SIAN politianmelder advokat Raja for rasistbeskyldning

Lederen av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Arne Tumyr, (undertegnede) har på egne og organisasjonens vegne, anmeldt advokat Abid Q. Raja til påtalemyndighetene – etter at advokaten i Klassekampen den 30. mai fremsatte den beskyldning – at fire SIAN-medlemmer som demonstrerte på Egertorget 22. mai – var ”åpenbare rasister”.

Det fremkommer en lengre begrunnelse for anmeldelsen – der det heter bl. a.: Vi har fått en situasjon i vårt samfunn der mange borgere, av frykt for konsekvensene, ikke gir uttrykk for sine legitime oppfatninger om innvandrings- og asylpolitikken, om islam og islamisme – fordi de derved kan bli stemplet som rasister. Dette kan igjen få vidtrekkende konsekvenser for jobbsammenheng, karriere og/eller utfrysning på arbeidsplassen. Rasistbeskyldningen rammer særlig hardt når den fremsettes i mediesammenheng. Det bør være påtalemyndighetens plikt å beskytte borgerne mot urettmessige, straffbare beskyldninger.

I en eventuell straffesak vil tolkningen av ”rasist- og rasismebegrepet” trolig stå sentralt. Det er derfor nødvendig å gå noe nærmere inn i tolkningen av disse begrepene.

Det er entydig i alle seriøse utlegninger at ordet ”rasisme” er knyttet til det å hevde at f. eks. enkelte raser er mer overlegne enn andre. Noen ordbøker nevner rasehat, mens det i Aschehougs og Gyldendals store leksikon, (1988) bind 11 s. 367 heter bl. a.: ”Rasismen ytrer seg gjerne mellom holdninger om at folk av ens egen rase er mer verdifulle enn andre.”

I en rettskraftig dom i Oslo tingrett i 2005 heter det i domspremissene: ”Rasisme er i Bokmålsordboka beskrevet som ”Menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer,” hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet.”

Borgarting lagmannsrett behandlet i 1995 en sak der en person ble omtalt i en bok om rasistiske grupper i Norge. Vedkommende ble tilkjent kr. 20 000 i oppreisning. Det ble ikke ført sannhetsbevis for at vedkommendes holdninger og uttalelser var rasistiske og beskyldningene ble ansett som utilbørlige. Dommen ble anket til Høyesterett, som avviste den. Videre ble den anket til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg uten at det førte fram for saksøkte, forfatteren Henrik Lunde.

Under forhandlingene i lagmannsretten la saksøkte fram en ny tolkning av rasismebegrepet, hvortil retten bemerket: ”Lagretten finner at den mer omfattende definisjonen av begrepet rasistisk som muligens er utviklet i nyere statsvitenskapelig teori, ikke kan være av betydning i saken. Slik vitenskapelig teori vil være ukjent for så vel A (saksøker – undertegnedes bemerkning) som for den jevne leser av boken.”

Som det fremgår av SIANs formålsparagraf så vel som artikkelsamlingen på vår nettavis er det intet som tilsier at vi er rasister.

Kritikk av islam blir i Norge så vel som i andre vestlige land, ofte møtt med beskyldninger om rasisme. Herfra er ikke veien lang til beskyldninger om nazisme, jødehat og holocaust. Dette fullstendig absurde kom også til uttrykk under vårt standarrangement på Egertorget i Oslo 22. mai da det taktfast ble ropt mot oss: ”Ingen rasister i våre gater! Ingen nazister i våre gater!”

Første nestleder i SOS Rasisme, Ola Melbye Pettersen uttalte i et NRK-intervju: ”Rasisme er forbudt ifølge norsk lov. Da skal ikke disse folkene få spre rasisme midt i Oslo.”

Det er antidemokratiske elementer i samfunnsdebatten som illegitimt angriper vårt gode navn og rykte ved å omtale oss – ikke bare som rasister men – også som nazister. Når så en profilert advokat og politiker som Abid Q. Raja stempler oss som ”åpenbare rasister”, vil denne karakteristikken festne seg i den offentlige opinion som et faktisk forhold. Advokat Raja beskylder undertegnede og SIAN for å være lovbrytere, som etter vår oppfatning er en straffbar ærekrenkelse.

I en allmenn sammenheng fremkommer ofte grunnløse og belastende beskyldninger om rasisme. I særlig grad rammes polititjenestemenn. En undersøkelse utført av NRK (publisert 12.11.07) avdekket at 90 prosent av operative tjenestemenn i norsk politi får beskyldninger om rasisme slengt etter seg. Det fremgår av undersøkelsen at for mange er dette en stor påkjenning. De forteller at det kan føre til at de unnlater å gripe inn i situasjoner der folk med innvandrerbakgrunn er involvert.

Rasismebegrepet ble i særlig grad fokusert på etter Obiora-saken i Trondheim og Ali Farah-saken i Sofienbergparken i Oslo. Her haglet det med rasismebeskyldninger, som tjenestemennene følte som dypt urettferdige. Det viste seg da også, etter omfattende undersøkelser, at beskyldningene var fremsatt på feilaktig grunnlag.

En annen undersøkelse viser at borettslagsmedlemmer ikke irettesetter fremmedkulturelle som ”bor i blokka” og som ikke følger lagets ordensregler – av frykt for rasismebeskyldninger.

På lærerværelser tør ikke lærere gi uttrykk for sine meninger. Det samme er tilfelle i mange avisredaksjoner. Rasismespøkelset gjør seg gjeldende i store deler av samfunnet – som resulterer i at man ikke får den åpenhet som er nødvendig i samfunnsdebatten – for at demokratiet skal kunne fungere.

Romerike Blad tok i september 2006 et oppgjør med Ola Melbye Pettersen i SOS Rasisme som beskyldte avisen for å bringe rasistisk stoff. Avisen repliserte at Pettersen mener avisen fremmer rasisme ved å sette på trykk ytringer han ikke liker og som han karakteriserer som rasistiske.

Det er i realiteten det samme advokat Raja bedriver når han kaller SIANs medlemmer ”åpenbare rasister”. Han liker ikke våre meninger. Rasismebeskyldninger har han også rettet mot medlemmer i Fremskrittspartiet. Islamsk Råd anklaget FrPs nestleder, Per Sandberg, for å ha uttalt seg rasistisk fordi han sa nei til en muslimsk grunnskole.

Rasistbeskyldningen mot undertegnede og SIAN ble fremsatt i en dagsavis med flere titalls tusen lesere. Det i særlig grad belastende å bli beskyldt for å være ”åpenbar rasist” som er synonymt med ”åpenbar kriminell”. Hvis dette passerer uten at det får noen konsekvenser, vil det være egnet til å undergrave respekt for loven.

Det juridiske bakteppet i saken, sett i sammenheng med det som skjedde, som ble sagt og skrevet, viser at Rajas straffbare beskyldning forsterkes. Det er klanderverdig at nærmere en uke etter demonstrasjonen, da Raja burde hatt god tid til å tenke seg om, fremsetter han i Klassekampen en grov, ugrunnet ærekrenkelse. Beskyldningen om at undertegnede er kriminell, som Raja ikke har ført sannhetsbevis for, er utilbørlig. Den jevne samfunnsborger vil oppfatte utsagnet dit hen at SIAN står for rasisme med en leder som er rasist – det vil si at vi driver vår virksomhet i strid med straffeloven § 135a.

Det at Raja fremsetter denne grunnløse rasistbeskyldning, åpenbart uten å ha undersøkt om det er dekning for utsagnet, er grovt uaktsomt og skjødesløst. Rajas beskyldning er rettsstridig, straffbar og rammes av straffelovens § 247. SIANs og undertegnedes anseelse og omdømme skades og påføres tap av tillit fordi vi anklages for ikke å være lovlydige. Vårt budskap vil være belastet med en massiv, men ikke desto mindre en uriktig og utilbørlig beskyldning om at vi står for rasisme.

Selv om ytringsfrihetsprinsippet i en sak som denne vil veie tungt, følger det av rettspraksis at grensene går ved angrep på personlig vandel, hederlighet, motiver, lovlydighet eller moral. Domstolen må ”være på vakt overfor utilbørlige angrep på hederlighet, lovlydighet og personlig vandel.”

Politikernes vide ytringsfrihetsrett støter her an mot en grense – av hensyn til den annen parts legitime vern.

Tiden er overmoden for at domstolene setter en grense for lovovertredere som til stadighet begår rettsstridige, straffbare handlinger – ved å fremme utilstedelige rasismebeskyldninger mot sakesløse norske borgere. På denne bakgrunn ber vi om at politiets henleggelse av denne sak tas opp til ny vurdering – at det igangsettes etterforskning med påfølgende offentlig påtale mot advokat Abid Q. Raja. I den sammenheng begjærer vi tiltale og straff.