Luremuslim på ville veier

I en artikkel i Utrop med tittelen «Islamkritiker på ville veier» kritiserer islamisten Ali Chisti islamskeptikeren Lily Bandehy for å ha en negativ holdning til at muslimene feirer Muhammeds myrderier, ved den muslimske versjonen av julaften, Id.  Tatt i betraktning at løgn normalt er en standardøvelse når muslimer skal forsvare ideologien sin, tar vi en kikk på Chisti sine påstander.

Chisti liker ikke at Bandehy setter opp den kristne julefeiringen mot muslimenes bejubling av Muhammeds masseslakt av hedenske arabere i samband med muslimenes islamske plyndringsaktiviteter. Det forstår jeg godt. Uansett hva man personlig mener om kristendommen, så har Jesus et budskap til menneskeheten som er diametralt forskjellig fra Muhammed sitt, og det blir jo fryktelig kleint å skulle feire den tvers gjennom bedervede karakteren Muhammed, sammenholdt med verdens første hippiepasifist, Jesus. Selv en ihuga muslim må føle seg beklemt ved denne sammenstillingen.

Dette løser Ali Chisti elegant, ved å fremsette uriktige og ufullstendige påstander slik at leseren skal tro at Muhammed var en helt annen enn det biografien hans faktisk forteller oss.

Chisti hevder i sin artikkel at «Det som Bandehy kaller for røverier og plyndringer er ifølge kildene, tilbakekreving av eiendelene til muslimene som ble konfiskert av mekkanerne når de jaget muslimene på flukt fra Mekka til Medina». Dessverre glemmer Chisti å oppgi sine kilder. Denne påstanden står nemlig i direkte  motstrid til den viktigste kilden vi har, Ibn Ishaqs biografi. Fra Guillaumes oversettelse av Ibn Ishaqs Sirat Rasul Allah side 289 gjengis; «They said that when the apostle heard about Abu Safyan coming from Syria, he summoned the Muslims and said, “This is the Quraysh caravan containing their property”...». Jeg oppsummerer; Quraysh ville neppe tatt med seg muslimenes eiendeler på en formålsløs luftetur fra Mekka til Syria og tilbake, to ukers kamelritt. Det var jo lite linjeakevitt å transportere på den tiden. Som vi ser presiserer også fortelleren at Muhammed selv konstaterer at eiendelene tilhører fienden. Med andre ord en klar historieforfalskning fra Chisti. Videre befaler Muhammed i følge Ibn Ishaq; «Go out and attack it, perhaps God will give us a prey». Han sier ikke; Gå og ta tilbake det vi har tilgode. Dette er tydelig en pirat som befaler sine røvere å angripe i den hensikt å få et bytte. Dette høres ikke ut som den Muhammedfiguren Chisti prøver å male for oss.  Biografien forteller deretter hvordan Quraysh karavanen tilkaller sine stammefrender for å få beskyttelse mot Muhammeds barbarer som var på vei for å plyndre dem. Det var dette som ledet frem til slaget ved Badr.

Chisti påstår altså at mekkanerne besatt verdier som tilhørte de utvandrede muslimene, og at alt muslimene gjorde, var å hente sine rettmessige eiendeler. Dette er i strid med den historien Halvor Tjønn forteller i «Muhammed slik samtiden så ham» s 103: «Den eneste av Muhammeds nære tilhengere som var blitt igjen i Mekka, var fettere Ali. Han leverte tilbake penger som folk hadde betrodd Muhammed, og dro så selv til Medina». Tror du Ali hadde gitt hedningene penger i stedet for å motregne? Muhammed hadde intet rettmessig krav på mekkanernes verdier i det han bestemte seg for å plyndre karavanen deres, to år senere.

Det er også et svært sentralt poeng at plyndring, i kombinasjon med massiv voldsutøvelse, var den bærende årsaken til at islam ikke døde ut. De tre jødestammene i Medina ble fordrevet og/eller massakrert av muslimene, som stjal deres eiendeler. Slik finansierte Muhammed sin styrkeoppbygging. Det var Allahs lovnader om at muslimene fikk beholde 80% av alt de stjal, samt at muslimene fikk ta så mange vantro sexslaver de ønsket, som medførte at Muhammeds ideologi tiltrakk seg store mengder ørkenbarbarer i perioden 622-632. Dette vet Chisti.   

Chisti sin påstand om at det var muslimenes egne eiendeler de tok tilbake faller også på sin egen urimelighet, når en ser på verdien av karavanen. Som Halvor Tjønn skriver i «Muhammed slik samtiden så ham» side 134, var verdien på karavanen 50 000 dinarer. Dette var hinsides hva Muhammeds ørkenbarbarer noensinne hadde eid av jordiske eiendeler på det tidspunkt. Historikerne som Tjønn referer bekrefter slik at det var et rent plyndringsraid muslimene var ute på. Chisti vet nok også dette.

Chisti overser også glatt at raidet mot denne karavanen bare var ett av svært mange muslimske plyndrings- og erobringstokt. Alle de øvrige pirataktivitetene til de gode muslimene, unnlater Chisti fornuftig nok å henlede oppmerksomheten mot. Den interesserte leser kan i [denne] artikkelen lese nærmere om hundre konkrete terrorhandlinger (plyndring, drap og desslike) som ondskapens yppersteprest Muhammed gjennomførte, med kildehenvisninger. (advarsel; dette er en del lesning. Da jeg lastet den ned fylte den 151 A4 sider). Det ville vært interessant å se Chisti forsøke å bortforklare dette.  

Etter at muslimene hadde vunnet slaget ved Badr og fylt opp pakkdyrene med saltmat og søtmat og penger og gull, hadde de sin velfortjente piratfest. Det er denne festen muslimene gjentar hvert år når de feirer Id. Chisti er av naturlige årsaker nedstemt over at Bandehy ripper opp i dette faktum. Men et faktum er det åkke som.

En annen sak som Chisti fremstiller tendensiøst og feilaktig, er hans påstand om at mekkanerne jaget muslimene til Medina i 622. Det er ikke riktig. Muhammed var en helvetes (bokstavelig talt) plageånd for de arabiske hedningene i hans egen stamme. Han stilte krav om å få dyrke sin egenkonstruerte gud, og det var helt ok for stammen. De levde av at alskens hedninger med ymse guder kom til Kabaaen og dyrket gudene sine, og en gud til var jo bare god bissniss. Men Muhammed nøyde seg ikke med dette. Han krevde at Quraysh skulle forkaste de hedenske guder og tilbe hans egen Allah. Det var de ikke villige til, og slik startet friksjonen, der han ble stadig mer atal mot sin egen stamme. Muhammed ble ikke jaget fra Mekka. Han stakk av, og konsoliderte troppene sine i Medina. Ikke riktig så ærefullt, men han hadde jo heller ikke startet med sin berikende plyndringsvirksomhet, så han var militært svak.

Chisti peker også på flere andre sider ved Muhammeds karakter, hvor Chisti gir uriktig beskrivelse av faktum. Han sier at Muhammed forbød drap på kvinner, barn og «uskyldige».  Hadithene forteller imidlertid at Muhammed ved et nattlig plyndringsraid mot hedninger konstaterte at «de er av dem», i betydningen kvinner og barn kan dere bare slakte, fordi de er vantro.  

At formålsløs dreping av husdyr og andre dyr ikke ble tillatt av Muhammed skulle bare mangle. Dyrene var jo krigsbyttet som motiverte det muslimske plyndringstoktet. Chisti hevder også at Muhammed forbød ødeleggelse av trær og hager. Han overser at da muslimene angrep og beleiret Banu Nadir hogg han ned daddelpalmene deres. Chisti hevder Muhammed foreskrev human behandling av krigsfanger. Dette er delvis riktig, da muslimene til Muhammed tjente godt på å frigi fanger mot løsepenger slik som de gode muslimene i IS gjør i dag. Fullt så godt behandlet ikke Muhammed mennene i Banu Qurayzah, Medinas siste jøder. Det var masseslakt i god muslimsk ånd. Chisti ignorerer også det faktum at Muhammed etter slaget ved Badr fikk al-Nadr ibn al-Harith henrettet. Etter erobringen av Mekka fikk han slaktet en håndfull kritikere. Chisti har en påfallende selektiv hukommelse hva angår Muhammeds liv og levnet.

Bandehy pekte i sitt blogginnlegg på noe vesentlig. «Mange muslimer er muslimer uten å vite hva islam er».

Faktum er jo at dersom muslimer hadde blitt kjent med sannheten om Muhammed og hans onde konstruksjon – islam – så ville de snudd seg vekk i avsky, og meldt seg inn i Ex-Muslims of Norway. Sannsynligvis er dette den organisasjonen som kan redde Norge fra en religionskrig, som den pågående islamiseringen uvergelig vil føre med seg. For det er jo nettopp det islam handler om; Invader de vantros land, og kjemp den hellige krig inntil Allahs religion er enerådende på jord (K8:39). Det er ingen tilfeldighet at islam definerer de vantros land som Krigens Hus. Chisti sitt bidrag i denne hellige krigen er å forlede de vantro til å ikke forstå at vi har en aktiv fiende i vår midte – islamistene.

Det er en klart påviselig realitet at svært mange muslimer er inkompetente om islam. Det opplever vi hver eneste gang vi har arrangementer på gater og torg. Muslimer i alle aldre, kjønn og fasonger er stokk dumme, de aner tilnærmet ingenting om islam. Flere ganger har jeg opplevd at de bokstavelig talt løper sin vei, når jeg tar frem koran eller sharialov for å diskutere.

Chisti må antas å kjenne sin sharialov. Det vet vi fra dengang han forsvarte dødsdommen mot Salman Rushdie. Chisti vet at han har lov til å lyve til de vantro, og han vet hva som kvalifiserer til frafall, og straffen som sharialoven foreskriver.

Muhammed konstaterte selv at han var en løgner. Siden han er muslimenes største forbilde, er det bare naturlig at løgn har en sentral posisjon i muslimenes streben etter å fremme islams sak. Muhammed konstaterte også at «krig er bedrag». Kan det være at Chisti har hørt om koranens 91 påbud om å følge profetens eksempel?

Dersom Chisti fremsetter løgner i den hensikt å gavne islams sak så er jo det helt A4, helt i tråd med hva alle gode muslimer driver med, og innenfor hva sharialoven tillater. Reliance of the Traveller artikkel R8.2 foreskriver hvilke løgner som er tillatt for en god muslim, og det er blant annet de løgnene som gavner islams sak ved at de villeder de vantro slik at disse enklere kan overvinnes og drepes/underkues.

Dersom Chisti derimot er ærlig når han feilinformerer, så innebærer hans uttalelser et brudd med hva de lærde enes om, nemlig siraen. Sharialoven «Reliance of the Traveller» o8.7 nr 7 fastslår at å benekte ethvert vers av koranen eller noe som det er konsensus om blant de lærde, innebærer frafall fra islam. Også det å lyve om profeten (som jeg viser eksempler på ovenfor) er likestilt med Kufr, det er frafall, og sikrer løgneren en plass i helvete, jf artikkel P9.

Frafall fra islam belønnes med dødsstraff etter artikkel o8.1, og enhver (både muslim og ikkemuslim) kan fritt drepe den eventuelt frafalne Chisti uten å straffes for det, jamfør artikkel o5.4. Det er derfor med mer enn en akademisk interesse, jeg engasjerer meg i denne saken.

Konklusjonen må Chisti selv komme med ; Er du en løgner eller er du en frafallen?