Æreløs omgang med teologiske fakta om æresvold

Arshad Jamil i Muslimsk Dialognettverk hevder i Aftenposten 11.7.24 at islam ikke er relevant som moment i debatt om volden som nesten utelukkende utføres i islamske miljøer.

Jamil påberoper seg ingen teologisk støtte for påstandene han fremsetter. Han tilbyr heller ingen alternativ forklaring på elendigheten. Det er forståelig, siden teologien klart står i motstrid til hans påstander. Derimot påberoper han seg støtte fra den nyutdannede profet Christopher Rettedal Fardan i C-REX, som rettmessig har mottatt kraftig kritikk for sin innsats til islamiseringens fremme.

Både Oslo politidistrikt og de KRIPOS-ansatte forfatterne av boken «Æresrelatert kriminalitet» benekter at muslimers mishandling og drap av egne familiemedlemmer er hjemlet i islam.

Kripos kaller slik islamsk mishandling for «hverdagskriminalitet».  Ifølge politiet har de vedtatte strategier for tildekking av fakta som er enda verre enn journalistlaget sine retningslinjer fra 1997 for omtale av multikulturens berikende effekter. Det er meningsløst å spørre politifolk, hvis man er ute etter sannhet.

Dersom man vil løse et problem er ærlighet og realitetsorientering påkrevet. Hverken Jamil, Fardan, politiet eller jeg definerer hva som er og ikke er islam. Jeg har hatt nær nok kontakt med Fardan siden 2016 til å kunne konstatere at han er en teologisk analfabet. Jamil sin jobb er å selge usannheter til sitt norske vertskap. Islams fremste utsendte medarbeider i Norge kan utvilsomt islam. Muhammed fant opp islam. Den som mener noe annet om islam enn ham, tar feil.

Koranen 18:74 – 81 forteller en historie som er den teologiske hjemmel for muslimers æresdrap. Drapet rettferdiggjøres med at offeret ville – eller kunne mistenkes for å ville – oppføre seg uislamsk.

Det er ikke tolkning av islam som er problemet. Problemet heter islam. Det er et teologisk faktum at tolkningsrommet har vært lukket siden Hanbal døde. Koranen sier at den er perfekt, uforanderlig og lett å forstå. Lovskolenes shariasamlinger er uredigerbare, og tafsirene ferdig skrevne. All moderne tolkning som utfordrer Muhammed sin egen tolkning – det vil si hvordan tafsirene forklarer de hellige tekstene sitt meningsinnhold – er per definisjon feil og uislamsk.

Sharia er islamsk lov utledet av teologien. Reliance of the Traveller O.1.2 angir hvem som unntas fra straffeforfølgelse for drap. O.1.2.4 slår fast at foreldre og besteforeldre straffritt kan drepe sine barn og barnebarn. Hvorfor har islamsk lov denne bestemmelsen, dersom æresdrap ikke har noe med islam å gjøre?  

For å forstå koranen må man ofte ha kunnskap om sunna. Muhammed har selv bekreftet innholdet i disse koranversene, i Muslim bok 19 #4457.

Tafsirene forklarer kontekst og meningsinnhold. Al-Jalalayn forteller at begrunnelsen for æresdrapet koranen beskriver, er at offeret ville ha ført familien ut i fordervelsen med sin uislamske holdning og atferd. Derfor var det riktig å drepe ham. Logikken styrkes i det påfølgende vers der det pekes på at jenta som ble født som erstatning for den drepte dårlige muslimen, giftet seg med en profet og ble til stor velsignelse for ummaen. Det er umulig å benekte at koranen hjemler og rettferdiggjør æresdrap, uten å lyve.

Skurken i denne historien heter ikke Arshad Jamil. Han gjør det en muslim skal gjøre; fremme islam, om nødvendig med usannheter og det som verre er. Det er nærliggende å spørre seg hvorfor statsmakten, mediebransjen og statsfinansierte NGO-er aktivt motarbeider at dokumenterbare sammenhenger mellom islam og islamsk atferd blir kjent for den innfødte befolkning.

Ovenstående kronikk ble nektet publisert av debattredaktør Erik Tornes i Aftenposten. Han er ikke det minste skamfull over sin politiske aktivisme i embeds medfør, herunder ukritisk formidling av åpenbare usannheter fra antinorske aktivister. Slik bidrar Aftenposten aktivt til at muslimer kan fortsette med  umenneskelig og samfunnsødeleggende atferd i Norge.