Hijabentusiaster skal deporteres

Shariauniform på hodet illustrerer hva du har i hodet. Sharia er et politisk verktøy for undertrykkelse, plyndring og utslettelse av nordmenn.  Shariasvin skal derfor deporteres.  

Lily Bandehy har vært ute og reist. Av uforståelige grunner har hun valgt et islamhøl som reisemål. Hennes reiseskildring blir dermed nødvendigvis mindre hyggelig enn om hun hadde besøkt mer siviliserte land.  Når man befinner seg i et område der islam ligger som et giftig slimslør over land og folk, vil naturligvis islam prege begge. Som kjent har islam utelukkende negativ påvirkning på et hvert samfunn. Det som før ble kalt failed states index og enhver annen statistikkbank som måler levevilkår, sikkerhet, økonomi etc, vil dokumentere at alt som infiseres av islam, blir til møkk.

Dette skyldes at islam ble funnet opp av Muhammed. Slik sunna beskriver Muhammed, var han objektivt sett en møkkamann.

Sett hen til Bandehy sin førstehånds kjennskap til islam og dens evne til å ødelegge store sivilisasjoner, er hun godt i stand til å definere hvilke elementer i samfunnsstrukturen som skyldes islam. Bandehy påpeker helt korrekt at islams dualisme får shariafolket til å bytte mellom sverd og falske smil, etter hva som gagner islam på kort sikt. Nøyaktig slik de gjør også her i vårt land.

Hun beskriver et gjennomsnittlig shariatilpasset islamskokkupert land, som for tiden unnlater å gjennomføre pogromer, fordi det ville true inntektsstrømmen. Islam har alltid vært pragmatisk slik. Allah har god tid. Shariafolket skjuler hatet og intoleransen når ikkemuslimene er sterkere eller andre faktorer gjør det hensiktsmessig med andre jihadformer enn menneskeslakt der og da. Det er tidsnok å drepe de skitne vantro i morgen, eller om ti år. 

Bandehy liker ikke shariauniform. Hun vet hva den representerer. Hennes kronikk har et veldig enkelt poeng; La oss vise samme toleranse overfor muslimer i Norge, som muslimer viser ikkemuslimer i islamskokkuperte land.

Som forventet får Bandehy napp hos shariafolket. Izzeddin Daoud hevder at å forby hijab er like problematisk som sosial kontroll. Dersom han faktisk ikke vet at shariauniform nettopp er sosial kontroll, er han teologisk analfabet. Islamiseringen av Vesten har gitt oss mange nye begreper, herunder negativ sosial kontroll.

Ingen ting visualiserer muslimske menns giftige maskulinitet bedre enn hijab. Når man ser på den teologiske begrunnelsen for tilsløring i koranen 33:59 var sløret fra Allahs side en erkjennelse av at samtlige muslimske menn er potensielle seksualpredatorer. Sløret er der ifølge koranen for å skille muslimaen fra den voldtagbare skitne vantro utilslørte kvinnen. Enhver som bærer shariauniform flagger for sharia, og definerer seg selv som et sexobjekt som muslimske mannfolk ikke klarer å la være å antaste, med mindre klærne signaliserer at denne kvinnen eies av en muslim som har eksklusiv rett til å voldta henne, eller tvangsgifte henne til en annen muslim.

Ofte er det kvinnens mannlige eier som har disse holdningene og pakker henne inn i shariauniform med tvang.

Bandehy nevnte ikke fenomenet sosial kontroll i sin kronikk, men Daoud har skjønt at vi skitne vantro nordmenn etter å ha sittet og sett på æresdrap og barbarisk muslimsk mishandling i to generasjoner endelig snakker høyt om den islamske varianten av sosial kontroll.

Sosial kontroll har man i alle grupper av mennesker og dyr. Det må man ha, for å få et fungerende samspill mellom individene. Anarki er faktisk en dårlig ide, i motsetning til hva store mengder studenter med marxistisk hjerneråte synes å mene.

Det som kalles negativ sosial kontroll derimot, er når kontrollen går ut over de grensene vi normalt setter, og individets frihet, autonomi og helse trues. Fenomenet innebærer en form for maktbruk, vold, for å få individet til å underkaste seg for eksempel en politisk/religiøs leder. I marginale sekter som Smiths Venner og Jehovas Vitner er utstøtelse et maktmiddel som kan få en rebelsk sjel til å innordne seg. I den voldsbaserte primitive stammekulturen islam er over en milliard mennesker utsatt for fysisk og psykisk internvold som langt overgår den  sosiale kontroll man har eller har hatt i mer siviliserte samfunn.

Når muslimer praktiserer sharia og steiner jenter som mistenkes for å ha oppført seg uislamsk, er det opplagt at delinkventen vil slutte å chatte med gutta etter at hun er drept. Siden muslimers ære er skrudd sammen helt annerledes enn siviliserte menneskers ære, gjenopprettes æren ved å kverke ungen slik koranen 18:76-81 hjemler. At drapet samtidig virker oppdragende på andre unge som vurderte å kreve en smule frihet er en positiv bieffekt sett med muslimske øyne.

Når Daoud beskriver sosial kontroll og hijabnekt i samme åndedrag prøver han å score et retorisk poeng i erkjennelsen av de fleste nordmenn i dag vet om den motbydelige muslimske negative sosiale kontrollen, og derfor ikke ønsker å assosieres med dette, ved å kritisere shariauniformering. Han ønsker å generere samme avsky mot hijabnekt, som nordmenn har mot muslimenes barbariske islamske internvold.

Daoud hevder at hijabnekt «er ikke integrering men sosial kontroll».  Skrekkslagen anklager han Bandehy for å kreve assimilering. Selvfølgelig skal vi ha assimilering, alternativet er deportering. Her står Daoud fritt til å velge selv. 

Det Daoud unnlater å nevne er hijabens symbol som flagg for sharia, et politisk signalplagg som sier at muslimen er ren mens ikkemuslimen er skitten. Shariauniform manifesterer islams inn- og utgruppetenkning. De og Oss. Islams religionsrasistiske identitetspolitikk som opphøyer muslimer til overmennesker, er den tydeligste partykilleren for permanent likeverdig fredelig sameksistens mellom shariastammen og siviliserte folkegrupper. Islam tillater det ikke!

De som flagger for - og ønsker å leve etter sharia, må gjøre det et annet sted enn i vårt land. Vi kan ikke ha to konkurrerende systemer for samfunnsstyring i samme nasjon. Derfor skal sharia ut sammen med alle som foretrekker islamsk lov fremfor sivilisert lov.

Daoud redegjør for hvordan Maldivene ble islamisert og okkupert av muslimer. Hvorvidt et område islamiseres ved sverdet, migrasjon, demografisk jihad, verbal jihad, direkte og indirekte tvang ved ydmykelse, trakassering og beskatningspress (jizya) er irrelevant på lengre sikt. Alle islamskokkuperte områder er tilbakestående ufrie drittsamfunn. Dette er fasiten likegyldig av hvilken form for jihad muslimene benyttet for å okkupere området. Det normale er at samtlige jihadformer benyttes.

Daoud leverer godfjottenes favorittfraser om hvor fint et flerkulturelt samfunn er. Har han gått kurs i retorikk hos de bedervede taqiyyaakrobatene ved Rabita?

Vi som har opplevd det førislamske Norge som var basert på norsk kultur, vet at flerkultur er feilkultur. Den observerbare realiteten er at multikultur utelukkende skaper dårligere samfunn alltid og over alt. Videre er det et objektivt faktum at multikultur med islam alltid fører til islamsk monokultur der islam utsletter alle ikkemuslimske kulturer og kulturbærere.  

Daoud er opptatt av hvordan muslimer i varierende grad har oppført seg islamsk på forskjellig tid og sted. Det er uten betydning. Islam er dualistisk. Muslimen smiler til oss mens han forbanner oss i sitt hjerte, ifølge Ibn Kathir. Om du møter smilet eller kniven beror på islams styrke der og da, samt i hvilken grad du utfordrer islams politiske ambisjoner for eksempel ved å informere folk om islamproblemet, henger opp en karikaturtegning eller besudler muslimenes satanisk svartebok.

Dualismen skyldes at Muhammed mislyktes totalt med fredelig misjonering, fordi jødene avslørte at han var en falsk profet, jamfør Ibn Ishaq. Derfor gikk han over til å love arabiske hedninger plyndringsutbytte, sexslaver og evig liv med 72 hourier i Allahs himmelske horehus, forutsatt at de hedenske araberne underkastet seg Muhammeds religionsrasistiske dødskult.

At Ali på hjørnet kan smile betyr ikke at islam er bra for Norge. Du vet ikke hvorfor han smiler.

Daoud legger seg på samme retoriske nivå som de notoriske muslimløgnerne i Det Onde Muslimske Brorskap når disse bedriver verbaljihad. Han skriver:

«ekstremister på begge sider fremstiller islam på samme måte. Sian, Lily Bandehy og islamkritikere deler, paradoksalt nok, det samme synet på islam som ISIS og andre ekstremistiske grupper. De ser alle på islam som en religion av vold og tvang».

Faktum er at IS lederen beskrev nøyaktig samme islam som Allah, Muhammed, Bandehy og SIAN. Det skyldes at vi snakker sant. Daoud sin observasjon skyldes ganske enkelt at IS, ex-muslimer og SIAN faktisk kan islams teologi og empirien som dokumenterer muslimers islamske atferd i 1400 år. Realiteten er at islam er definert av Muhammed. Den som presenterer at annet bilde av islam enn han som fant opp islam, tar feil. Derfor har vi rett. Mange verbaljihadister lyver forsettlig om islam. Det er irrelevant hvorvidt Daoud er verbaljihadist eller bare teologisk analfabet. 

Ordet ekstremist gir motsatte assosiasjoner på islamsk og norsk, fordi vi har motsatte etiske kompass (ref RoT a1.4).  I islam er det ekstremt hvis kvinner viser hud og hår. Slaveri og voldtekt er normalt i islam og ekstremt i vår sivilisasjon. Han som nekter å hugge hodet av vantro er ekstremist etter en etikk der Muhammed definerer normalen.  

Disse eksemplene er helt på linje med definisjonen på ekstremisme som du finner i Lars Gules «Ekstremismens kjennetegn».

Ekstremismestemplingen til Daoud er så hjelpeløs at den blir morsom. Mannen som stiftet IS var en velutdannet lærd. Han kunne islam til fingerspissene. Al Baghdadi var i likhet med bin Laden medlem av Brorskapet før de stiftet sine offspring. Morderzombiene i Hamas er en gren av det samme Brorskapet. Daoud hevder med andre ord at palestinaarabiske barbarer som beviselig praktiserer Muhammeds islamversjon, ikke forstår det Daoud hevder er «ekte» islam. Tør han ta med den påstanden ut på Karl Johan der det svermer av morderzombiesupportere?

Ingen islamske lærde har fordømt IS som uislamske, heller ikke de som skrev taqiyya-notatet «Letter to Baghdadi». Det skyldes at alle lærde vet at IS oppfører seg korrekt i henhold til islams doktriner. En muslim som anklager en annen for å være uislamsk blir selv en frafallen. Å anklage IS for frafall medfører automatisk dødsstraff for anklageren (ref RoT o8.7.11).  

Tør Daoud hevde at IS er uislamske?

Storimamen i moskeen i Mekka sa at IS er ekte salafister. Det innebærer at de følger Muhammed sin islamversjon. Ønsker Daoud å konstruere en ny islamversjon som avviker fra Muhammed sin? I så fall er det han som er ekstremisten, definert etter islams etikk.

Al Azhar slo fast at IS er terrorister, men ikke kjettere. Realiteten er jo at koranen 3:151, 8:12 og 8:60 samt Muhammed selv (sunna) befaler alle muslimer å terrorisere bedre mennesker. Al Azhar sier med andre ord at IS er gode muslimer idet de imiterer profetens atferd. Verdens høyeste islamske lærested er uenige med Daoud når han hevder at IS er ekstremister.

Muhammed sa selv at han var en terrorist. Han sa at de som oppfører seg som ham er de beste muslimer. IS fulgte Muhammeds fremgangsmåte til detalj unntatt ved to tilfeller: 1) Da IS sprengte babyer med håndgranater; Muhammed godkjente nedslakting av babyer i angrepssituasjon, men ikke etterpå. De skulle primært selges på slavemarkedet. Ved hverdagsslakt av ikkemuslimer forlangte Muhammed at barn skulle ha utviklet kjønnshår før han slaktet dem. 2) Da IS brant Jezidi kvinner i bur. Mange muslimer mener at ilden er en straff forbeholdt Allah, og at IS heller burde skutt eller kappet hodet av kvinnene. Alle muslimer er enige om at vantro som nekter å konvertere og nekter å være slaver, skal drepes, fordi koranen 9:29 befaler det. 

Når Muhammed er normalen blir pasifisme og medmenneskelighet ekstremistisk.

Hijab, halal, terrorfinansiering via zakat, konemishandling, barnemishandling, plyndring vold, voldtekt og terror er eksempler på fenomener som er tillatt og/eller påbudt i islamsk lov. Det sier seg selv at de som insisterer på å leve etter sharia i Norge ikke beriker oss, vurdert etter vestlig etikk. Ifølge islams etikk er konklusjonen motsatt. Det er derfor shariastammen skal avskjæres fra politisk makt i vårt land.

De som setter sharia over norsk lov slik Islamsk Råd Norge gjør, er shariasvin. Slike er det noen hundre tusen av i Norge. Dersom vi velger å behandle muslimske ubudne gjester her slik islamske land behandler enhver ikkemuslim, har inntrengerne en teologisk plikt til å reise hjem. De sendrektige deporterer vi. Slik løser vi islams ensidig aggressive selverklærte sivilisasjonskrig mot resten av menneskeheten på en human måte.

Fordi vi er bedre mennesker enn shariastammen.