Europarådet krever at norske myndigheter må aksjonere mot ”islamofobi”

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) er et organ opprettet av Europarådet, som har som spesifikt formål ”å overvåke rasisme og intoleranse”. ECRI utfører overvåkningsarbeid i Europarådets medlemsland og fremmer forslag overfor nasjonale myndigheter om hvordan ”problemer vedrørende rasisme og intoleranse” kan håndteres. ECRI henter ikke data til sine rapporter gjennom egne undersøkelser, men baserer seg på dokumentstudier fra nasjonale og internasjonale kilder, samt møter med frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter.

14.02.10 offentliggjorde ECRI en rapport om Norge. Rapporten undersøker spesielt i hvilken grad tidligere anbefalinger fra kommisjonen er blitt fulgt opp av nasjonale myndigheter, samt den senere tids utvikling i landet. ECRI mener at det i Norge er saker – som spesielt berører muslimer – som gir ”anledning til bekymring”.

I rapportens utlegning om ”sårbare og utsatte grupper” oppføres muslimske samfunn som første punkt. Innledningsvis under dette punktet anfører kommisjonen at ”islamofobi viser en økende tendens siden ECRIs tredje rapport (utgangen av året 2007, red. anm.)”. En fobi er etter diagnostiske kriterier innen psykiatrisk medisin en angstlidelse som er karakterisert ved at angst oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare.

Det er en kjensgjerning at i ethvert samfunn hvor islam har vunnet overherredømme, har også frihet og menneskeverd forsvunnet. Ikke-muslimer blir forfulgt, angrepet og myrdet i alle land med muslimsk majoritetsbefolkning. Flere muslimske land praktiserer dødsstraff for frafall fra islam. Islamske terrorister har siden 11.09.01 utført nærmere 15 000 dødbringende terroranslag verden over. For tilhengere av alle andre religioner teller tilsvarende angrep sammenlagt rundt 12 i samme tidsperiode. Frykt for islam er velbegrunnet. ”Diagnosen” islamofobi har ingen vitenskapelig legitimitet, og det er kompromitterende for ECRIs troverdighet at de i det hele tatt anvender et slikt begrep.

ECRI besværer seg over at ”politisk og mer generell offentlig debatt karakteriseres av stadige assosiasjoner som gjøres mellom muslimer på den ene siden, og terrorisme og vold på den andre.” Kommisjonen bør stille seg spørsmålet om hvorfor slike assosiasjoner oppstår, og om ikke ”den ene siden” egentlig er den mest intolerante part, som ved handlinger og ytringer gjør slike assosiasjoner til en uunngåelig konsekvens.

Senest 13.02.10 marsjerte 2 500 muslimer opp Karl Johans gt. i en ulovlig demonstrasjon hvor det ble fremsatt krav om at ytringsfrihetens rammer må innskrenkes slik at religiøs satire om islam blir forbudt ved lov. De ansvarlige for trykkingen av Muhammed-tegningen i Dagbladet må straffes, mente muslimene. Dramatisk var det også i 1989 kort tid etter at Salman Rushdie hadde publisert sin bok Sataniske vers. Da marsjerte tusenvis av muslimer i Oslos gater under parolen ”Drep Salman Rushdie!”

Det er mer enn beklagelig at ECRI ikke innbefatter slike aksjoner fra ”den ene siden” i sitt begrep om ”intoleranse”.

Som eksempel på tilfeller av diskriminering på grunnlag av faktisk eller antatt muslimsk bakgrunn nevner ECRI bl. a. at planer om å bygge moskeer møtes med ”uberettiget motstand, blant allmennheten og lokale myndigheter.” Det er betimelig å stille spørsmål om dette egentlig kan sies å være uttrykk for ”diskriminering” når muslimene – til forskjell fra alle andre religiøse og politiske minoriteter i Norge – insisterer på å etablere sterkt iøynefallende festningsbygg på norsk jord. Tyrkias statsminister, Recep Tayyip Erdoğan, har skrevet et islamistisk kampdikt hvor det heter at ”moskeene er våre kaserner, kuplene våre hjelmer og minaretene våre soldaters bajonetter.” Kanskje allmennheten og lokale myndigheter har en gryende forståelse av nettopp dette når de viser ”uberettiget motsand” mot å bygge nye moskeer på norsk jord.

Likevel uttalte lederen for planutvalget i Tromsø kommune, Eduardo Da Silva, tidlig i desember 2009 at utvalget stiller seg positivt til bygging av en gigantmoské på hele 1000 m² i Tromsø. Moskeen blir i tilfelle verdens nordligste, og byggeprosjektet er finansiert av det søkkrike shariadiktaturet Saudi-Arabia. Moskeen vil i ren størrelse og arkitektonisk utforming dominere den nærliggende Ishavskatedralen. Dette er en åpenbar islamsk maktdemonstrasjon.

ECRI konkluderer med at norske myndigheter bør ”overvåke situasjonen med hensyn til islamofobi i Norge og ved behov aksjonere raskt for å motvirke enhver slik manifestasjon.” Videre oppfordrer kommisjonen norske myndigheter til ”å samarbeide med representanter for muslimske samfunn i Norge for å finne løsninger på konkrete saker som angår dem.”

Det bør ikke herske noen tvil om at SIANs engasjement for Norges fred og frihet vil undertrykkes på diktatorisk vis dersom norske myndigheter velger å etterkomme ECRIs krav. Under dekke av et aktverdig formål, arbeid mot rasisme og intoleranse, medvirker kommisjonen til å legge forholdene til rette for økt islamsk innflytelse i demokratiske stater i Europa.

Vi kan bare håpe at det norske folk og våre folkevalgte politikere vil motsette seg en dirigert taktmarsj mot den sikre ulykke for vårt frie statsstyre.

Morten Andersen
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
representant