Hva kan du lære av Geert Wilders, Siv Jensen?
Hva Siv Jensen kan lære av valget i Nederland, og i særdeleshet av Geert Wilders, er åpenbart. Det er bare så sørgelig at hele FrP’s stortingsgruppe er famlende og unnvikende i spørsmålet om de skal utfordre islam og den islamisering av landet som nå pågår. Foreløpig tør de ikke – av frykt for konsekvensene – de våger ikke å ta en konfrontasjon med koranen, hadith, sharia og islams onde politiske program. FrP’s ledelse viker tilbake med tanke på å skulle stå til svars på TV med Abid Q. Raja, Usman Rana, Basim Ghoslan og Antirasistisk Senter som anklagere. Ved å profilere en sterk anti-islamsk holdning, frykter tydeligvis Siv Jensen og hennes medarbeidere at det kan få negative tilbakeslag for partiet. Men her gjør FrP en feilvurdering. Dersom Siv ved valget i 2013 legger seg på samme linje som Geert Wilders, er det neppe tvil om at hun blir valgets vinner, på samme måte som Geert Wilders ble det i Nederland ved parlamentsvalget 9. juni.
Geert Wilders og hans Frihetsparti var klare i sine budskap under valgkampen: Stopp av innvandringen fra muslimske land, forbud mot bygging av flere moskeer. Han krevde en tøffere holdning mot den islamske minoritet som snart er størst i byene Amsterdam og Rotterdam.
Ved forrige valg fikk Frihetspartiet 9 plasser i parlamentet. Meningsmålingene før valget nå i juni viste at Wilders ville få 15 plasser. Resultatet ble 24 plasser. Dermed ble Wilders valgets seierherre. Partiet er nå det tredje største i Nederland. Det har skjedd over en periode på 6 år. Situasjonen i Nederland er på mange områder lik den i Norge. Vi kjenner oss igjen når Wilders uttaler: Vanlige mennesker, de gjennomsnittlige Henk og Ingrid (tilsvarende Ola og Kari) er glemt av nederlandske politikere. I dette landet føler Henk og Ingrid seg stadig mer marginalisert i en multi-kulti befolkning som forandrer Nederland.
Valget viser at med den erfaring velgerne i Nederland har til muslimer, sier den etniske nederlandske befolkning nå nei til mer islam, nei til islamiseringen og ja til klare krav til muslimer og til innvandringsstopp av denne konfliktskapende folkegruppen.
Men hva sier FrP i denne situasjonen? Hva ville ha vært mer naturlig enn et omfattende samarbeid mellom bl. a. FrP og Frihetspartiet? Det burde ha vært en selvfølge – og en stor mediebegivenhet hvis Siv Jensen inviterte Geert Wilders til å holde foredrag i Norge. Likeledes hadde det vært naturlig at FrP hadde hatt et nært samarbeid med Pia Kjærsgaard i Dansk Folkeparti. Etter valget i Nederland uttalte Pia Kjærsgaard: Nederland har 16,6 millioner innbyggere og der er kommet inn ca. 1 million utlendinger som muslimer. Velgerne strømmer nå til Frihetspartiet blant annet fordi islamtilhengerne har skapt enorme problemer med kriminalitet, krav om islamisering av Nederland, krav om egne fridager, krav om nasjonale islamske fridager (for alle, selv ikke-muslimer), segregering, ekstremt stort forbruk av sosialhjelp og trygder, rasisme og diskriminering av barn, kvinner og ikke-muslimer.
Nei takk, sier FrP – dette er for ytterliggående for oss – med andre ord: Kjærsgaard og Wilders er for grove for FrP i forhold til islam og til innvandrings- og integreringspolitikken. Dermed hviler det en tåkedis over dette partiet i forhold til hvor fast i fisken FrP er når det gjelder å sikre landet for kommende generasjoner.
Men så spørs det da om tiden nå er inne da FrP tar et oppgjør med egne meninger og holdninger nettopp til denne politikken. En klar profil her og Siv Jensen hadde blitt statsminister for en politikk som størstedelen av folket hadde vært enig med henne i – i forhold til det å redde landet for kommende slekter.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder.