Islamistenes forståelige hat

Nazneen Khan-Østrem tåkelegger islams ondskap

Islamistenes forståelige hat

 

Nazneen Khan-Østrem har i en VG kronikk 9.4.2017 reflektert over det hun selv ikke er i stand til å forstå ved islamistenes motforestillinger mot de vantro.

Med det hele er ikke så komplisert. Hun kunne for eksempel åpnet en koran, så ville svaret ligget i dagen.

Nazneen Khan-Østrem er ikke enig med Allah og Muhammed.

Ubaydullah Hussain derimot, er helt på linje med Allah og Muhammed.

 

Khan-Østrem har åpenbart hatt en annen koranlærer enn Ubaydullah Hussein. Hun sier; «Ins’allah, Masha'Allah, alhamdulillah – så vakre ord for meg, men i munnen på Ubaydullah Hussain var det som Satan selv hadde erobret disse uttrykkene, for å holde oss til en religiøs terminologi.» Om Khan-Østrem får positive assosiasjoner av å høre disse frasene får stå for hennes regning. Det er liten grunn til å bejuble disse arabiske frasene. For hva er det Allah egentlig vil? Jo, han vil erobre hele verden inntil islam er enerådende, og muslimene hersker over alle de vantro som muslimene finner det for godt å la leve som dhimmier. (koran 8:39/9:29). Ikke så vakkert for de fleste av oss. Men vakket for Ubaydullah Hussein. Og for Khan-Østrem? Det er ingen grunn til å prise Allah, med mindre du er en fri muslimsk mann. Khan-Østrems arabiske strofer er vakre helt til man vet hva de innebærer.  

Hun antyder at det «er mulig» at det var dumt og latterlig av henne selv da hun i ungdommen flørtet med muslimske fascistiske retninger som Hizb ut-Tahir, Nation of Islam og Den Islamske Republikk Iran sine morderiske ayatollaher. Det er ikke bare mulig din adferd var dum og latterlig, Khan-Østrem; Du var pr definisjon en samfunnsfiende. Slik som Ubaydullah Hussein er det i dag. Din adferd var slett ikke nødvendig for å finne ut av hvem og hva du var. Din påstand bærer i seg en logikk som innebærer at Stortinget snarest må bevilge statsstøtte til Den Nordiske Motstandsbevegelsens speideravdeling slik at norsk ungdom kan finne ut av om dette er en fornuftig politisk retning. Staten subsidierer jo allerede de muslimske moskeene, så i likebehandlingens navn burde dette være kurant.  

Hun har ført en flyktig tilværelse mellom pub og moske. Hennes beskrivelse av egen adferd er som om man skulle lest biografien til flere av de muslimske jihadmorderne som terroriserer Vesten i vår samtid. Saken er jo at deltagelse i uislamske aktiviteter på ingen måte er til hinder for at vedkommende muslim handler i samsvar med islam ved en annen anledning. I islam er det å myrde ikkemuslimer den foreskrevne vei til frelse og faktisk den eneste sikre billetten til Paradis (koran 9:111). Har man gått på fylla eller gjort noe annet uislamsk, er jihad den beste måte å rette opp sin CV før man skal stå til ansvar for sin skaper. Herav uttrykket redemption jihad.  

Khan-Østrem har virret rundt etter svar på hvordan hun skulle forholde seg til mordermuslimer. Hvorfor er dette så vanskelig eller tidkrevende? Er du et moralsk menneske så sitter responsen på muslimterroren i ryggmargen umiddelbart. Et menneske som er etisk og moralsk oppegående etter vestlig standard, behøvere ikke å « løpe rundt febrilsk og prøve å forklare, avstemme og utforske hvem hun er», for å ta stilling til muslimterroren 9/11. 

Khan-Østrem nevner kun ett moment for å forklare al Qaidas angrep 9/11; Geopolistiske forhold.  Dette er like lite egnet til å forklare gode muslimer sin gode muslimske oppførsel, som andre bortforklaringer av typen sosioøkonomiske faktorer, utenforskap, og rasisme/islamofobi, Muslimene er den eneste folkegruppen som by default reagerer med vold på fenomener og faktorer i samfunnet som de selv misliker. Det er neppe alle de andre sin skyld. Og fenomenet er mer enn tusen år gammelt. Muslimene var barbarer lenge før de møtte den første europeiske imperialist. Faktisk hadde muslimene på det tidspunkt selv vært imperialister i mange hundre år.

Khan-Østrem spoler av strategiske årsaker ikke lenger tilbake i verdenshistorien enn til 1990-tallet for å belyse islams relasjon til resten av menneskeheten.Det gjør hun klokt i, dersom formålet med kronikken er å tilsløre at islamisme og muslimterror har noe med islam og muslimer å gjøre. 

