Waldow krever at domfelte frifinnes - subsidiært at dommen blir opphevet
En 41 år gammel mann ble i Kristiansand tingrett den 22.01.13 dømt til en bot på 20.000 kroner, subsidiært fengsel i førti dager – etter at han i mai i fjor plasserte et rødmalt avkappet grisehode utenfor moskeen i byen. Ved grisehodet lå en lapp hvor det var nedskrevet en protest mot at muslimer hadde forårsaket at «Nasse-Nøff-tegningen» på barneavdelingen, Sørlandet sykehus, ble fjernet. Mannen ble også dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige med 1500 kroner. «Protestanten» ble dømt i henhold til straffelovens §390a – idet vedkommende ifølge dommen hadde vist en «hensynsløs og krenkende atferd». Det var Muslimsk Union Agder som hadde begjært påtale og straff. Nå har advokat Lasse Solberg ved adv.flm. Bengt Waldow i Advokatfirmaet JUDICIUM DA i Bergen overtatt saken. Han har sendt et støtteskriv til anken som blir behandlet av Agder lagmannsrett. Det ankes over saksbehandlingen, lovanvendelsen, mangel på nødvendig påtalebegjæring og at retten ikke har vurdert tolkningen av §390a i lys av Grunnloven § 100.
Vedrørende grunnlaget for anken anfører Bengt Waldow bl. a. følgende: Den det gjelder er domfelt for å ha ytret misnøye overfor fjerningen av en tegning av «Nasse Nøff» fra Sørlandet sykehus. Tegningen ble fjernet etter påtrykk fra muslimske grupper. Ytringen bestod i anbringelsen av et grisehode og en plakat inneholdende et politisk budskap utenfor et religiøst trossamfunn.
Dommen er svært tvilsom både hva gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Den har også en prinsipiell side mot ytringsfrihet og blasfemi.
Dommen må oppheves
Advokaten går nærmere inn på hvordan straffelovens §390a og strafferettslig vern mot skader eller lidelser av psykisk karakter skal forstås. Det er ingen andre enn naturlige personer skal ha et vern etter denne lovparagrafen. En sammenslutning har ingen psyke. Hensikten med §390a taler mot å la andre enn naturlige personer være fornærmet. Ordlyden «en annens fred...» tilsier også for at fornærmede må være en naturlig person.
Dermed klemmer Waldow til med denne formuleringen: Når bestemmelsen ikke verner sammenslutninger kan ikke Muslimsk Union Agder være fornærmet. Dermed foreligger det ingen gyldig påtalebegjæring. Følgen av manglende påtalebegjæring er at dommen må oppheves.
Ingen «hensynsløs» ytring
Videre heter det i det juridiske støtteskrivet: Paragraf 390a inneholder tre ulike alternative arter av krenkelse; «skremmende eller plagsom opptreden» eller «annen hensynsløs atferd.» I vurderingen av om domfeltes gjerning rammes, må retten ha fokus på at det dreier seg om en fredelig anbringelse av et dyrehode og en sammenbrettet papirlapp på offentlig sted.
Dømt for blasfemi
I støtteskrivet anføres det videre: «I realiteten synes det som om domfelte må ha blitt dømt for blasfemi – «via» §390a. At så har skjedd skinner igjennom i gjerningsbeskrivelsen i tiltalen. I gjerningsbeskrivelsen benyttes begrepene «krenkende» eller «sårende» atferd overfor et «lovlig bestående trossamfunn inn under §390a. Dette er feil, etter som terskelen «krenkende eller sårende» er dramatisk mye lavere enn terskelen etter §390a. Det er åpenbart at den blotte viten om at noen har plassert et grisehode foran en moské ikke gjør noen til fornærmet etter §390a. Samtidig vil det nok kunne være rammet av ordlyden i §142 som «krenkende og sårende».
Vernet av ytringsfriheten
Til slutt skriver Bengt Waldow til Agder lagmannsrett: Ytringen er uansett vernet av ytringsfriheten. Domfeltes formål var å fremføre et politisk budskap. Ytringen var en protest mot at en tegning av Nasse Nøff hadde blitt fjernet fra Sykehuset Sørlandet som følge av påtrykk for muslimske grupper. Dette har betydning fordi §390a da må tolkes innskrenkende i lys av Grunnlovens § 100.
Religioner må tåle kritikk
«Dersom retten mot formodning, skulle komme til at opptredenen er hensynsløs er den likevel beskyttet av den alminnelige ytringsfriheten som nedfelt i Grunnloven §100. At uttalelsen er politisk tilsier at grensen for hva som er akseptabelt er særlig vid. Ytterligere i samme retning trekker det faktum at det er religion som er gjenstand for den kritiske ytringen. Religioner og religiøse trossamfunn er svært mektige samfunnsinstitusjoner som må tåle særlig hard kritikk og særlig sterke språklige og kunstneriske virkemidler.»
Påstanden lyder på frifinnelse, subsidiært påstås dommen opphevet.
Agder lagmannsrett skal avgjøre om saken slippes fram for ny behandling i lagmannsretten.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder