Islamiseringen av Norge kan stoppes!

Stortingets representanter fikk overlevert i dag, tirsdag 3. november 2009, et brev der Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) redegjør nærmere om saken.

På stadig flere arbeidsplasser forekommer det islamske uniformsplagget hijab – som markerer og flagger ut at islam – et nytt totalitært politisk og religiøst styresett – er under utvikling i Norge.

Hijaben – så vel som de islamske regler og normer som kreves innført på sykehus, aldersinstitusjoner, skoler og barnehager – vil på sikt medføre en totalislamisering av landet. Det er ikke et spørsmål om det vil skje – men når islamistene kan si: Det er fullbrakt!

Muslimer som fremstår med sine krav henviser til sin religion – at det er forbudt for dem å ha noe med alkohol å gjøre. De kan ikke jobbe i Vinmonopolets utsalg – heller ikke ekspedere alkoholholdige drikkevarer og svinekjøtt i dagligvareforretninger. Det er også uaktuelt å ta en jobb på lastebilen som transporterer slike varer. Drosjesjåfører kan ikke ha med en blindehund i bilen – for hunden er et urent dyr. Muslimer krever halalmat og bønnerom på jobben.

Når norske bedrifts- og institusjonsledere får disse kravene, henviser muslimene til ”religionsfriheten” og Menneskerettighetene artikkel 18. De påstår at de blir utestengt fra samfunnet ”dersom de blir nektet å utøve sin religion”.

I en slik konfrontasjon blir norske myndighetspersoner mo i knærne og sier ja – der de burde ha sagt nei. Dermed fortsetter islamiseringen uhindret.

SIAN har drøftet denne situasjonen og har kommet til at det som kan endre dette bildet totalt, enkelt og effektivt, er en tilleggbestemmelse til Grunnlovens §2. Bestemmelsen kan ganske så ukomplisert lyde: ”Ingen kan kreve særordninger som begrunnes med religionstilhørighet.”

Når en slik lov er gjort gjeldende vil man oppleve to forhold: Ledere i virksomheter slipper den ubehagelige og vanskelige avgjørelse det er å si nei til muslimske krav – de kan bare henvise til Grunnloven. Samfunnet stopper dermed islamiseringen – samtidig som prinsippet om likebehandling av borgerne knesettes.

Det er på denne bakgrunn at SIANs styre i dag har levert til stortingsrepresentantene følgende brev:

Til
Stortingsrepresentantene

På bakgrunn av inngående drøftinger på medlems- og styremøter, ber Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) – Stortinget om å vedta følgende tillegg til Grunnlovens § 2: ”Ingen kan kreve særordninger som begrunnes med religionstilhørighet.”

Bakgrunnen:

På en rekke områder i samfunnslivet fremsettes i stadig stigende grad krav om særrettigheter med henvisning til islamsk tro. Ofte imøtekommer beslutningstakere i offentlige og private virksomheter, under tvil, det som forlanges.

Tilslørt med honnørordet ”religionsfrihet” settes norsk lov og obligatoriske ordninger til side – noe som på sikt vil undergrave den norske nasjon – ved at vi får separatisme og segregasjon i det offentlige, sekulære rom på religiøst grunnlag.

Muslimer krever bl. a.:

• Atskilte skoleklasser i grunnskolen for jenter og gutter.
• Adskilt svømmeundervisning for jenter og gutter.
• Ingen mannlig svømmelærer for muslimske jenter.
• Egne dusjordninger for muslimske jenter.
• Bruk av hijab i det offentlige rom.
• Innføring av ”burkabadedrakter” i svømmehaller.
• Innføring av islamsk kosthold i fengsler, sykehus, barnehager og aldersinstitusjoner – (halalmat).
• Aldersinstitusjoner og sykehus kreves tilpasset spesielle religiøse krav .
• Opprettelse av egne bønnerom ved undervisningsinstitusjoner og arbeidsplasser.
• Fri fra undervisning og arbeid fem ganger pr. dag for å oppfylle den islamske bønneplikt.
• Innføring av muslimske helligdager som fridager.
• Lovgivning innen familieretten som er knyttet til Koranen og sharia.
• Det kreves at norske lover må anerkjenne islamsk religiøs lov som strider bl a. mot likestillingsloven og menneskerettighetene – (forbud for muslimske kvinner å inngå ekteskap med ”vantro” menn.)
• Krav om rett til å nekte arbeidsoppgaver knyttet til alkoholholdige varer, svinekjøtt og hundehold.

Ledere i privat og offentlig sektor står ofte overfor vanskelige avgjørelser i disse spørsmål. Deres situasjon hadde blitt lettere dersom de overfor religiøst begrunnete krav kunne henvise til lovforbud. Men viktigst: En grunnlovsbestemmelse av denne karakter er i nasjonens interesse.

Oslo, den 1. november 2009

Styret
Arne Tumyr
leder