Hun gjør også et fremstøt for å unnskylde eventuelle muslimgutter oppvokst på østkanten; De er sikkert stigmatisert av stygge replikker fra de rasistiske nordmennene. Vel, jeg kjenner en fyr som vokste opp på Tøyen på 80-90-tallet. Han fikk juling av muslimene daglig fordi han var vantro, inntil han bygget kompetanse til å pasifisere muslimene. Med Khan-Østrems logikk har denne gutten nå blancofullmakt til massemord på muslimer. Jeg skal overbringe beskjeden, han blir nok glad for det.

I dag er Khan-Østrem noe i nærheten av en «kulturell muslim», om en skal dømme etter kronikken hennes. Hvilket naturligvis innebærer at hun ikke er en muslim i det hele tatt. I sin bok «min hellige krig» hevdet Khan-Østrem at det er mulig å være en god muslim samtidig som en er tilhenger av vestlige verdier som demokrati, menneskerettigheter og pluralisme. Den oppfatningen er for å si det mildt, en gedigen misforståelse. Men det kan i det minste bidra til å forklare hvorfor hun selv ikke er i stand til å forstå Ubaydullah Hussein sin verdensanskuelse.  

Dersom jeg skal evaluere hvorvidt en anført kristen person faktisk kan anses som kristen, er det relevant å se hen til om vedkommende etterlever Kristus liv og lære. Gjør han det, er det grunn til å kalle ham en kristen, forutsatt at han selv hevde å ha den viktigste faktoren intakt – Troen. Tilsvarende gjelder for vurdering av om en muslim faktisk er muslim. Og her er det grunn til å ta frem det gamle ordet for muslim; Muhammedaner. Ordet har i århundrer beskrevet muslimer, men ble avlegs fordi det visstnok var fornærmende å antyde at muslimene tilber Muhammed. Muslimbegrepet fikk sin spede fødsel midt på 1800-tallet, og tok for alvor av samtidig med at islamismen gjenoppsto på 1920-tallet. Det er neppe tilfeldig. Uansett er det slik at en muslim etterlever den lære som Muhammed «fikk åpenbart». Muhammed er det perfekte evige forbildet som visualiserer hva islam er, og hvordan en muslim skal leve livet sitt. Følger man ikke Muhammeds liv og lære, så er man ikke muslim. Der er koranen og Muhammed svært tydelige. Khan-Østrem selv er åpenbart ikke en muslim, idet hun bruker uttrykket «en mulig gud».  Etter sharialoven innebærer dette utsagnet nemlig frafall - i den grad hun noensinne har vært muslim, da. 

Forklaringen på Khan-Østreng sin manglende evne til å forstå «hatet» til Ubaydullah Hussein, kan ganske enkelt være hennes egen mangel på teologisk innsikt, og/eller hennes fravær av tro på Allah.

Å hevde at Hussein nærer hat er endimensjonalt. Selvfølgelig nærer Hussein hat mot det vantro samfunnet som omgir seg, men han har like mye kjærlighet til islam og ummahen som han har hat mot oss. Saken er jo ganske enkelt den, at Hussein er en god muslim. I islam har de et prinsipp kalt  Al-Walaa Wal-Baraa, som går ut på å elske det Allah elsker, og hate det Allah hater. Jo mer du hater det som Allah hater, jo bedre muslim er du. Heldigvis er koranen veldig tydelig på hva det er Allah hater. Når vi vet at Hussein definerer seg som fundamentalistisk – ekte – muslim, så er det nærliggende å anta at Hussein nettopp hater det som Allah hater; De vantro. 

Koranen inneholder 527 vers med intoleranse mot ikkemuslimer. Koranen inneholder 109 vers om vold mot ikkemuslimer. Koranen inneholder 164 vers om jihad mot ikkemuslimer. Koranen inneholder ingen vers som befaler muslimer å være vennlige mot ikkemuslimer. Koranen/Islam har ikke en gylden regel. Det er på denne bakgrunn svært enkelt å finne teologiske forklaringer på at Ubaydullah Hussein hater meg og andre vantro.

I den grad Khan-Østrem  i sin kronikk bare var veldig uheldig med hvordan hun ordla seg, og egentlig ikke er en frafallen, så er hun i det minste en hykler, slik Allah beskriver slike i koranen. Dessverre for Khan-Østrem, så hater Allah henne uansett, siden Allah i koranen 9:73 likestiller hyklere med de vantro, både hva gjelder sørgelig endelikt her på jorden, og tildelt oppholdssted i evigheten.

Khan-Østrem har presentert det hun selv definerer som «noen løsrevne refleksjoner i et forsøk på å forstå». Det fremstår som et halvhjertet forsøk på et oppgjør med Ubaydullah Hussein og de som deler hans tankesett. Det er basert på hennes egne moralske standarder. Slik blir kronikken ganske meningsløs, med mindre formålet bare er å berolige eller villede den vantro saueflokken. Skal du ha håp om å endre holdninger hos en anført ekstremist må du nødvendigvis påpeke hva han har misforstått i sin egen lære og i sin verdensanskuelse. Årsaken til at Khan-Østrem ikke konfirmerer Hussein kraftig i kronikken kan være at hun selv vet mer om realitetene i islams teologi enn hva hun synes det er komfortabelt å dele med VGs lesere.