«Snikislamisering» en formidabel verkebyll i regjeringsforhandlingene
Christian Tybring-Gjedde, leder av FrP i Oslo og stortingsrepresentant, har langt på vei stilt seg i samme posisjon som Vidar Kleppe gjorde for 10 - 12 år siden. I likhet med Kleppe har Tybring-Gjedde gått til frontal-angrep mot islam. Kleppe ble ekskludert. Spørsmålet er om Tybring-Gjedde lider samme skjebne. Foreløpig har han leder i partiet, Siv Jensen, sin støtte - i tillegg til blant andre seniorleder Carl I. Hagen, mens han har partiets nestleder, Ketil Solvik-Olsen, med flere som sine motstandere. Hele problematikken står sentralt under regjeringsforhandlingene. Siv Jensen kommer i en vanskelig forhandlingssituasjon. Enten må hun legge FrPs sentrale krav innen innvandrings-, asyl-, flyktninge- og islam-politikken til side - eller hun kan stå på partiets standpunkter og bli fullstendig isolert i forhold til de andre regjeringsforhandlerne.
Det vanskeliggjorde partilederens situasjon etter at Ketil Solvik-Olsen på den såkalte internasjonale pressekonferansen sa at «snikislamisering» var et «dårlig ordvalg». Tybring-Gjedde sier på sin side at han gjerne kan bruke et annet ordvalg, (som i realiteten er mye sterkere). I stedet for å si «snikislamisering» kunne han tenke seg å si «tilpasning til islamsk kultur basert på sharialovgivning». Dette understøttes av at i den nye stortingsmeldingen om livssynspolitikk foreslås at shariaekspertise kommer inn i norske konfliktråd.
Siv Jensen har nektet å beklage bruk av ordet «snikislamisering» - Carl I. Hagen har gitt sin fulle støtte til Tybring-Gjedde - og dermed har man i prinsippet samme situasjon som under Kleppe-konflikten - en del av partiet som vil ta kampen mot islam og islamiseringen av det norske samfunn - og en annen gruppe som vil at partiet på grunn av mulighetene for å komme i regjering - på dette området skal ligge lavt terrenget.
Vi vet at Erna Solberg er for en islam-venn å regne. Hun tilhører silkefronten. Da hun var kommunalminister (2001-2005) foreslo hun at sharialoven skulle innføres innen familieretten.
For en tid tilbake under en flyreise kom den islam-sympatiserende Erna Solberg i samtale med et medlem av «Stopp islamiseringen av Norge». Hun ga da uttrykk for at hun var helt uenig i det synet SIAN står for.
Islam-kritikk sentralt
Det er bemerkelsesverdig at man først etter valget har fått det man kan kalle tilløp til en islam-debatt - der man får fram den trussel islamiseringen representerer for det norske samfunn. På den annen side har man norsk-fiendtlige islamske politikere med Abid Q. Raja fra Venstre i front – som den mest aggressive politisk-engasjerte islamist – og som tar helt av i sine verbale utfall mot Christian Tybring-Gjedde.
Det er trolig bare et tidsspørsmål før islamske toppolitikere på tvers av politiske skillelinjer danner «Samarbeidsrådet til fremme av islam i det norske samfunn.» I denne gruppen vil man også finne Mohammad Usman Rana, som i et utsagn på nettet hevdet at nordmenn som stemmer på FrP er halvrasister. I denne debatten befinner professor Frank Arebrot seg som på FrPs internasjonale pressekonferanse sa at Tybring-Gjedde sine uttalelser er uttrykk for xenofobia, samtidig som han kalte Tybring-Gjedde for en xenofob - hvilket utlagt betyr at FrP-politikeren lider av en sykelig form for fremmedfrykt. Tybring-Gjedde på sin side karakteriserer uttalelsene som «uhyrlige».
Dumt av Tybring-Gjedde
Christian Tybring-Gjedde har gjort noe dumt - som avsporer debatten og som har resultert i at han har gitt de islam-vennlige krefter innen akademia lett spill. Han krevde nemlig overfor Universitetet i Bergen at (UiB) skulle gi Arebrot «en advarsel». De kom fram hele gjengen - blant andre professor Bernt Hagtvet (Lars Gule sin akademiske våpendrager), professor Thomas Hylland Eriksen, (som ga uttrykk for at Steinar Lems islam-kritikk var for kloakk å regne). Også jurister står fram og sier at Tybring-Gjedde har misforstått ytringsfrihetens grenser. Nei, Tybring-Gjedde burde tatt debatten videre fra der han karakteriserte Arebrots uttalelser som «uhyrlige».
Rabiate islamist Raja
Islam-aktivist og kommende stortingspolitiker, Abid Q. Raja, som Trine Skei Grande har tatt inn i varmen, skrev en kronikk i Morgenbladet i 2006 der han formulerte seg slik: «Det skremmer vannet av de fleste mørkhudede å tenke på FrP i posisjon. Etter min mening er ryggraden til flere FrP-ere gjennomsyret av hat mot innvandrere, utlendinger og flyktninger. De er ikke simple populister som formann Carl I. Hagen, noen er reinspikka gærne rasister.» For Raida er også sianister rasister. Raja tar i dag intet tilbake av det han skrev i 2006.
Rabin Q. Raja har vært og er talsperson for islam, noe han bekrefter i sin bok som kom ut for fem år siden. Her heter det på side 203: «Ved nærmere gransking viser det seg gang på gang at det ikke er plass for urettferdighet og undertrykkelse i islam, og hver gang vi gjør en slik oppdagelse, ser vi hvor dynamisk religionen vår er.»
Som medspiller har Raja Zahid Mukhtar i Islamsk Råd som i 2004 uttalte: «Sharialoven står over norsk lov. Jeg har forståelse for de som skjøt og drepte filmskaperen Theo van Gogn.»
Strid innen FrP
Islam-kritikk har i alle år vært et kryptisk tabu-emne innen FrP. Det synet har fått gjennomslag at det vil være selvødeleggende for partiet å angripe islam som tross alt er verdens neststørste religion - fordi partiet da tukler med selve «religionsfriheten». Partiets ledelse har også vært frenetisk opptatt av ikke å bli slått i hartkorn verken med Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti eller med France National Front. FrP-ere med Carl I. Hagen i spissen har vært opptatt av å sparke til den ideologi disse partiene representerer. Ifølge Per Willy Amundsen vedtok FrPs stortingsgruppe at gruppen ikke skulle ha noen forbindelse med «kontroversielle organisasjoner», herunder SIAN. Ingen FrP-politikere kunne holde foredrag på SIAN-møter av den grunn.
Silkefronten har seiret
Mange representanter innen ledersjiktet i FrP - særlig innen det underliggende tillitsmannsapparatet - er rasende og frustrert over den omseggripende islamisering som skjer i samfunnet. Men partiets silkefront på dette området, representert ved Tor Mikkel Wara, Per Arne Olsen, Hans Johan Røsjorde og en halvhjertet Carl I. Hagen - har advart mot en fast, reflektert islam-kritikk. Derfor har man i alle år sett at FrP har ikke hatt kontroll på dette problemområdet - alt har vært flytende - først og fremst fordi fremtredende medlemmer av FrP ikke har satt seg inn i hva som egentlig er islamisme - som i mange sammenhenger er det samme som nazisme.
Tybring-Gjedde går ut
Nå har silkefrontens leder i partiet, Ketil Solvik-Olsen, fått et nytt problem - idet Tybring-Gjedde har profilert seg utenfor det halvlunkne gode selskap – idet han går til et massivt, kunnskapsbasert og radikalt angrep på islam. Dermed er det mange i partiet som får kalde føtter. Situasjonen kompliseres ved at Siv Jensens hjerte i denne saken er på linje med Tybring-Gjedde. Hun deler i hovedsak hans synspunkter - samtidig som hun støter mot en vegg av regjeringsforhandlere - som i utgangspunktet avviser alle hennes krav om en radikal omlegging av innvandrings-, flyktninge-, asyl-, og islamiseringspolitikken.
Tybring-Gjedde fast i fisken
Tybring- Gjedde som vinglet litt i sin islam-holdning etter 22. juli, har nå tatt seg inn igjen og hevder synspunkter som er helt på linje med det SIAN står for, men det nesten latterlige ved situasjonen er at spør SIAN om han vil holde foredrag om sitt islam-syn, avviser han det - åpenbart med angstfylt avsky. Det gjelder at han ikke må komme i «dårlig selskap».
På den andre siden har den norsk-irakiske flyktningen og skribenten Walid al-Kubaisi stilt opp på møter i vår organisasjon. Han skrev i Klassekampen 5. februar 2005 kronikken «Norge for nordmenn». Kubaisi skrev at han i SIAN (tidligere FOMI) hadde møtt en variasjon av tanker og meninger innenfor rammen av frykt for islamisme. «Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden», hevdet Kubaisi.
Kan dokumentere
«Jeg kan dokumentere at alt jeg sier er sant», skriver Christian Tybring-Gjedde. Kristian Norheim fra FrP som stilte opp i debatten i Litteraturhuset, var også svanger med argumenter som påviser at islamiseringen av Norge pågår. Dessverre er det slik at med de venstrepolitiske holdninger innen media, er det mulig å komme til med islam-kritiske synspunkter bare i ultrakorte sekvenser. Hele tiden blir det avbrytninger fra journalister - som ikke vil høre om islamisme - konfrontert med nazisme og kommunisme.
Situasjonen er klar: Islamister, sympatisører og silkefrontens talspersoner, forsøker krampaktig å holde stand mot den islam-fiendtlige flodbølgen som ligger latent i folkedypet. Flodbølgen har bygget seg opp som et resultat av at islam er på kollisjonskurs med norsk lov, våre vestlige grunnverdier og menneskerettighetene. Presset på demningen øker måned for måned. Før eller siden vil demningen bryte sammen - med en altomfavnende kollaps av alt det onde islam står for. Sannheten vil komme for en dag, alt mens Bernt Hagtvet, Thomas Hylland Eriksen og Lars Gule ikke lenger vet hva de skal si. I en slik situasjon vil Gule ikke lenger finne noen kloakk å stake i.
Det som står det tilbake og som det er grunn til å frykte aller mest - er det som forstander i Det islamske forbundet, Basim Ghozlan, skrev i Aftenposten som kan tolkes slik: Hvis man mistenkeliggjør islam på samme måte som Christian Tybring-Gjedde har vi bare en ting i vente, krig.
Ja, nettopp! Tybring-Gjedde er en krigshisser! Få ham vekk! La heller islamiseringen gå sin gang!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder