Med snikislamisering følger snikterrorisme – alt mens den norske ordensmakt er hjelpeløs

På samme måte som snikislamiseringen vinner fram på stadig nye områder, er det nå dekning for å ta i bruk et nytt begrep: Snikterrorisme. De som står for denne skjulte kriminaliteten gjør livet og samfunnsforholdene i Norge uforutsigbare – og til et mareritt for mange. Muligens er ikke alle som står bak denne brutaliseringen og forvitringen av vårt samfunn islamister.

En februardag i 1989 toget 3000 muslimer fram på Karl Johans gate i Oslo med krav om at en forfatter måtte snikmyrdes. Ugjerningen han hadde begått var at han hadde skrevet en bok som angivelig krenket både Allah og profeten.

Her i landet er det nå ca. 1500 kvinner som hver dag lever i frykt for sine menn. Kvinnene er utstyrt med voldsalarm og noen har fått ny identitet og nytt bosted fordi de lever i overhengende livsfare. Ofte er det den muslimske eksmann eller ekskjæreste som står bak trusselen. Politiet når ikke alltid fram før offeret blir drept.

I stedet for at politi, domstoler, fengselsmyndigheter og utvisningsorganer gjør livet uutholdelig for alle som fremsetter drapstrusler, er det kvinnene og deres barn som blir utsatt for truslene som påføres skadevirkningene og lidelsene.

Kvinnene kan gå fri ved å underkaste seg slik muslimmannen krever – og de vil slippe drapstruslene. Med andre ord: Kvinner som får trusler fra muslimske menn har seg selv å takke!

Det vanlige er at de som står for kriminelle handlinger av ordensmakten blir straffeforfulgt, men i disse sakene står politiet tydeligvis maktesløse. Politiet vil ikke – eller kan ikke – pågripe disse forbryterne og sende dem ut av landet.

Da redaktør Vebjørn Selbekk trykket Muhammedtegningene i sin avis, ble han utsatt for flere titalls trusler. Ingen ble tiltalt og straffet. Muslimene mente tydeligvis at det var Selbekk som skulle ha vært straffet – i hvert fall uttalte den profilerte muslimen Aslam Ashan på TV: ”Du har deg selv å takke for drapstruslene.” Ashan ville ikke en gang ta avstand fra dem som hadde truet Selbekk på livet.

Vi er kommet i den situasjon at mange mennesker i vårt land tør ikke si hva de mener om islamisme, innvandrings- og asylpolitikken av frykt for represalier. Walid al-Kubaisi sier rett ut at den som tar til motmæle mot islam gjør det med sitt eget liv som innsats.

Man kunne jo da tro at når selv representanter for ordensmakten blir utsatt for trusler, ville politiet ha brukt store ressurser på å finne de skyldige. En helt annen linje følges: Politifolk som blir drapstruet forflyttes til et hemmelig sted. Det siste er at også dommere blir truet.

Snikterroristene kan feire stadig nye triumfer her i landet, for ingen gjør noe med dem! Et mottrekk hadde vært utvisning når det er skjellig grunn til mistanke om at det er fremsatt trusler som er egnet til å skape frykt for liv og helse.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder