Islam truer Norge

Ett av de midler muslimene benytter seg av for å rive i filler vestlig sivilisasjon er terror. I motsetning til hva man kan få inntrykk av ved å lese aviser, så er ikke terrordrap det største problemet vi har med islam. Mer om det senere.

Hva er terror?

Alle verdenslederne som er i lomma på religionsfascistene i Saudi Arabia, insisterer på at Vesten er i krig mot terror. Det er en løgn at vi er i krig. Vi sitter stille og tar i mot slag etter slag. Og krigen er ikke mot «terror». Vesten er i konflikt med de som bruker terror som et middel i sin krigføring. Nærmere bestemt de gode muslimene.

På oppfordring fra de gode muslimene i Den Islamske Stat, har muslimer i Vesten tatt i bruk lastebiler som våpen. På islamskkontrollert område har biler lastet med sprengstoff  lenge vært benyttet av muslimene. Lastebil er en trend i tiden slik flykapring var det for palestinaaraberne på 1970-tallet. Religionsstifteren Muhammed likte å tenne bål på brystet til folk, og å rive gamle kjerringer i to ved å binde dem mellom kameler. De gode muslimene i det Osmanske riket likte å spidde vantro på stake. Nye tider, nye skikker. Men islams barbari består.  

Terror er et begrep som har forskjellig betydning alt ettersom man er en god muslim eller et godt medmenneske. Terror er av folk flest oftest benyttet som et begrep som beskriver bruk av voldelige midler for å fremme en politisk agenda.   

Dessverre er det slik at både Europol og FBI benytter definisjoner som er så vide at de er lite egnet som verktøy til å sammenligne muslimterror med handlinger utført av ekstreme interessegrupper i Vesten. Dette må en ha klart for seg når fakta skal drøftes. Blant alle de handlinger som omfattes av de utvidede terrorbegrepene, er muslimterroren den mest alvorlige. Gode muslimer nøyer seg ikke med å knuse ruter og sprenge postkasser. Gode muslimer dreper og blir drept for Allahs sak slik Allah selv konstaterer i koranen 9:111.

Europol sin statistikk benyttes ofte til å skape et uriktig inntrykk av at muslimterror forekommer sjelden sammenlignet med andre former for politisk motivert terror. Europol definerer feks vandalisme, kidnapping og utpressing som terror. Det avgjørende er målsetningen. Dersom handlingen er utført for å påvirke myndigheter og deres politikk, så er handlingen terror med Europols briller. Med slike vide definisjoner er det ikke til å undres over at statistikken tilsynelatende viser at muslimterror ikke er vår viktigste utfordring. Ved å klassifisere mer trivielle begivenheter som terror, vil myndighetene oppnå å skape inntrykk av at muslimterroren er et mindre problem enn den er. Det bygges slik også en illusjon om at islamofobi – frykten for nettopp muslimenes destruktive adferd -  er et problem i Vesten. Europolstatistikken kan med andre ord misbrukes til victimblaming.  

Europols terrorrapport fra 2011 blir ofte brukt av apologeter og muslimer for å hevde at muslimterror er et marginalt problem. At definisjonsapparatet til Europol som vist er egnet til å tilsløre realitetene er en ting.  De destruktive kreftene ignorerer dessuten glatt Europol sin innledning i rapportens side 6, «Key Judgments; The threat of attacks by Islamist terrorists in the EU remains high and diverse». Europol finner ikke grunn til å fremheve noen andre former for terror i sin oppsummering, men nevner at høyreekstrem terror vil kunne øke dersom europeiske politikere unnlater å gjøre sin plikt til å forhindre invasjon fra Nord Afrika. Det har de nok rett i. 

FBI definerer også terror svært bredt: «There is no single, universally accepted, definition of terrorism. Terrorism is defined in the Code of Federal Regulations as “the unlawful use of force and violence against persons or property to intimidate or coerce a government, the civilian population, or any segment thereof, in furtherance of political or social objectives». Dette omfatter feks brannstiftelse, vindusknusing, graffiti, eller ett enkelt knyttneveslag.

Europol og FBI grupperer følgelig dyreverns- og miljøaktivister i samme kategori som muslimske massemordere. Ikke særlig egnet til å fremskaffe statistikk som beslutningsgrunnlag for politikere. Det er kanskje hensikten?  

