Koranbrenning møter voldsmannens veto

Ottomanerne kalte Tyrkia Europas råtne eple. Det er nærliggende å støtte deres diagnose. 100 år etter kalifatets fall bærer ikke landet verdimessig preg av å tilhøre Europa.

De som deler politiske idéer med Erdogan benytter anledningen til å propagandere for avskaffelse av alle friheters mor, ytringsfriheten. Vegar Jørgenstuen fra Islam Net erklærer kanskje ubevisst at salafisme med et smil er sømløst forbundet med voldelig salafisme.

Jørgenstuen viser til min visuelle kommunikasjon med koraner. Han stiller spørsmålet om «Skal liv virkelig risikeres for å beskytte ytringsfriheten til en person som, primært for å provosere og for å gi næring til hat mot en folkegruppe, ønsker å sprenge grensene for hva vi kan ytre»?

Koranbrenning sprenger ikke ytringsgrenser. Det er en lovlig fredelig politisk ytring.

Koranbrenning er ikke en hatytring. At noen blir provosert innebærer ikke at dette har vært formålet. En slik konklusjon er navlebeskuende.

Premisset Jørgenstuen bygger på er at voldsutøvelse som respons på opplevd «krenkelse» er normalt. Han fremmer vold som substitutt for motytringer. At han baserer dette synet på Muhammeds islamversjon er ikke formildende.

Jørgenstuen dokumenterer at han aksepterer voldsmannens veto. Han støtter psykopatens logikk, idet han rettferdiggjør vold. «Se hva SIAN fikk oss til å gjøre».

Jørgenstuen og Erdogan sine angrep på vestlige frihetsverdier må sees i lys av deres politiske motivasjon. Det er verdt å minne om hva Muhammed sa da han ville underlegge seg Bysants: Underkast dere, og dere er trygge for vår vrede.

Norge skal ikke underkaste seg hverken Erdogan eller Islam Net sine politisk/religiøse ambisjoner. Islam Net sitt angrep på ytringsfriheten er et steg på veien mot et tyranni som får Erna og Jonas sine regimer til å fremstå som velfungerende demokratier.

De siste ukene har vist hele Europa at koranbrenning nå er viktigere enn noen hadde sett for seg, for å beskytte våre frihetsverdier.

Også publisert på Utrop.