål.

Å uttrykke motvilje eller avsky for en slik ideologi og for enhver som aktivt promoterer ideologien – feks ved å frivillig velge å bære dens uniform, kan aldri være feil. Her må skytes inn at et stort antall muslimske kvinner bærer shariauniform av tvang. Disse er ofre for islam og bør ikke trakasseres.

Hijab er en politisk uniform. Den er et symbol på uvitenhet og bakstreverskhet, apartheid, undertrykkelse og umenneskelighet – islam. Den var ikke i vanlig bruk før islam ble re-politisert av bl.a det islamske brorskap og Khomeini. (Islam ble en politisk ideologi fordi det passet Muhammeds politiske ambisjoner, iverksatt fra 622). Klesplagget er således et sterkt signal om at vedkommende som bærer det først og fremst er tilhenger av den undertrykkende ideologien islam. Shariauniformen markerer at den arme kvinnen er underkastet islam. Shariauniform - tilsløring uansett plaggets benevning og tilsløringsgrad – markerer at kvinnen tilhører de muslimske overmenneskene, og er ulovlig å tilnærme seg for ikkemuslimer/undermennesker. Uniformen signaliserer at kvinnen er «ærbar», tilhører en muslim, og kan derfor ikke voldtas av de øvrige muslimske seksualpredatorer. Det kan derimot alle de vantro damene. Jeg kan forstå den praktiske nytten plagget gir muslimene i prosessen med å sortere hvilke kvinner som er undermennesker og således kan voldtas, men dette er strengt tatt ikke et vektig argument i en vestlig rettsstat.

Vi kan ikke endre på de gode muslimenes nedrige menneskesyn men vi kan endre på deres rett til å signalisere det i offentligheten. Norge er fortsatt en siviliasjon, og toleranse overfor markørene til erobrerkulten islam bør ikke tolereres i norsk offentlighet.  

Norsk rett er forutsatt å legge premissene for fortsatt eksistens av norsk sivilisasjon. Den jobben sviktet dommerne i denne saken, i det de unnlot å drøfte det helt sentrale spørsmålet om sløret er uttrykk for politikk eller religion. Slik sett har dommerne i Jæren begått et svik mot den rettsstaten de er satt til å tjene og opprettholde.  

Dommen drøfter overhodet ikke det politiske aspektet til tross for at det utgjør brorparten av den islamske doktrine. Dommen lyder;

«Retten er ikke i tvil om at forholdet rammes av straffeloven § 186 første ledd bokstav b, som setter forbud mot diskriminering som nevnt på grunn av en persons religion. Etter rettens mening kan det ikke være tvil om at hijab er et uttrykk for religion, og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som velger å bære plagget».

Ikke ett eneste ord om sakens fakta, ei heller bevisbedømmelse av islams politiske aspekter. Kun en ubegrunnet konklusjon. Dette må danne grunnlag for en anke.  Det er selsomt at retten bestemmer seg for å anse islam som religion, og avvise det politiske aspektet, når norske medier renner over av informasjon fra sekulære muslimer og ex-muslimer som beskriver realiteten om den islamistiske tilsløringen. Shariauniformen har ingenting med religion å gjøre. Det er ren politikk. Dette er i vår tid å regne som allmenkunnskap. Når domstolen behandler hijaben som symbol på religion er det et knefall for okkupantene, og en oppmuntring til å øke hastigheten på islamiseringen. Dommen er en klar underkastelse for islamistene. Det er shariatilpasning av norsk rettspraksis vi her ser fra tingretten.

Hodnes reaksjon var ikke et overtramp. Det er faktisk ikke alltid man kan løse problemer ved å være sensitiv, høflig og ettergivende. Slik adferd forutsetter en viss grad av likeverd mellom partene, og et felles ønske om å møtes i en omforent mellommenneskelig sandkasse der alle kan leke på like vilkår. Noe slik ambisjon eksisterer ikke blant gode muslimer. Det er haram, sett med muslimske briller. Enkelte ganger står du overfor et problem som krever en mer kontant og bestemt håndtering. For Hodne gikk den streken ved hijab. 

Andre som har en annen holdning til hijab vil bedømme det annerledes. Det vil også alle de kunnskapsløse og alle de som gjerne ser at vår sivilisasjon skiftes ut med islam. Dommerne i tingretten har markert sin posisjon i islams kamp mot menneskeheten. Det må anstendige mennesker bare ta til etteretning. Det er ikke alltid man får rett selv om man har rett.