Likestillingsombudet driver hatkampanje mot det frie ord

Sosialisten Bjurstrøm viser til regjeringens handlingsplan mot antisemittisme, og hevder utrolig nok at den er god. Det er den definitivt ikke. Muslimene utgjør det overveldende flertall av de som hater jøder. Og muslimene er de eneste jødehaterne i verden, som har et guddommelig sanksjonert hat. Ikke bare mot jøder. Allah hater enhver ikkemuslim.  Er det kanskje derfor regjeringen ignorerer islams jødehat? Ordet «islam» forekommer ikke i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Hvor godt kan man lykkes med holdningsskapende arbeid når man ignorerer årsaken til problemet? Bjurstrøm har allerede her dokumentert at hun selv mangler den nødvendige faglige kompetanse til å uttale seg om slike forhold.

Bjurstrøm krever at regjeringen til shariaErna legger fram en handlingsplan mot muslimhets.  Ordet «hets» defineres som «hatkampanje, ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen»  Hva da når informasjonen er sannferdig og saklig men samtidig ramsalt og oppleves som utålelig av mottageren som fikk sin krenkelsesterskel høvlet ned til bakkenivå ved den sedvanlige islamske hjernevask fra barnsben? Skal siviliserte mennesker knebles fordi usiviliserte mennesker ikke tåler kritikk? Bjurstrøm mener tilsynelatende det.

Hvor god kan en handlingsplan mot muslimhets bli, fra en regjering som nekter å ta inn over seg at islam har utrolig mange aspekter ved seg som en hver god nordmann nødvendigvis vil hate? Vi ser at muslimer og venstredreide samfunnsaktører driver en forsettlig sammenblanding av antipati mot tankesett og ideologi med antipati mot individer. Dette gir urovekkende utsikter for muligheten til en handlingsplan mot hat eller hets som ikke rører ved vår soleklare rettighet; Å hate islam.

Samtidig som gode muslimer i vår samtid har trappet kraftig opp sine volds- og drapskampanjer mot ikkemuslimer i Vesten, ser vi at politikere, medier og sågar korrumperte politiledere, snakker vekk sammenhengen mellom islamske volds- og terrorhandlinger og islam.

Jeg tror vanlige folk hadde vært mindre aggresive i retorikken mot muslimer, dersom elitene – og ikke minst muslimske ledere og lærde selv - hadde vært sannferdige og erkjent at det er en sammenheng mellom islam og islamsk vold og terror. Det er overload av vold og drap tett fulgt av ditto mengder løgn. Da blir folk forbanna. Elitene forstår ikke at de selv i stor grad radikaliserer sin egen befolkning ved å ustanselig lyve til dem, og/eller undertrykke sannheten. Når vi fores med løgn, og samtidig knebles, hvilke virkemidler gjenstår da for den gode samfunnsborger?

Jeg tilbyr herved min høringsuttalelse. Handlingsplanen mot muslimhat bør oppsummeres slik: Muslimene må slutte å islamisere, voldta, mishandle og drepe for Allahs sak. Elitene må begynne å snakke sant. Problem fixed.  

Bjurstrøms kampanje minner om den vi har observert omkring islamistenes stigmatiseringsverktøy, islamofobi-ordet. Fenomenet islamofobi har jeg gjort en lengre gjennomgang av i [denne artikkelen]. Dette var før begrepet ble forkvaklet ytterligere, til å omfatta alle former for frykt. Runnymede sin overordnede definisjon av islamofobibegrepet har vært retningsgivende siden 1990-tallet. Den kan oversettes til «ubegrunnet hat mot islam og derfor frykt eller avsky for muslimer eller de fleste muslimer». Denne oversettelsen er bekreftet av Store norske Leksikon. Fra begynnelsen av var islamofobiordet altså et uttrykk for ubegrunnet frykt. Men i nyere tid har det blitt verre. Islamistapologeter har nemlig omdefinert begrepet til å omfatte enhver form for frykt. Motforestillinger mot islam er nå i ferd med å bli en forbrytelse, slik de onde muslimene i OIC har arbeidet for i årtier. Så sent som 11. september i år (datoen var neppe tilfeldig valgt), deltok islamvennene Torkel Brekke, Sindre Bangstad og Katrine Fangen i et lukket seminar kun for inviterte internasjonale ekstremapologeter, der de diskuterte det nye altomfallende islamofobibegrepet. Universitetets lokaler og logo ble misbrukt til formålet. De destruktive kreftene blant vestlige akademikere har sammen med sine medsammensvorne onde islamister kommet lang i å innføre strenge ytringsfrihetsbegrensinger i Vesten. Canada er en versting, men Tyskland og UK ligger ikke langt etter i forfølgelsen av egne borgere. De ignorerer glatt at islamofobibegrepet i realiteten bare er en konstruksjon.

Bjurstrøms innsats er del i en kampanje der Vestens befolkning skal tvinges til å sitte stille i båten mens de før frie nasjoner i vår sivilisasjon raskt etes opp av islamdyret. Det ferdigfordøyde avfallsprodukt som kommer ut av islamdyrets kaviarkryss er et islamsk tilbakestående dysfunksjonelt møkkaland. Slik har det vært de gangene muslimene har etablert islamske stater. Praktisk talt alle land som fortæres av islam ender opp som en ruin. Det er ingen grunn til å innbille seg at det blir bedre her, ettersom vestlige nasjoner underkaster seg de islamske invasjonsstyrkene i vår samtid.

Hadde likestillingsombudet tatt jobben sin på alvor, ville hun levert innspill om tiltak mot islams hat mot den ikkemuslimske del av menneskeheten. Og islams hat mot kvinner. Hvor er likestillingen i islam? Tror Bjurstrøm at hun og hennes stilling vil bestå den dagen Norge er ferdigislamisert?

Muhammed tålte ikke kritikk. Lang er listen over folk som muslimenes onde profet fikk snikmyrdet og henrettet fordi de kritiserte Muhammed og hans islam. Nordmenn står likevel i front for ødeleggelse av den vestlige sivilisasjon ved å underkaste seg islamsk kritikkforbud. Nå har Bjurstrøm meldt seg inn i den klubben.

Islam foreskriver drap på homofile, apostater og ikkemuslimer. Islam sanksjonerer undertrykkelse av kvinner og ikkemuslimer, samt anerkjenner slaveri og seksuelt misbruk av barn. Det er intet galt i å hate islam. Det er ikke straffbart, og det bør ikke være straffbart i fremtiden. Ballen ligger hos shariaErna.