På muslimsk derimot, så er terror en grei affære. Muslimsk terror er enkel og rett fram: Muslimene dreper uskyldige mennesker. Eller de sårer uskyldige mennesker i et forsøk på å drepe dem.  Muslimterror går ut på – ved bruk av ekstremvold - å sette skrekk i de vantros hjerter, slik at de underkaster seg islam. Muhammed selv sa at han var blitt gjort seierrik nettopp ved bruk av terror. Dessverre er han muslimenes evige perfekte forbilde.

Terrorens midler varierer med tid og sted. Terror er en integrert del av islams mer konvensjonelle krigføring mot resten av menneskeheten.

General Malik skrev i boken «The Quranic concept of war» at jihad er «just war», en rettferdig krig fordi den skal fremme islams verdensherredømme. Terror er bare ett av verktøyene i islams hellige verktøykasse.  Terroren myker oss opp, slik at den øvrige islamiseringen skal gå lettere. General Malik skriver (s59):

«Terror struck into the hearts of the enemies is not only a means, it is the end in itself. Once a condition of terror into the opponent's heart is obtained, hardly anything is left to be achieved. It is the point where the means and the end meet and merge. Terror is not a means of imposing decision upon the enemy; it is the decision we, wish to impose upon him».

Det foreliggende statistikkmateriale for Europa og USA omfatter hovedsaklig antall begivenheter. Når en skal anvende statistikk som beslutningsgrunnlag, bør statistikken omfatte skadeomfang, ikke bare begivenheten som sådan. Da vil vi se at muslimterror er den terroren som utmerker seg i negativ retning. Eller du kan lese alternativmedier daglig, da ville denne sannheten vært kjent for deg for flere år siden.

Det er liten grunn til å bruke mye tid på å krangle om terrordefinisjoner. Det som er viktig er at alle er klar over hvilket begrepsapparat som benyttes av de forskjellige aktører, slik at vi vet at vi snakker om det samme når vi for eksempel debatterer i hvilken grad gode muslimer og muslimterror er et problem i Vesten.

Ett tema som har plaget meg lenge er medienes uvilje mot å dekke muslimterror utenfor Vesten.  Gode muslimer begår terrordrap mer enn 5 ganger om dagen hele året, år ut og år inn. Hovedsaklig mot religiøse minoriterer i ikkevestlige land. Herunder muslimske minoritetsgrupper. Dette er nesten aldri omtalt i vestlige medier. Skyldes dette at journalistene  - (som de venstreekstreme feministene) - er likegyldige til alle ofrene for islam - som de ikke kjenner personlig? Eller unnlater journalistene å omtale muslimterroren fordi dette ville trigget en spissere debatt i Norge om hvorvidt det er tilrådelig å slippe muslimske mordere inn i Norge?

Muslimterrorens årsaker

Muhammed konstaterte selv i en hadith at «I have been commanded to fight against people so long as they do not declare that there is no god but Allah…» Siden alle muslimer er forpliktet til å oppføre seg som Muhammed, så må nødvendigvis også alle gode muslimer delta i denne hellige krigføringen. Unntatt er de uføre, som stakkars Ubaydullah, som dessverre ikke klarer å reise til Syria selv. Pedofeten Muhammed farer ikke med løst prat.  Når Muhammed fastslår at muslimenes krig mot menneskeheten skal pågå helt til vi alle er underkastet islam, så er dette i samsvar med Allahs befaling bla i koranen 8:39.

Den enkle forklaringen på muslimterror er således at muslimske terrorister bare følger Muhammeds eksempel og koranens befalinger. Dette innebærer at gode muslimer er livsfarlige å ha i siviliserte samfunn. Dessverre kan vi ikke se forskjell på de gode muslimene og de mindre gode muslimene. En utluking vil bli ubehagelige greier. Derfor produseres en massiv vegg av løgner og tåpeligheter for å bortforklare realitetene. Konsekvensen er at ødeleggelsen av vestlig sivilisasjon fortsetter i det sporet den har gått siden oljejihaden i 1973.

Jeg har tidligere redegjort i [denne artikkelen] for noen av årsakene til muslimenes ekstreme voldstilbøyelighet, samt imøtegått noen av apologetenes bortforklaringer. Her gikk jeg i mot elitenes tilbøyelighet til å definere muslimsk terrorisme som galskap. Islam er den eneste livssynet som sanksjonerer sinnsykdom som en normal mental tilstand. Vi hører stadig om mentalt syke terrorister. Samtlige er muslimer. Islam er temmelig alene om å produsere sinnsyke morderzombier. Muhammed var mentalt syk, og en ond morder, derfor er gode muslimer potensielle mordere, og potensielt sinnsyke. I Sverige ser vi i kjølvannet etter den «morderiske lastebilen» i Stockholm, enda ett eksempel på denne tåkeleggingsmanøveren når Lena Mellin anfører: «Inget samhälle kan värja sig mot galningar». Realiteten er dessverre at; De er ikke gærne. De er gode muslimer. Det er mulig at disse gode muslimer etter vårt vestlige begrepsapparat  o g s å  er gale, men det er islampåvirkningen som gjør dem til livsfarlige galninger. Uten islam kunne galninger fra tilbakestående dysfunksjonelle islamske stater ha sittet med en teddybjørn på et galehus og levd gode dager.  M e d  islampåvirkning får de samme galningene destruktive ideer oppi hodene sine.

Andre bortforklaringer som involverer offerkort, sosioøkonomi, anført rasistisk vertsskap m.m. er så patetiske og oppbrukte at jeg ikke gidder å bruke plass på dem her. De blir dessuten på glimrende vis tilbakevist jevnlig på rights.no og document.no.

Muslimsk sekterisk terror

Muhammed selv forutså at muslimene ville terrorisere hverandre etter hans død. Det har de da også gjort etter beste evne. Og er det noe gode muslimer kan, så er det å skape død og elendighet. Bare siden 1948 har gode muslimer myrdet mer enn 10 millioner andre muslimer som førstnevnte anser som ikkesågode muslimer. Disse islaminterne myrderiene foretas blant annet med hjemmel i koranen 9:73. Det bakenforliggende problemet her, som ellers i islam, er Muhammeds eksempel. Når hadithen siterer Muhammed på at kun de som etterlever hans eget eksempel er gode muslimer – og de øvrige sektene skal i helvetes ild,  så vil alle muslimsekter strebe etter å etterligne Muhammeds barbari, og drepe de som ikke i samme grad etterlever Muhammeds liv og lære (siden disse etter islamsk logikk er frafalne).  Denne muslimske idiotien kunne ikke ha pågått i 1400 år uten den muslimske hjernevasken og innavlen, som begge hemmer kritisk tenkning, deaktiverer medmenneskeligheten og degenererer gode muslimers hjerner. I motsetning til hva våre «eliter» gir inntrykk av å mene, så er disse interne muslimske myrderiene  i k k e  et godt argument for å importere muslimske morderzombier til ikkemuslimske områder. Tvert i mot, kan man vel trygt si.  Muslimsk mindset er totalt forskjellig fra sivilisert mindset. Islam er ikke kompatibelt med vestlig sivilisasjon. Muslimer kan neppe bli gode og trygge samfunnsborgere her, før de er blitt ex-muslimer.

Det er ingen grunn til å unnskylde muslimers metodiske utrydding av minoriteter på islamskkontrollert område samt pågående krigføring mot ikkemuslimer i Vesten, med at de fleste ofre for muslimterror er andre muslimer. Dette argumentet dokumenterer ikke noe annet enn det fra før velkjente faktum; Det finnes ikke medmenneskelighet i islam.

Terroren i Stockholm

For noen dager siden kom terroren igjen til Sverige. Den forrige «nysvensken» som døde i jihad for Allahs sak i Stockholm, er avbildet i denne artikkelen om terrorens årsaker.

Hittil har svenskene ansett seg selv som immune mot muslimterror, fordi de er så snille mot muslimene. Den svenske demokratiministeren sa for noen år siden  at Svenskene må være snille mot muslimene, for da kommer sikkert muslimene til å bli snille mot svenskene, etter at muslimene har overtatt landet. Dessverre finnes det ingen empiri som kan støtte dette håpet.

All logikk tilsier at muslimer ikke driter i eget reir. Dessverre har ikke svenskene forstått at logikk ikke er et gyldig konsept i islam. Det har det ikke vært siden al-Ghazali satte islam i revers for tusen år siden. I Sverige har muslimene fått sosialstønad, tak over hodet og trygghet. Her kan de gode muslimer trives, hvile ut, reprodusere seg og bygge opp de påkrevde stridsmidler før de tar fatt på sin hellige plikt - jihad. I likhet med Muhammed selv, gir muslimene i en slik situasjon inntrykk av å være vennlig stilt overfor verten.  Inntil de er sterke nok til å bryte freden, etter Muhammeds eksempel da han brøt avtalen fra Hudaybiyyah. I dag er muslimene i Sverige sterke nok til å følge i Muhammeds blodige fotspor.

At svenskene blør og dør er helt naturlig og forutsigbart for alle som kan noe om islam. Muslimene er i Vesten med én gudegitt oppgave; å gjøre vantro land til islamsk-kontrollert område. Nå er antallet muslimer i vitale deler av Sverige blitt så høyt at  de i følge koranen er i stand til å overvinne de vantro (10% iflg koranen). Som Dr Peter Hammond påviser i boken «Slavery, terrorism and islam», er muslimsk adferd styrt av hvor mange muslimer man finner i et område. Sverige, eller de deler av Sverige der man har størst problemer, er nå i en fase der muslimene ikke lenger kun anser Sverige som en vertsnasjon. Nå har muslimene beveget seg over i neste jihad-stadie, overtagelsen. Det medfører markering av egenkontroll, bilbranner, hat og vold mot samfunn, samfunnsinstitusjoner og ordensmakt. Muslimene overtar kontrollen i sine enklaver. Dette vil bare bli verre.  Også i Norge. Jeg har kommunisert med flere muslimer som sier klart i fra at de vil ikke slippe «krigsbyttet» nå som vi har sluppet dem innenfor landegrensene. Muslimene flagger helt usjenert sin egen vilje til væpnet overtagelse av Norge dersom vi ikke underkaster oss islam frivillig. Det er islam i praksis.

Terror med VG sine briller – er høyreekstremismen en trussel mot Norge?

VG har i sin artikkelserie om høyreekstreme tatt for seg begrepet «terror». Det passer jo fint, for å få et perspektiv på hva terror faktisk  e r ,  og hvilke typer terror vi bør fokusere mest på å bekjempe. Med bakgrunn i vår tids fokus på terror, var det med stor forventning jeg konsumerte stoffet bak overskriften «Den dødelige terroren». Noe overrasket kunne jeg konstatere at verken Allah eller Muhammed medvirket i VGs artikkel.

VG setter fokus på ungarske nynazister som terroriserer og tidvis dreper sigøynere. Det er intet å utsette på denne journalistikken, men i lys av vår tids viktigste utfordringer, ser jeg frem til en VG artikkel som tar opp temaet muslimterror.

Tatt i betraktning at  Europols statistikkmateriale viser at venstreekstremister er et 30 ganger større problem enn høyreekstremister, imøteser jeg også et stykke journalistisk dypdykk i venstreekstremismen, fra VG. 

VG sier; «høyreekstremister har vært ansvarlige for like mange terrorhandlinger som ekstreme islamister mellom år 2000 og 2014, ifølge en undersøkelse av enslige aktører i 30 land».  For det første kunne det vært interessant å få vite om VG med «terror» mener dødelig terror – som i «muslimterror», eller om VG inkluderer ruteknusing o.l. Det neste spørsmålet blir hvorfor VG mener det er relevant å gå inn på en undersøkelse som utelukkende ser på terrorhandlinger der gjerningsmannen var alene. Er offeret mindre verdt dersom det var to mordere? Er motivasjon og målsetning avvikende etter hvorvidt det er én eller to terrorister? Og hvor er statistikken på avvergede terroraksjoner? VG peker på at høyreekstreme terrorister i større grad enn muslimterrorister opptrer alene. Det er jo en kjekk kunnskap å ha i bakhodet, men det sier lite om hvilke terrorister vi kan regne med å møte bak neste sving i morgen.

I en illustrasjon til artikkelen fremgår det at «Siden 1990 har høyreekstremister drept minst 300 mennesker i Vest-Europa. ifølge ekstremismeforsker Jacob Ravndal ved universitetet i Oslo. I sin doktoravhandling har han gjennomgått 578 volds- og terrorhendelser, hvorav 190 hadde dødelig utgang».  Når denne informasjonen står alene, får en lett inntrykk av at Europas problem er naziterror. Etter det jeg kan registrere har Europa et adskillig større problem med islamisme, enn med naziterror.

Dersom det medfører riktighet at høyreekstreme historisk sett har drept flere i Vesten enn det islamistene har gjort, er ikke dette nødvendigvis et gyldig argument for at det i dag og i morgen er høyrekreftene som er farligst. Norge består i mindre og mindre grad av de samme menneskene som dengang statistikkgrunnlaget ble skapt. Før var alle nordmenn. Nå består Norge av «det nye norske vi», som Arbeiderpartiet har jobbet så hardt for å skape.  Hva fortidens nordmenn bedrev er ikke relevant for hva nåtidens og fremtidens innbyggere i Norge vil foreta seg. Norges befolkning i fremtiden vil bestå av nordmenn, siviliserte innflyttere og ekte flyktninger med hovedsaklig aktverdige holdninger, samt muslimer med varierende og diskutable holdninger til vertssamfunnet. Sistnevnte øker kraftig i antall per capita, og de består tildels av etisk tilbakestående menneskemateriale fra fremmede barbariske stammesamfunn, som har bevist en sterk  vilje til å myrde og lemleste «de andre» for å fremme sine egne politisk-religiøse målsetninger. Det muslimske barbariet har vært synlig i verdenshistorien i 1400 år. Nå har vi det i Norge.

Hvor relevant er det å se bakover nå når verden endrer seg i ekspressfart? Skal vi se bakover, må vi dessuten spole minst til 1683, da muslimene sist sto ved Europas porter. Muslimer dreper der hvor  muslimer er. For noen århundrer siden drepte muslimer haugevis med europeere, under de muslimske plyndrings- og erobringstoktene. Når vi i nåtid tillater en ny islamsk invasjon av Vesten, vil vi også få flere muslimske mordere, på samme måte som vi også får flere muslimske seksualpredatorer.

Europol har trolig rett når de påpeker at høyreekstreme krefter vil kunne bli farligere i takt med at Staten svikter sin oppgave med å ivareta borgernes sikkerhet (jamfør Europol-rapporten 2011). Dette kontraktsbruddet fra Statens side kan ikke klandres borgerne, ei heller når borgerne er høyreekstreme. Også nazister har en grunnleggende rett til trygghet og sikkerhet.  I den sammenheng er det interessant å observere at europeiske ledere er i ferd med å gi opp å sikre sine egne borgere. Vi ser at ordensmakten er ute av stand til å ivareta vår sikkerhet, som var en forutsetning da borgerne tildelte Staten voldsmonopol. Jenter ofres på multikulturens alter,  og fratas sin frihet.  I Sverige har myndighetene de to siste år forbudt tollerne å stanse våpensmuglere, av hensyn til tollernes sikkerhet. Men hva med borgernes sikkerhet? Muslimene stabler automatrifler,  håndgranater og andre stridsmidler i lader. Er det urimelig at borgerne på ett eller annet punkt på tidslinjen tar tilbake retten til å forsvare liv og eiendom ved bruk av rettet vold? I Tsjekkia har myndighetene gitt beskjed om at borgerne selv må ta ansvar for å skyte jihadister. Tilsvarende omsorg for egen befolkning har foreløpig ikke vært observert i Vest Europa.      

I USA er muslimer 25 ganger mer tilbøyelige til å begå terror enn ikkemuslimer. Ingenting tyder på at muslimer i Europa er hyggeligere anlagt enn sine kumpaner i USA. Det er meget begrenset hvor lenge virkelighetsfornektere kan klamre seg til illusjonen om at høyreekstreme er et større problem enn det gode muslimer er. Uansett har illusjonen ikke særlig relevant for oss, siden det knapt finnes høyreekstreme i Norge, mens det finnes hundretusentalls gode muslimer her.

Muslimterroristen – hvem er han?

Dessverre er det slik at svært mange muslimterrorister er tilsynelatende integrerte familiære fremtoninger. Ikke sjelden hører vi at familie, venner og naboer uttrykker forbauselse eller fornektelse over at vedkommende faktisk endte opp som en jihadist på likhuset. Muslimterrorister lever skremmende ofte et liv som tilsynelatende normale mennesker – inntil de rammes av det særmuslimske fenomenet Sudden Jihad Syndrome. Dette forteller oss at absolutt alle muslimer er å anse som potensielle muslimske morderzombier. Det er ikke mulig å se på en muslim i hvilken grad han er i ferd med å tilte, og ta Allahs draps- og erobringsbefalinger på alvor, og begi seg ut på en drapsorgie. Dette gjelder feks Westminsterterroristen, Stockholmterroristen, giftmorderen in spe, kosemuslimen, dette ekteparet, den «norske» londonterroristen, Manhattanbomberen, Minnesotaterroristen, Ohio State terroristen,  Niceterroristen, «svensken» i Brussel, Paristerroristen, SanBernandinoparet,   7. juli terroristene   og talløse andre muslimterrorister.

Denne virkeligheten burde skremme vannet av de som fortsatt tror at integrering av ikke integreringsvillig og/eller uintegrerbart muslimsk menneskemateriale inn i vår kultur er en god ide som har utsikter til å kunne lykkes dersom vi bare «lar ting gå seg til».  For de som trøster seg med at muslimterroren vil avta når muslimene har omgjort Norge til en islamsk stat, kan jeg skuffe dere med at så ikke er tilfelle. Din hyggelige smilende muslimske nabo vil da plutselig kunne delta i massakrenav deg og din familie, uten forvarsel - når han bestemmer seg for å bli en god muslim. Dette finnes det flerekonkrete eksemplerpå.  Det er altså ikke bare den muslimske terroristen som er farlig. Alle islamister er potensielt livsfarlige.  

Islamsk terrorisme og ikkevoldelig islamisme – Same shit, different wrapping

Islam, islamisme og muslim er forskjellige begreper. Dog er islamismen en uadskillelig – og den største - del av islam. Islam uten islamisme er ikke en gang et teoretisk begrep. Det finnes ikke pr dags dato. Muslimer som avviser politisk islam gjør seg selv til frafalne.  På sett og vis er muslimen også sterkt knyttet til islam, i den forstand at han mister hodet dersom han melder seg ut av Team Islam. Likevel er det i realiteten slik at mange definerer seg som muslim selv om de ikke er muslimer slik Muhammed definerer begrepet. De benytter muslimbegrepet som en kulturell merkelapp snarere enn en korrekt angivelse av religiøs tilhørighet. Dette er et skadelig misbruk av muslimbegrepet, til skade både for den «kulturelle muslimen» selv, og for samfunnet omkring, som feilaktig legger til grunn at vedkommende faktisk er muslim.

En god muslim er et dårlig medmenneske. Det finnes dessverre svært mange gode muslimer. Et annet ord for god muslim, er islamist. Disse kommer i flere utgaver, voldelige og/eller sleipe muslimløgnere. De voldelige gode muslimene er de minst farlige, siden deres islamisering i større grad vil bli imøtegått av vårt samfunn.  Islamistene gjenkjennes blant annet ved sin shariatilbøyelighet.  75 % av muslimer i Europa er de facto islamister. Dette utledes av at de mener at det kun er én gyldig tolkning av islamske hellige tekster. Som kjent var Muhammed en islamist. Ved å bekjenne seg til Muhammeds nedskrevne læresetninger, har store deler av verdens muslimer ekskludert seg selv fra retten til opphold i vestlig sivilisasjon. En annen undersøkelse viser at  65 % av muslimer i Europa mener at islamsk sharialov står over landets sekulære lover.  70 % av muslimene i den muslimske verden ønsker å gjøre sharia til landets lover.  77 % av danske muslimer vil ha shariastyrt Danmark. 40 % av britiske muslimer vil ha shariastyrt UK. 51 % av amerikanske muslimer vil ha shariastyrt USA. Uansett om en legger inn noe slakk i statistikken; Bildet en får ved å sammenholde disse undersøkelsene forteller oss tydelig at de fleste muslimer er farlige mennesker. 

De fleste islamistene vil ødelegge sivilisasjonen ved hjelp av den politikken som de ikkevoldelige sleipe islamistene arbeider for, fremfor å islamisere ved bruk av vold. Mer enn å fokusere på terrortilbøyelighet må vi fokusere på shariatilbøyelighet. Rett og slett fordi muslimenes demografiske krigføring vil kunne lykkes der deres militære udugelighet hindrer dem i å erobre oss med konvensjonell krigføring. Den demografiske krigføringen setter muslimene i stand til å gjøre kål på vår sivilisasjon ved bruk av demokratiet. Det er en farlig distraksjon å slå seg til ro med at antallet voldelige islamister for øyeblikket er lite. Så lenge muslimer har stemmerett i Vesten, utgjør enhver muslim potensielt en like stor trussel mot sivilisasjonen som en hvilken som helst terrorist. Følgelig må de muslimer som befinner seg her utfordres knallhardt på sitt verdigrunnlag, før de rekker å ødelegge vår sivilisasjon. Når mediene fremstiller Ubaydullah Hussein som en ekstrem avviker, er det med andre ord ren løgn fra media. De fleste muslimer har samme målsetning for samfunnsstrukturen i Vesten, som det de gode muslimer i Profetens Umma promoterer. Å bare fokusere på de voldelige islamistene og deres terror, viser fravær av forståelse for islams iboende ondskap, som i varierende grad er innpodet i hjernen på alle verdens muslimer.

Det er heller ikke slik at de fleste muslimer tar avstand fra terror. For det første må vi anerkjenne at terror er et begrep som defineres subjektivt. Frihetskamp, hellig krig, det kan kalles så mangt. Om du spør en muslim om hva han mener om terror, så betyr det lite hva han svarer fordi vi har så totalt forskjellige etiske kompass og begrepsoppfatning. Det som er bra for islam er dårlig for meg. Begreper som fred, terror, rettferdighet, ondskap osv betyr noe helt annet for gode muslimer enn hva det gjør for siviliserte mennesker. Dette visualiseres ved at 80 % av muslimene i London støtter de muslimske terroristene i IS. 27% av unge franske muslimer støtter de muslimske terroristene i IS.  Hver fjerde muslim i UK støttet de muslimske terrorbombene 7/7.

I 2011 og 2012 foregikk samtlige borgerkriger i verden i muslimske land.  Muslimenes tilbøyelighet til å begå voldshandlinger vil bare øke med tiden. Er det da lurt å importere muslimer og deres konflikter hit?

Når de gode muslimene slår til med muslimterroren sin, dreper de en mann eller noen tusen mann, men det knekker ikke samfunnet vårt. Det gjør de derimot svært så effektivt gjennom den ikkevoldelige islamiseringen av Vesten. Tidligere var det mye snakk om snikislamisering. Ikke nå lenger. Islamiseringen har sluttet å være snikende. Den er åpenbar og fremtredende, og den går på skinner, godt hjulpet av medier og politikere. De helt ordinære islamistene, som eksempelvis imamer, moskebestyrere og såkalte  samfunnsdebattanter, er derfor mye farligere for Vesten, enn skjeggefanter fra Profetens Umma og den Islamske Stat.  En kan si at de ikkevoldelige islamistene er terrorister med ordet som våpen. De vil snu vår samfunnsorden på hodet. Det er lite eller intet som skiller målene til islamisten og terroristen. Likevel lar vi islamistene gå løse på våre gater. En del av dem får sågar lønn fra Staten for å undergrave den samme staten.

Quo vadis Norvegia?

Det blir feil å si at mangfold er vår styrke. For realiteten er dyster; Ofrene er mangfoldige. Bødlene er muslimer. Angela Merkel  sa etter den muslimske Berlin terroren at «Vi ønsker ikke å leve paralysert av frykt for ondskapen».  Problemet er at Merkel lever i fornektelse, sammen med de fleste av hennes europeiske kolleger. De vil ikke se den åpenbare sammenhengen mellom deres egen grenseløse tillit og optimisme, og den død og fordervelse som rammer Europa i vår tid. Islamsk død og fordervelse. Merkel har selv importert ondskapen, og den legger sin klamme hånd over hele kontinentet. Dette kan ikke få lov å fortsette.

Når vi kjenner årsaken til og effekten av islamisme og muslimterror så er det nødvendig å konkludere mht hvilke virkemidler som bør settes inn. Verden går tross alt i en lovende retning, etter at Trump tar på seg helt andre hansker enn sine forgjengere. Ayaan Hirsi Ali omtaler dette paradigmeskiftet [her]. Nå er igjen en spade å anse som en spade, og islamismen anerkjennes som en gift som vi ikke kan tillate i siviliserte samfunn.

Norge må unngå å ende opp som Sverige. Ikke bare er Sverige på full fart mot borgerkrig. Før den tid, vil landet være befolket av yrkesmessige analfabete og arbeidsvegrende gode  muslimer. Sverige er allerede å anse som en failed state, i likhet med tilbakestående islamske nasjoner. Statskassa var tom allerede for to år siden. Sverige lever på lånte penger. Og det blir verre; De økonomiske lokomotiver tøffer ut av landet. Ericsson er på vei til å legge inn årene. Nordea er lei av å måtte eskortere ansatte trygt gjennom muslimske enklaver, og flytter fra Sverige. Etniske svensker rømmer fra landet, før sammenbruddet er et faktum.

Overgangen fra sekulært demokrati til kalifat blir neppe særlig merkbar for de gjenværende svenskene, på det velferdsmessige plan. Sverige er allerede i ferd med å kollapse. Forskjellen på Sverige i dag og Sverige om ti år, vil nok hovedsaklig være hududstraffene som muslimene implementerer. Forøvrig er det svenske samfunnet i stor grad allerede nede på et islamsk nivå. Slik vil vi ikke ha det i Norge, og vi må derfor ta de grep som svenskene ikke har hatt ryggrad til å iverksette.  Det vil utvilsomt bli stygt, men det vil bli styggere om vi sitter tafatte og lar de gode muslimene ødelegge Norge også.

Islam må ekspressreformeres. Alternativt må Muhammeds islam fjernes fra landet.

Ayaan Hirsi Ali tror – i motsetning til meg – at det er mulig å reformere islam. Hun har formulert klare kravspesifikasjoner til muslimene, for at islam skal kunne fungere i siviliserte samfunn. Dette er tidligere omtalt på HRS [her]. Dessverre omfatter reformkravene hennes blant annet at muslimer avlyser Muhammeds status som det evige beste eksempel på menneskelig adferd. Det er nok enklere å gå Mount Everest baklengs på hendene, enn å få muslimene til å bryte de 91 koranvers som opphøyer Muhammeds eksempel. Ali sier om sin egen kravspesifikasjon til et reformert islam, at « I know that this argument will make many Muslims uncomfortable. Some are bound to be offended by my proposed amendments». Og det har hun rett i.

Uansett må ting skje i riktig rekkefølge. Det var en stor feil av våre politikere å tillate invasjon av muhammedtilbedere til Vesten,  f ø r  disse hadde reformert ideologien sin. Det naturlige ville vært å la muslimene gjennomføre reformen mens de oppholdt seg i muslimske land. Når de hadde gjennomgått den nødvendige detox, og islamismen var vasket vekk fra såvel teologien som fra muslimenes hjerner, så kunne de eventuelt gis adgang til siviliserte land. Et reformert islam etter Ayaan Hirsi Ali sin resept ville vært like impotent og forlokkende som scientologien, og som sådan ute av stand til å ødelegge vår sivilisasjon. At Vesten ble åpnet for muslimer med et ureformert islam i bagasjen, er ikke bare i strid med vår beste kunnskap fra århundrers historiske erfaringer med muslimsk invasjon og okkupasjon i Europa. Det er en feil som dagens og morgendagens borgere av vestlig sivilisasjon vil måtte blø for å reparere effektene av.

Politikere som fortsatt insisterer på at fienden heter «terror» eller «lastebil» vil på ett eller annet tidspunkt måtte erkjenne at det er islam som er fienden, og alle gode muslimer vil på ett eller annet tidspunkt enten måtte deporteres til opprinnelseslandet eller interneres.  Hvor langt vi vil gå i retning borgerkrigslignende tilstander før denne erkjennelsen medfører handling, er det politikerne som bestemmer.

Enhver som ønsker å bo i Norge må akseptere at Norges normer og regler er stikk motsatte av islams befalinger – og at det skal fortsette å være slik i fremtiden!Muslimene må avstå fra å påtvinge oss sharia. Dersom de ønsker å følge islams befaling om å  forvandle Norge til en kopi av deres tilbakestående hjemland, må de heller bli hjemme. Integrering betyr ikke at nordmenn skal nærme seg islamsk kultur og bli mer barbariske. Integrering innebærer at barbarene skal slutte å være barbarer.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol slo i 2003 fast at muslimenes sharialov -  det vil si islam selv – er i strid med menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstol fastslo også i 2001 at sharialov og muslimske teokratiske regimer er inkompatible med demokrati. SIAN ønsker at Norge skal anerkjenne menneskerettighetene i den form de har i dag – også i fremtiden. Da er det helt nødvendig at islam nektes innflytelse på vårt samfunn. Det er ingen menneskerett å få ødelegge fremmede land og folk.

«Nor can we let the hateful ideology of radical Islam - its oppression of women, gays, children, and nonbelievers - be allowed to reside or spread within our own countries» Donald Trump