Er islamkritikk berettiget?
Mens opplyste normale mennesker har et negativt syn på islam, fremkommer det fra tilhengere av islam unnskyldninger om at voldelig språk i Koranen er helt akseptabelt fordi det også forekommer voldelige tekster i Bibelen. Dette er ikke unaturlig siden islam bare er en dårlig kopi av jødedom og kristendom.
Andre Servier beskriver det slik: «Islam er kristendom tilpasset arabisk mentalitet, eller mer presist, alt den fantasiløse hjernen til en beduin, hardnakket trofast til forfedrenes praksis, har vært i stand til å ta til seg av de kristne doktriner. Hans totale mangel på forestillingsevne gjør at han kopierer, og når han kopierer forvrenger han originalen.»
Det nye testamentet som kristendommen bygger på inneholder ikke ett eneste ord med politisk vold. Det gamle testamentet (hebraiske bibel) inneholder 34.039 ord om politisk vold. Den islamske trilogi (koran, sira, hadith) inneholder 327.547 ord om politisk vold.
Nesten alle jøder er sekulære og tar ikke det gamle trestamentet bokstavelig. Derfor ser du aldri en jøde angripe kvinner på grønnsakmarkedet eller skoleunger på bussen med bombebelte. Dette i motsetning til muslimer som er lovpålagt å ta koranen bokstavelig og derfor flittig bedriver sysler av voldelig karakter.
Argumenter om at det er akseptabelt at Koranen er ekstremt voldelig fordi voldelige tekster forekommer i annen religiøs litteratur er like idiotisk som Lars Gule sin anførsel om at sunniterroristene i Syria ikke er terrorister fordi Shiaene også er terrorister.
Muslimer kommer rutinemessig trekkende med anførsler om verdenskrigene, korstogene og alt det fæle de kristne har gjort, i den hensikt å avspore debatten om islams ondskap.
Jeg tar gjerne en debatt om diverse forhold i verdenshistorien, men jeg aksepterer ikke premisset til muslimene om at en historisk begivenhet skal medføre at en helt annen begivenhet derved skal kunne anses som uproblematisk.
Fundamentet for kristen og jødisk etikk er de ti bud. Ikke stjele, ikke lyve, ikke drepe osv. Med andre ord slett ikke sammenfallende med islamsk troslære. Den gyldne regel som oppsummerer standarden for siviliserte mennesker er «Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg». Dette er grunnstammen i de universelle menneskerettigheter, som vi vet er gyldige i hele verden unntatt i de land der islam definerer rettstilstanden. Basisrettigheter utledet av den gyldne regel er ytringsfrihet likhet, toleranse osv, slik dette uttrykkes i lovverk i de siviliserte stater. Islam er eneste religion som ikke anerkjenner disse rettighetene for alle mennesker. Innen islam er det kun de rettroende som er berettiget til å bli stelt pent med.
«Selve konseptet menneskerettigheter er en judeo-kristen oppfinnelse og er utillatelig i islam.» Sa’id Raja’i”-Khorassani, Irans FN-utsending, 1985
Det grunnleggende problemet med islam, som gjør at tilhengere av islam aldri vil bli integrert og ikke ønsker å være integrert er nettopp dette fravær av en gylden regel i islam. Dette er den fundamentale forskjellen på islam og siviliserte religioner og er den korte årsaken til at islam ikke hører hjemme i siviliserte områder.
Muslimer forsvarer de sanseløse myrderier i islams navn med å påpeke at også kristne og jøder dreper. Det anføres at også Bibelen (mer presist det gamle testamentet) inneholder voldelige sekvenser. Gud ga tydelig ordre til jødene om å utrydde Canaaittene og omkringliggende folk. Denne volden er klart uttrykk for Guds vilje på godt og vondt. Ordren fra Gud var spesifikt begrenset. Gud ga aldri jødene blancofullmakt til å drepe, slik Allah gjør i koranen, feks 9:5 (drep dem hvor enn dere finner dem), 9:29 (Bekjemp dem til de betaler skatten i ydmykhet). Uansett, all historisk vold utført av jødene er nettopp det – historie. Det skjedde på et gitt sted til en gitt tid mot gitte folk. På intet tidspunkt har jøder eller kristne standardisert ellerkodifisert denne volden som lov. Bibelske henvisninger til vold er deskripitive, ikke preskriptive.
Det er her islamsk vold er unik. Deler av islamsk vold og intoleranse er blitt implementert i islamsk lovgivning og er gyldig for all tid. Selv om all vold i koranen har en historisk kontekst så er dens ultimate betydning teologisk.
Hadith Sahih Bukhari bok 2 1.24 : Narrated Ibn `Umar: Allah's Apostle said: "I have been ordered (by Allah) to fight against the people until they testify that none has the right to be worshipped but Allah and that Muhammad is Allah's Apostle.
Som vi ser vil muhammedanernes kamp mot de vantro pågå inntil vi alle er drept eller redusert til slaver under islam. Dette er altså et totalt forskjellig konsept fra den begrensede voldsomhet som forekommer i det gamle testamentet.
Den spanske inkvisisjonen var den mest voldelige perioden i kristendommens historie. Islam dreper flere mennesker hvert eneste år enn det den spanske inkvisisjonen klarte å drepe i løpet av 350 år.
Korstogene fremholdes av muslimer som et argument til forsvar av islamsk umennesklighet. Sett i historiens lys hadde korstogene alle mulige gode grunner for seg. Korstogene var en militær kampanje begrenset til 300 år rettet mot truede eller allerede okkuperte kristne områder. Islam hadde allerede terrorisert kristne områder i 463 år før de kristne responderte og iverksatte korstogene. Islam hadde da hærtatt store kristne områder, ødelagt 30.000 kirker, og drept eller tvangskonvertert de siviliserte innbyggerne. En adferd fra muslimene som får Dirlewanger til å fremstå som en speidergutt. Islams offensive jihad har vart i 1400 år og pågår den dag i dag. (Jihad er som kjent langt mer enn væpnet jihad). Europa har overhodet ingen grunn til dårlig samvittighet over korstogene. Korstogene burde kommet mye tidligere. Korstogene er det eneste eksempelet i verdenshistorien på at kristne ledere har hatt ryggrad, og så skal det kritiseres? Absurd.
Når amerikanerne bombet Hiroshima var det ingen som ropte «Jesus akbar». Verken Hitler, Stalin, Mao, Genghis Khan, Attila eller Anders Behring Breivik brukte religion som begrunnelse for sine herjinger og myrderier. Islamister er i historisk sammenheng såvel som per dags dato på en klar førsteplass i å begå ondskap i religionens navn, og de er i særklasse når det kommer til ondskapens omfang. Churchill terrorbombet Dresden slik tyskerne terrorbombet London. Japanerne begikk uhyrlige overgrep under invasjonen i Kina og under andre verdenskrig. Dette til tross for at japanerne befinner seg i verdenstoppen når det gjelder gjennomsnittlig IQ i befolkningen. Siden de muslimske land befinner seg lenger nede på IQ-skalaen kan vi konkludere med at uhyrligheter kan begås av både smarte og mindre smarte mennesker, uavhengig av rase. Mennesket har hatt en latent ondskap i seg siden Kain og Abel. Intet av dette er egnet til å unnskylde islamsk barbari!
Når muslimer fremsetter patetiske avledende anførsler, er de som et lite barn når det forsvarer seg med at «hvis jeg er slem så er du også slem». Muslimer benekter ikke sine handlinger men de søker å rettferdiggjøre dem gjennom henvisning til Moselov og løsrevne historiske begivenheter. Ingen av disse begivenhetene kan sammenlignes med den konsekvente utryddelsen og undertrykkelsen, det komplette barbari som har kjennetegnet islam siden Muhammeds tid. Islam er enestående både når det gjelder tidsperioden barbariet har vedvart (1400 år), samt i antall dødsofre (270 millioner).
Muslimer unnskylder islams ondskap slik den har vært praktisert siden Muhammeds tid med at deres voldelige adferd over hele verden er helt uproblematisk bare fordi noen andre også har vært slemme en gang i blant. Når en muslim begår en ond handling gjør han det fordi han følger Muhammed sitt eksempel, slik han er forpliktet til. Når en ikkemuslim begår en ond handling er det til tross for – ikke på grunn av – hans religiøse barnelærdom.
