Vi kan stå overfor en katastrofe for land og folk
Da Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm gikk til frontalangrep mot ”det fargerike fellesskap” og innvandringspolitikken, svarte FrP-ledelsen med å ekskludere Kleppe. Hedstrøm ble satt til å pusle med næringspolitikk. Denne uken var det stortingsrepresentant og leder av FrP Oslo, Christian Tybring-Gjedde, som mente omtrent det samme som Kleppe og Hedstrøm. I en kronikk i Aftenposten hevdet han at den flerkulturelle innvandringspolitikken vil på sikt ”rive landet vårt i filler”. Tybring-Gjedde blir ikke ekskludert, men Siv Jensen bruker pekefingeren: Jeg ville ikke ha uttalt meg på denne måten. Hun helgarderer seg ved ikke å ta avstand fra de synspunktene som fremkom i kronikken. Nå skjelver hele FrP. Partiet er fullstendig i villrede om hvordan de skal posisjonere seg i forhold til Høyre – når det gjelder innvandrings- og integreringspolitikken, islam og islamiseringen.
Høyre-politikere kom straks på banen og kommenterte kronikken. De fastholdt velsignelsene ved det flerkulturelle fellesskap. Høyres nestleder, Bent Høie sier: ”Jeg er overrasket over at en politiker fra Oslo ikke anerkjenner den berikelsen innvandring har for Norge.”
Andre høyrepolitikere følger opp og er bekymret for hvordan det skal gå med det fremtidige samarbeidet med FrP. Det er på dette området man vil møte kanskje de største problemene, blir det sagt og skrevet. Nå kommer Tybring-Gjedde og forverrer situasjonen. Høyre-ledelsen gir uttrykk for håp om at holdningen til denne politikeren ikke er den samme i FrP’s stortingsgruppe.
Dersom Siv Jensen hadde vist denne FrP- politikeren ut i kulden, ville hun ha blitt omfavnet av Høyre, men samtidig ville en stor del av hennes egne politikere murret kraftig – og man kunne ha fått et farlig internt oppgjør – til stor skade for partiet.
Det ytterligere foruroligende for Siv Jensen er at FrP de siste månedene har mistet 100.00 velgere. Høyre seiler i medvind – alt mens Erna har parkert Siv Jensen som en utydelig og lite interessant politiker.
Alt tyder på at man i Fremskrittspartiet foran stortingsvalgkampen i 2013 får internt et formidabelt oppgjør om hvor høyt partiet skal gå på banen i disse spørsmålene. Skal FrP massivt banke Arbeiderpartiet og den sittende regjering sønder og sammen - med den begrunnelse at de med sin politikk frarøver kommende generasjoner fedrelandet?
Situasjonen blir ikke bedre av at VG nett på urimelig vis fremstiller Tybring-Gjedde som en person med samme ”ekstreme standpunkter” som Tore Tvedt, tidligere leder for Vigrid, Erik Gjems-Onstad og Stopp islamiseringen av Norge. Samtidig trekker Tybring-Gjedde seg noe tilbake idet han hevder at han kjenner ikke noe til disse grupperingene som bare kan dra ”dit pepper’n gror”.
Vi står her overfor det norske samfunns være eller ikke være. Dersom et flertall i FrP beslutter, for å gjøre sine hoser grønne som regjeringspartner for Høyre, at motstanden mot innvandrings- og integreringspolitikken og mot islamiseringen skal tones ned, er det en tragedie for land og folk som er ubeskrivelig. Da blir det tale om kosmetiske endringer på dette området dersom de to partiene sammen danner regjering. Samtidig vil FrP rive vekk grunnlaget for partiets eksistens. Ulykken er at Siv Jensen fnysende har aviser samarbeid både med Dansk Folkeparti og med Sverigedemokratene. Partiet har åpenbart ikke mot til å se problemene på samme måte som Tybring-Gjedde – og som Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm. Typisk for denne håpløse situasjonen er at stortingsgruppen i FrP ikke en gang skal stille opp med en representant om partiets politikk når SIAN inviterer til et møte.
FrP driver i øyeblikket med dobbelkommunikasjon og er i ferd med å forskreve seg. Dersom partiet tilpasser seg Høyre på dette avgjørende politiske området, blir det en håpløs situasjon – for det vil si at islamiseringen vil fortsette for fullt – alt mens folket langsomt, meget langsomt, mister råderetten til eget land og egen kultur.
Det norske folk kan stå overfor begynnelsen på en kollektiv maktesløs situasjon – uten mulighet til å motsette seg det som skjer. Politikerne har ansvaret for å ha brakt Norge inn i samme situasjon som vi hadde i 1930-årene. Også den gang nektet politikerne å se realiteten i øynene. De tok ikke hensyn til advarslene. Dermed hadde nasjonen intet å stå imot med da katastrofen kom.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
leder