Stå opp mot importert og hjemmeavlet hat
Det er jul, og tid for refleksjon over observerte tildragelser i samfunnsdebatten om islamproblemet i det forløpne år.
Galskapen som herjer venstreblivne og islamske miljøer over hele Vesten slo ut i full blomst også her i Norge i 2020.
Black Lives Matter galskapen fikk den positive effekten at både helseministeren og Oslo Politikammer slo fast at SIAN sin menneskerettighetsaktivisme fritt kan gjennomføres neste år, uten å hemmes eller hindres av eventuell nedstenging av samfunnet på grunn av Kinaviruset.
Galskapen hos de venstreblivne materialiserer seg i hat, trusler, intriger, vold og forfølgelse. Dette er ikke nytt, men det har tiltatt i omfang, kanskje inspirert av identitetspolitiske ekstremister i USA.
Galskapen hos de som koranen og Muhammed definerer som gode muslimer, er mer kortfattet oppsummert; Vold.
Vold er som kjent islams foretrukne problemløsningsmetodikk. Muhammeds eksempel.
Når klimaet i samfunnsdebatten indikerer at vold som politisk verktøy er akseptabelt, er det derfor helt naturlig at graden av muslimvold øker.
Når jeg definerer islamsk adferd som galskap er det naturligvis basert på sivilisert vestlig etisk kompass og diagnoseverktøy. I følge islam er derimot vold mot vantro som protesterer mot islams maktovertagelse en av de beste gjerninger en muslim kan begå. Det er derfor «godt» og helt normalt i islam å være voldelig mot SIAN.
Vi har fått kritikk for at vi krenker gjestenes følelser ved å behandle koranen på ymse respektløse måter. Mange av kritikerne overfokuserer på koranskjending, og glemmer at nesten all vår politiske virksomhet hittil har gått ut på å formidle fakta om islam til det fremmøtte publikum.
En av de som har støttet SIAN sin holdning om mer fakta, mer debatt, mer demokrati, er Arina Aamir fra Aker Unge Høyre. «Jeg mener at uenighet skal møtes med debatt, ikke ved å nekte aktører muligheten for debatt». Hennes uttalte positive holdninger til vestlige frihetsverdier er både oppløftende og uislamske.
Ett av de verste eksemplene på bortkastet skolegang jeg har observert, er Peter Alvsvåg som i Aftenposten tok avstand fra vestlige frihetsverdier med disse ordene;
«Alle har rett på å ytre seg, ytringsfridomen er eit verktøy som me har tilgang til for å fremje demokratisk debatt. Men Sian bruker verktøyet me alle har, ikkje for å fremje demokratiet, men for å kvele det med hat og vald. Når politiet då lar Sian snakke, og ikkje stoppar dei i å spreie hat, så stiller politiet seg bak ytringane til Sian og viser at det er OK å spreie hat og gift i samfunnet. Skada Sianmedlemmer, tåregass og vald var alle ting som kunne vore stoppa om Sian ikkje hadde fått lov til å snakke offentleg i det heile. Alt kunne vore unngått i Bergen om Sian ikkje hadde fått løyve om å spreie hat i første omgang».
Jeg anbefaler Alvsvåg å bruke julen til en gjennomlesing av Ytringsfrihetskommisjonens innstilling, der fri meningsbrytning og sannhetssøken fremheves som grunnleggende for demokratiets eksistens.
Ikke døm denne unggutten for hardt. Han er selv et offer for kulturmarxistene i skolevesenet og akademia. Mange norske unge er allerede blitt drept eller fått livet ødelagt av det tankegodset de mates med i indoktrineringsanstaltene. Det er lenge siden våre unge lærte hva ytringsfrihet faktisk er. Trusselen fra islam har de aldri lært om. At denne gutten har samme oppfatning av konseptet ytringsfrihet som er gjeldende i islamske stater, er en villet utvikling fra politikere og akademia.
Blant de som er medskyldige i å nøre oppunder hatet og intoleransen mot menneskerettighetsforkjemperne i SIAN, er politiet, herunder PST, som i de siste tre åpne trusselvurderinger fremstiller vår lovlige faktabaserte folkeopplysning som et problem, fordi den trigger uønskede importerte elementer til å oppføre seg islamsk i Norge.
Når PST på ramme alvor spør om jeg ikke føler ansvar for at muslimer potensielt brenner av en bombe i Oslo sentrum, da ser man hvor galt det er fatt oppi skallen på dem som er betalt for å passe på land og folk. Om det er intellektuell kollaps eller politisk venstreblivenhet som er den verste sykdommen i politietaten vet jeg ikke, men så lenge de er styrt av kulturmarxister forblir det et faktum at etaten som sådan ikke er din venn.
Desto mer gledelig er det å observere at politiet nå er bekymret over at de selv er blitt et mål for dem som er fiender av SIAN og Norge. Dette er trolig den eneste faktoren som kan motivere politietaten til å øke bruken av adekvate virkemidler mot demokratifiendene.
Heldigvis for politiet har de støtte fra Erna, som nekter å ta avstand fra voldsbruk mot SIAN.
En av de som tidligere har vist samme unorske takter som Erna, er Rune Berglund Steen. Han har uttrykt bekymring for at vold mot SIAN vil gi SIAN sympati i folket. Det er ikke noe som indikerer at han anser vold mot SIAN som et problem i seg selv.
Det er sterk uro internt blant Norgesfiendene. Berglund Steen tok i Klassekampen 3.9.20 til orde for å samle ikkevoldelige motdemonstrasjoner mot SIAN sin plagsomme folkeopplysning. Dersom hjorden til Antirasistisk Senter hadde hatt respekt for demokratiet, ville de i stedet for å begå lovstridig ordensforstyrrelse ved SIAN arrangementer, heller arrangert sine egne demonstrasjoner andre steder, der de kunne forkynne islams fortreffeligheter, og redegjøre for de konkrete positive effekter islam har hatt for de landene som er blitt befengt av fenomenet. Da kunne jeg møtt frem, og lært noe jeg ikke har klart å finne informasjon om noe sted. Etter hva jeg kan konstatere er nemlig islam en garantist for død og elendighet over alt til alle tider.
Prove me wrong, Rune.
2021 vil vise om RBS lykkes med å tøyle de rabiate kreftene han er alliert med, og som ARS selv har oppildnet til udåd ved tidligere anledninger. Vi ønsker ham lykke til. Kanskje han til og med velger å takke ja til en debatt der han kan bryne seg i fri meningsbrytning med meningsmotstandere fra SIAN.
2020 har gitt nordmenn innsikt i en tilstand av oppløsning og barbari, ekte islamske tilstander. Graden av islamisering/shariatilpasning har passert det punktet der noenlunde oppegående mennesker kan benekte realitetene.
Bygging av segregerte enklaver, fabrikering av illusjoner om muslimhat og fake hate crime, særkrav, økende intoleranse og hat mot vertskapet, herrefolkadferd og dominanskrim er alle fenomener som er helt forutsigbare på det stadiet av islamisering som Norge er i dag. Lenger frem på islamiseringsskalaen venter folkemordet.
Den eskalerende islamiseringen er faktisk en positiv ting, fordi det tvinger gode nordmenn til å ta et valg. Å bli sittende i sofaen er synonymt med å velge mer av det som dreper land og folk. Uansett om du sitter stille og retter blikket mot gulvet, vil også du bli spist til slutt. All empiri viser at ettergivenhet og apati overfor islam er synonymt med selvutslettelse.
Skal vi redde Norge fra islam må vi sette ned foten nå. Sitter du og koper særlig mye lenger før du anerkjenner nødvendigheten av å deportere de shariatilbøyelige, har vi tapt.
Det er ikke slik at stadig flere blir kritiske til islam. Det har folk vært lenge, men stadig flere tør å si offentlig at de er kritiske til islam. Erkjennelsen av at islam er en eksistensiell trussel mot Vesten har faktisk vært dominerende i vårt samfunn i flere tiår. Mer enn halvparten av europeere er enige med SIAN i at islamimport må opphøre. I 1998 støttet 59 % av nordmenn innvandringsstopp (i realiteten islamimportstopp). I 1993 publiserte Expressen en meningsmåling der 63 % av svenskene mente islam var en trussel og at De Uintegrerbare måtte deporteres. Sannheten var uønsket, og redaktøren fikk derfor sparken. Hvis svenskene i stedet hadde forholdt seg til fakta den gang, ville de sluppet å bo i et islamsk U-land fra 2030 og i kommende århundrer.
Demokratier dør dersom folket ikke baserer sine beslutninger på fri meningsbrytning og sannhetssøken.
Samfunnsdebatten må baseres på fakta.
Å hevde at A er en teit nassist som tar feil i sak - uten å underbygge anførsel med fakta - er stupid, og vitner om at ytreren er en taper.
Ikke sjelden ser vi at slike patetiske utsagn ledsages av voldsvilje. Vold er den inkompetentes siste skanse.
Enten man befinner seg i partifloraen, NGO-er eller er frittstående samfunnsdebattant, så har alle en forpliktelse til å føre debatt (og monolog for den saks skyld) på en ærlig og sannferdig måte. Dersom jeg tar feil, vil ditt motargument vinne. Er du en løgner, vil jeg vinne.
Det er slik demokratiet skal fungere. Da gis allmennheten best mulig beslutningsgrunnlag, for eksempel til å avgjøre om islam er bra eller dårlig for Norge.
Her er en av årsakene til at skittkastingen, verbalvolden og volden mot SIAN har eskalert. Når vi baserer vår folkeopplysning om islam på islams egen teologi, er det umulig for islamofile å beseire oss med demokratiske virkemidler.
Derfor tyr fiender av Norge til udemokratiske virkemidler.
Derfor nekter de selv å delta i offentlige debatter med SIAN.
Derfor jobber de intenst for å nekte oss adgang til plattformer, som offentlige torg og offentlig tilgjengelige møtelokaler.
Gjerningspersonene her er ikke bare venstreblivne samfunnsdebattanter og muslimer. Det er offentlige funksjonærer, lokalpolitikere, politifolk, embedsmenn og dommere som alle pisser på loven i sin omgang med brysomme politiske dissidenter fra SIAN.
Det gjør ikke saken bedre at den utdaterte endimmensjonale høyre-venstre aksen er erstattet av en nasjonalkonservativ side, som ønsker å beskytte land og folk mot koalisjonen av Ernas globalistimperie og Basims islamske kalifat. Folk har problemer med å orientere seg i en ny politisk virkelighet; Hvem er venn og fiende?
Globalister, islamofile og de som koranen og Muhammed kaller gode muslimer, har ingen respekt for fakta. De ønsker ikke det beste for vårt samfunn. De vil rive det i filler, fordi det er fundamentert på politisk tankegods som de hater.
Fred og frihet er ingen selvfølge. Hvis du ikke lærer deg fakta om islamproblemet, svikter du alle som har bygd dette landet, og du mister de verdiene og den velferd, fred og sikkerhet som du kanskje trodde var en naturtilstand.
Og du risikerer å tvinges til å se på mens de voldtar din datter før du får hilse på kniven.
Med håp om en faktabasert, opplysende og fredelig samfunnsdebatt i fremtiden.
Måtte julehøytiden få uredelige debattanter til å se lyset, og lære seg tilstrekkelig mye om de grunnleggende trekk ved både islam og de vestlige frihetsverdier til å erkjenne at vår kultur er bedre enn svært mange andre kulturer. Den er vår, og den skal definere samfunnsordenen her i fremtiden. Den er verdt å beskytte mot importert og hjemmeavlet ondskap, i den stormen som står for døren.
Lars Thorsen