Den hvite manns slaveri av negre i Amerika er av freidige muslimer blitt holdt frem som eksempel på vestlig imperialisme som islam må forsvare seg mot. Muslimer har ofte skamløst kritisert den hvite mann for slavedrift uten å se hen til de historiske realiteter.
I den siviliserte verden blir slaveri betraktet som en foraktelig affære. I islam er det ikke slik. Gjennom århundrene er slaveriet avskaffet i vestlige kolonier i USA, Afrika, India og dalstroka innafor. Slaveri i muslimske land er først i nyere tid avskaffet på papiret, mens det i realiteten fortsetter i muslimske land den dag i dag. Islam er helt klar på at slaveri er tillatt. Unntatt å holde som slave er en som er født muslim.
I Afrika, som i andre deler av verden, var det slik at slavehandel pågikk lenge før den hvite mann ankom. Kong Leopold sine utsendinger i Kongo rapporterte hjem om negerstammer som tok andre stammer som slaver. Noen slaver beholdt de selv, noen slaver solgte de videre til andre stammer, til muslimer og etterhvert til hvite menn. Atter andre slaver ble solgt simpelthen som mat til de innfødte som foretrakk denslags kosthold.
Når hvite slavehandlere kjøpte slaver av muslimene ble slavene stuet ombord på båt og seilt til for eksempel Amerika. Der fikk de formere seg og ha familie. Når muslimene fraktet slaver ble slavene drevet tvers over ørkenen til Midtøsten. Dødsraten ved denne marsjen var 80 %, det vil si vesentlig høyere enn ved båttransport, naturlig nok. Når mannlige slaver nådde frem til destinasjonen ble de kastrert. Barn av slaver ble drept. Derfor finnes ikke etterkommere etter negerslaver i arabiske land i dag. I 1860 var det fire millioner negerslaver i USA. Det var 28 millioner negerslaver i Midtøsten. Dødstallene for negerslaver tatt av muslimer overstiger 120 millioner. Slaveri pågår den dag i dag i muslimske land.
At muslimene holdt og solgte hvite europeiske og amerikanske slaver tatt til fange ved raid på land og i Middelhavet er en annen sak. Dette lærte vi selvfølgelig ikke på skolen, siden det ikke passer inn i selvhaterdisiplinen som dyrkes av de sosialistiske skolelærerne i Vesten. Hvitt slaveri hadde vesentlig mindre omfang enn negerslaveri men var plagsomt nok til at amerikanerne for første gang forsto islams iboende ondskap. Thomas Jefferson hadde lest koranen, og da han i 1785 oppsøkte Tripolis ambassadør for å få slutt på terroren fikk han følgende beskjed fra muslimen; «det står skrevet i koranen at alle nasjoner som ikke har anerkjent muslimenes autoritet er syndere, og det er muslimens rett og plikt å føre krig mot og ta som slaver enhver vantro de kunne finne». Amerikanerne etablerte US Marines, raidet Tripoli og fillebanket svinepakket slik at muslimenes fiendelige handlinger mot amerikanske handelsskip opphørte.
Muslimer har ingen grunn til å hisse seg opp over hvit imperialisme og slavehandel. De er så uendelig mye verre selv. Jeg forsvarer ikke den hvite manns slavehandel, men jeg finner meg ikke i trakassering fra ignorante muslimer hvis synder både historisk og i nåtid er så mye verre.
«Hvorfor kritiserer du muslimer? Hva har muslimer gjort mot deg?»
Dette er spørsmålet jeg får på Facebook når jeg har uttrykt meg om forskjellige sider ved ideologien islam. Jeg har selv fått spørsmålet så mange ganger fra yngre muslimer at det synes som det er en kampanje i koranskolene der det formanes om at ungene skal fare med slikt sprøyt på nettet. Det er positivt at ungdommen engasjerer seg politisk selv når det er ideologien islam de fronter. Betenkelig blir det likevel når de tilsynelatende ikke evner å skille kritikk av sak fra kritikk av person, og ingen har tatt seg bryderiet med å gi dem et grunnkurs i argumentasjon. Jeg kritiserer ikke Ali på hjørnet. Den muslimen jeg stadig kritiserer het Muhammed og han hevdet å være profet. Jeg har tidvis også kritisert navngitte andre muslimer for konkrete forhold. Jeg kritiserer ikke folk for å kalle seg muslimer. Jeg hevder ikke at enhver som kaller seg muslim er personlig ansvarlig for all ondskap Muhammed rakk å implementere på jorden før han fikk permanent oppholdstillatelse i helvete. Når muslimunger anklager min islamkritikk for å være muslimkritikk er dette en bevisst hersketeknikk initiert fra overordnet ummabefal for å stilne vår islamkritikk. Hadde jeg fått slik kritikk fra en eller to muslimer kunne jeg mistenkt vedkommende for å være mindre begavet, men omfanget viser at dette er organisert virksomhet av islamelskerne. Noen islamkritikere har fått alvorlige problemer i hverdagen av denne oppførselen fra disse islamvennlige kreftene som ønsker å kneble ytringsfriheten slik at nordmenn fortsatt må leve i uvitenhet om islams iboende ondskap. Mange islamkritikere velger derfor å tie og trekker seg tilbake når deres budskap «misforstås» på en slik måte. Når gode nordmenn med kritisk holdning til islam fremstilles som muslimkritikere skaper det problemer for vedkommende i nærmiljø, skole og arbeidsliv. Det rammer familiemedlemmer. Denne urettmessige kritikken skyldes at sosialister og muslimer mangler gode argumenter til forsvar for islam. 1400 års komplett barbari underbygger at islam fortjener kritikk. Mye kritikk. Når islamkritikken fordreies av mottageren og fremstilles som kritikk av muslimen personlig snarere enn hans onde ideologi, vil for det første kritikken lettere kunne anses straffbar. For det andre er det ubehagelig for nordmenn flest, konfliktsky som vi er, å forsvare seg mot påstand om personangrep, spesielt når islamkritikken aldri reellt var et personangrep. Muslimer har ingen rett til å føle seg krenket, ut over de rammene straffelov og diskrimineringslov setter. I islamske land er det slik at kritikk av islam er straffbart. Slik er det ikke i Norge og slik vil vi ikke ha det. Her bedrives likevel en ren meningsterror mot islamkritikere. Muslimer og sosialistiske islamfans burde bruke mer ressurser på å sette seg inn i islams ondskap, som de ofte åpenbarer en manglende kunnskap om. Lær dere den virkelige verdenshistorien. Enhver ikkemuslim vil bli vettskremt av sannheten. Men i stedet fortsetter muslimer og norske landssvikere med løgn, forvrengning, fortielse og stigmatisering. Det er skammelig at også norsk journaliststand bidrar til denne meningsterroren.
Fordi islam ikke tillater demokrati kan demokratiet heller ikke tillate islam – hvis det vil overleve. Historien har vist oss at når islam får innpass på et territorie er det som å slippe løs en sulten ulveflokk i et sauefjøs, det kan bare ende på en måte. Ikke bare eter ulven opp alle sauene, den brenner fjøset etterpå. Demokratiet er totalt hjelpeløst og forsvarsløst mot dem som vil utnytte dets iboende svakheter til å ødelegge det. Derfor bedriver vi islamkritikk.
Da Muhammed ble født var kristendom dominerende religion i Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. De to første regionene falt raskt for Muhammeds hærskarer. I dag invaderer de Europa på nytt. De av oss som ikke har lyst til å konvertere eller dø sloss for å unngå å dele skjebne med de underkuede og underutviklede deler av verden der islam har fått ødelegge land og folk.
«Frykten for islamisme er sunt og legitimt for Europas befolkning, og i den muslimske verden. Muslimene selv er medskyldige i nordmenns negative reaksjoner.»
– Walid al-Kubaisi (Klassekampen, 05.02.2005)«Dersom vi hadde vært muhammedanere ville vi eid verden i dag.»
– Adolf Hitler (ref. Von Allah zum Terror av Hans-Peter Raddatz)