Holder Shabana Rehman på å forskreve seg?

Etter hvert har vi her i landet fått noen markante muslimer som i noen grad distanserer seg fra islam – men som likevel åpenbart bekjenner seg til ”ummah” – det muslimske fellesskap. Det gjelder blant annet Walid al-Kubaisi, Sarah Azmeh Rasmussen – og i særlig grad Shabana Rehman – som karakteriserer seg selv som ”radikal muslim”. I Danmark har man Naser Khader som kaller seg ”europeisk muslim”. Disse uklare islamske konvertittene som også slutter seg til de vestlige verdier, markedsfører sin tilhørighet til islam og profeten under ”sekulær islam”, ”radikal islam”, ”europeisk islam” – ”moderat islam”.

Noen ”norske” muslimer forsøkte å stifte en organisasjon, ”Forum for moderate muslimer”, men måtte gi opp på grunn av intern uenighet.

Alle disse ”moderate” muslimene overser fullstendig klare utsagn fra såkalte islamske lærde at det finnes ikke verken sekulær islam eller moderat islam – kun islam. Det som bryter med tåketalene til norske delvis frafalne muslimer, er ”Sentralrådet for eks-muslimer” som ble stiftet i Stockholm i mai 2007 med Mina Ahadi som leder. Betegnende nok uttalte hun: ”Jeg kjenner islam, for meg betyr den død og smerte. Islam kan verken moderniseres eller reformeres.”

Spaltisten og komikeren Shabana Rehman har i Aftenposten i dag 22. april 2009 en lengre artikkel i form av et brev. I en overbærende og nedlatende tone belærer og ”beroliger” hun Steinar Lem, som i en artikkel i Aftenposten 4. april skrev at islam er en trussel mot det norske kultursamfunnet.

Steinar Lem har gjort kjent at han er rammet av kreft og regner med ikke å ha så lenge igjen. I sitt brev skriver Rehman:

”Du, Steinar Lem, du kan slappe av og bruke dine krefter i kampen mot kreften, på familien din og nyte den norske kulturen den tiden du har igjen å leve. Vi skal passe på det utrydningstruede Norge. Det er et løfte”.

Hvem er ”vi”? Er det Shabana Rehmans og hennes trosfeller som skal holde de muslimske horder, Yusuf al-Qaradawi, Usman Rana og Ghufoor Butt i tømme? Vil Shabana Rehman få tilhørere blant islamistene når hun på sin solofiolin spiller følsomt og vakkert om frihet, fred og menneskerettigheter? Eller vil hun bli tatt av dage på samme måte som Sophie Scholl – som også underlagt en totalitær ideologi skrev: ”Lenge leve friheten!”

I sitt brev til Steinar Lem skriver Shabana Rehman tilforlatelig: ”I dette frie landet, tror du virkelig at vår generasjon vil sitte med hendene i fanget og se på at frihetens sødme forsvinner?”

Den radikale muslim ser tydeligvis ikke hvordan fragmenter av diktaturet i islamske stater – sakte men sikkert tar grep i den vestlige verden – deriblant Norge. Det blir kortsiktig når Rehman kun forholder seg til ”vår generasjon”. De fleste som er opptatt av dette spørsmålet ser noen tiår fram i tid. Uten endringer i innvandrings- og asylpolitikken sier statistikere og demografer at muslimer vil være i flertall her i landet så vel som ellers i Europa ved neste århundreskifte. Hvis man legger til grunn samfunnsforholdene i de stater muslimene har flertall, og dessuten tar til etterretning at ”islam klan verken moderniseres eller reformeres”, vil en Shabana Rehman og hennes solofiolin på dette tidspunkt bli brakt til taushet.

Store grupper av intellektuelle lo av Hitler og nazismen i slutten av 1920-årene og i begynnelsen på 30-tallet. Fra 1933 og til 1945 levde storparten av det tyske folk som gisler ute av stand til å passe på ”det utrydningstruede Tyskland” – det var for sent. Mange tyskere kunne ikke forestille seg at det kunne bli så galt i samfunnet som det ble. Det er fare for at Shabana Rehman og mange med henne heller ikke kan forestille seg de farene islam representerer. De ser ikke at vår generasjon må sette foten ned og si stopp – for at fremtidige generasjoner skal bli spart for en mulig blodig borgerkrig.

Shabana Rehman fremholder at som følge av at muslimer får bedre utdannelse velger de ikke samfunns-forhold som hører middelalderen til. Virkeligheten forteller oss at muslimer som er utdannet i Vesten til blant annet ingeniører, leger og lærere – likevel forholder seg til Koranen, profeten og Hadithene helt og fullt – med de konsekvenser det medfører.

Verken Abid Q. Raja eller Shabana Rehman forstår fullt ut forskjellen på islamske og norske holdninger. Mens Raja skrev i sin bok at indoktrineringen og resiteringen av Koranen i Pakistan, er omtrent det samme som innøvelse av norske salmevers, mener Rehman tydeligvis at det nærmest er et fett om håret dekkes med hijab eller russelue.

Shabana Rehman kunne virkelig ha beroliget både Steinar Lem og alle oss andre, dersom hun hadde hamret løs på det onde islam og de middelaldersamfunn muslimer skaper over alt i den muslimske verden – samtidig som hun hadde slått ned på de tusenvis av tilfeller her i landet hvor muslimer søker å innpasse sitt levesett i det norske samfunn. Hadde hun fornektet Koranens barbari og tatt avstand fra Muhammed som pedofil sexovergriper, karavanrøver og krigsforbryter, da ville hun ha tilhørt ”Den hvite rosen”. Men hun hører ikke hjemme der – Shabana Rehman – tvert imot erklærer hun seg som muslim – samtidig som hun trykker til sitt bryst de vestlige verdier. Sannelig – ideologisk er Shabana Rehman i ferd med å forskreve seg. Hun kommer med en uklar tilhørighetserklæring til islam som vil drepe alle de ”vantro” og som hater Vesten. Vi skulle så gjerne ha sett at hun – og mange med henne – sammen med Steinar Lem og motstandsfolket for øvrig – hadde talt profetens diktatur midt imot.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder