Moskeene er deres kaserner

For gode muslimer er migrasjon vår tids viktigste form for hellig krigføring. Moskeene er muslimenes kaserner, har Tyrkias statsminister slått fast. I islams demografiske krigføring mot Vesten har moskeene funksjon som brohoder der innsatsen koordineres og administreres. Utrop ga i går ut sin rapport om moskemiljøene i Oslo. Utrop oppsummerer selv funnene i en artikkel [her].  Et viktig poeng i artikkelen er at muslimene organiserer sin virksomhet i Norge utifra hva de selv mener er best. Utrop skriver: « Vi betviler ikke at de ansvarlige styrene, imamene og ildsjelene i de muslimske trossamfunnene er genuint interesserte i å skape et godt liv for medmenneskene og barna sett fra deres perspektiv. De organiserer koranskole, kvinnegrupper, leksehjelp, osv fordi de ønsker det beste for barna ut ifra det de vurderer som best». I denne sammenheng er det avgjørende at vi ikkemuslimer er klar over at svært mange ord og uttrykk betyr det stikk motsatte på norsk og muslimsk. “Godt” og Ondt” er to av dem. For muslimene er som kjent “godt” alt som gavner det muslimske samfunn, herunder den muslimske plikten til å følge de koranske befalinger om å erobre verden for Allahs sak, med demografisk eller konvensjonell krigføring. Likegyldig at dette nødvendigvis også innebærer utslettelsen av vertssamfunnets sivilisasjon.  Ettersom omstendighetene i Norge for tiden tilsier at vi ikke motsetter oss den islamske hellige krigføringen (hijra) som vi utsettes for, er det  liten grad av muslimvold å spore i islamiseringen av Norge. Hittil. At et muslimsk tiltak blir ansett som “godt” av muslimene selv, er sjelden å anse som godt nytt for oss vantro.

Utrops rapport dekker 12 av de 37 registrerte moskeer i Oslo. Som vi vet er det mange moskeer i andre større norske byer som definitivt burde blitt sett nærmere på. Muslimenes egen respons på henvendelsene fra Utrop illustrerer at muslimene slett ikke er begeistret over at noen ønsker å pirke borti gørra som de serverer sine troende innenfor moskeens fire vegger. Av de 12 moskeene var det bare fem som besvarte henvendelsen. De øvrige 7 ønsket med andre ord ikke å blottlegge islams ondskap for de vantro. Dette er i seg selv adskillig mer alarmerende enn de funn rapporten faktisk viser.

Hovedintensjonen bak Utrops forskningsprosjekt har vært å kaste lys over moskeene og deres aktiviteter, og klargjøre hvilke intensjoner som ligger bak disse aktivitetene. For Basim Ghozlans brorskapstilknyttede Rabitamoske sin del, så er intensjonen tydelig uttrykt av Det Muslimske Brorskapets egne strategidokumenter; «Å ødelegge vestlig sivilisasjon innenfra, og sabotere de vantros miserable hus ved våre hender og ved deres hender, slik at Allahs religion blir enerådende».  Dette har Utrop unnlatt å nevne.

Denne klart uttrykte strategien er ikke annet enn rett og rimelig, tatt i betraktning koranens evig gyldige befalinger om å underlegge hele verden et islamsk terrorregime. Tilsvarende målsetning deler følgelig også de shiastyrte moskeene, dog med sin egen mening om hvem som skal være Allahs høyest rangerte medarbeider på jorden.  For oss vantro blir striden shia-sunni av mindre betydning. Same shit, different wrapping.

Lanseringen av Utrops rapport på Eldorado Bokkafe inkluderte kommentarer og debatt der vonbrotne muslimer dominerte.  Debattpanelet besto av Basim Ghozlan,  Shahram Shaygani, Nasim Rizvi, Moshan Raja og Seyed Masih Soltani.

Soltani er en shiasutrekopp som feilaktig påsto at  NRK var dømt i PFU for å fremsette påstander i samme gate som Utrop gjør, angående fiendtlige islamske regimers finansiering av muslimske brohoder i Norge. I lanseringsmøtet var det lett å merke Soltanis antipatier for Utrops Masoud Ebrahimnejad.  Sistnevnte er eksiliraner, en politisk flyktning som formodentlig vet en ting eller ti om det onde iranske shiaregimet som overstyrer shiamuslimenes brohoder i Vesten.

Nazim Rizvi kalte rapporten fra Utrop for et bestillingsverk fra Hege Storhaug, og døpte den til «den 12. Landeplage». Dette er det ingen grunn til, idet rapporten tvert i mot viser en viss naivitet i forhold til den informasjon moskeene gir om seg selv. Eksempelvis fremgår det av oppsummeringen i slutten av rapporten at både ICC og Rabita «tar tydelig avstand fra ekstremisme». Dette er åpenbart feil. Rabitas ekstreme fundament er tydelig dokumentert ovenfor. ICC sin ekstremisme er dokumentert for eksempel i de to første bindene av deres egen norske koranoversettelse, der Maududis lære er tilnærmelsesvis like fremtredende som i den engelskspråklige originalen. Dette til tross for at deres egen uttalte motivasjon for oversettelsesarbeidet visstnok var å motarbeide ekstremisme. Tomme ord.  Disse faktaene beviser at både Rabita og ICC har ekstreme menneskefiendtlige holdninger. Javisst finnes det mer ekstreme muslimer der ute, men etter norske begreper må begge disse muslimske organisasjonene betegnes som grunnleggende ekstremistiske.  

Det fremkom kritikk under debatten, fordi rapporten kun baserte seg på tilbakemeldinger fra fem moskeer. Det er ikke rimelig å klandre rapportskriver for det massive hemmeligholdet som preger Oslos moskemiljø. Utrop valgte ut tolv moskeer for undersøkelsen, som favnet vidt og omfattet de fleste muslimene i Oslo. Det er moskeene selv som er å klandre for at flertallet av muslimene nekter å kommunisere med Utrop. Hadde Utrop ønsket å krisemaksimere - og rapportere den faktiske ekstremismen i verstingmoskeene - så ville de for eksempel kunne ha forsøkt å være flue på veggen i det moskelokalet der noen av våre hjemlige IS-sympatisører holder til i 2. etg over en innvandrersjappe på Tøyen. Det er neppe innsamling til de fattige barna i Afrika som forberedes i det lokalet om dagen, idet IS er i ferd med å flytte sin muslimske plyndrings- og drapsvirksomhet fra Syria/Irak, til Europa.

Shahram Shaygani, som var sivilisasjonens eneste representant i panelet, påpekte at moskeene ikke jobber for integrering, og at dette fører til parallellsamfunn. Det er åpenbart at alle aktivitetene muslimene binder opp ungene i blant «sine egne» gjør det lett å unnskylde at muslimske barn ikke deltar på fritidsaktiviteter, leirskoler etc, sammen med norske barn.

Shaygani påpekte at ungene i koranundervisningen tvinges til pugging og at de lærer rett uttale av versene. Dette uten å lære den historiske konteksten til verset. Han mener koranundervisningen av den grunn er skadelig for integreringen. Akkurat den påstanden er neppe noen overdrivelse. Når Allah sier «drep de vantro» mange titalls ganger, så har en liten muslimpode lett for å tro at det er nettopp det Allah faktisk mener. Ikke minst når koranen selv fastslår at den inneholder evige sannheter som muslimene skal basere sin livsførsel på. I så måte vil det jo være en grov neglisjering av muslimens religiøse plikter å  unnlate å drepe vantro. Det er åpenbart at koranundervisningen i moskeene, slik Shaygani beskriver den, er i strid med norsk lov idet drapsoppfordringer ikke kan gis beskyttelse som “religion” og dessuten er i strid med “rett og sømd” slik lov om trossamfunn angir.    

Shaygani, som er psykiater, møtte sterk motbør blant det hovedsaklig muslimske publikum, da han konstaterte at homofili ikke er en psykisk sykdom.

Han mener også at fokuset burde være på ortodokse islamske miljøer, ikke bare de såkalt radikaliserte. Dette er utvilsomt et viktig og riktig poeng, ikke minst sett hen til min ovenstående slakt av Rabita og ICC, som utvilsomt er like skadelige som Islam Net. dette ville gitt politiet mer å gjøre enn de har ressurser til. Det ville også blitt svært ubehagelig for våre politikere når sannheten om fiendtligheten blant muslimer mot vestlige verdier ble dokumentert. Kanskje det er en av grunnene til den komplette tafatthet fra sharia-Erna, som er omtalt av HRS [her].

Hjernevask for å sikre segregering

Utrops undersøkelse viser at moskeene arrangerer et bredt spekter av fritidsaktiviteter i tillegg til den religiøse indoktrineringen. Alt dette gjøres for å hindre «skadelig» omgang med vantro barn. Det er viktig for muslimene å sikre at deres unge ikke forgiftes av vantro tanker og ideer. Tanken på barnets integrering – eller Allah forby, assimilering – er nok til å frata en god muslimsk far nattesøvnen. Herav følger den muslimske innsatsen med å skjerme barna sine fra omgang med vantro barn. Humanisme og medmenneskelighet må for all del ikke få prege de små muslimhjernene. Dette ville ført til at de ble dårlige muslimer.

Rapporten fra Utrop er ikke det eneste alarmerende tegnet på at integreringen går den veien høna sparker. Nylig ble det også avdekket at gode muslimer ikke bare holder ungene avstengt fra jevngamle nordmenn, men så fort ungene er ferdige på skolen eksporteres ungene til koranskole i Belgia for fullføring av hjernevasken.

Den muslimske hjernevasken av unger ble observert – og beskrevet, av Andre Servier i 1923. Han sier: «Den bedøvende innflytelse av islam er godt illustrert av måten muslimen oppfører seg på i ulike stadier av livet hans. I sin tidlige barndom, når religion ennå ikke har infisert hjernen hans, viser han en livlig intelligens og et bemerkelsesverdig åpent sinn, tilgjengelig for ideer av alle slag; men, etterhvert som han vokser opp og utsettes for familiens og samfunnets påvirkning, tar islam tak i ham og omslutter ham, hjernen hans stopper tilsynelatende å fungere, hans dømmekraft svinner hen, hans intelligens paralyseres og blir uhelbredelig degenerert.» Servier observerte korrekt at Muhammed og hans bøling med beduiner er og blir dårlige eksempler for et bærekraftig verdenssamfunn.  Som Andre Servier videre fremholder i boken Mind of the Musulman:  «Islam var ikke en fakkel slik det har vært hevdet men en brannslukker. Unnfanget i en barbarisk hjerne for bruk av et barbarisk folk. Islam var og er ute av stand til å tilpasse seg sivilisasjonen. Uansett hvor islam har dominert har det brutt enhver impuls mot fremgang og utvikling av samfunnet.» og videre;  «Hvor enn Islam tar tilhold, stopper menneskelig fremgang, progresjon og innovasjon opp. Deretter henfaller samfunnet til basalt nivå der det forblir. Etter ett århundre med muslimsk dominans er den intellektuelle kulturen i det okkuperte området utslettet».  Det er nærliggende å spørre; Er det noen som kan peke på eksempler på at islamisering gir motsatt effekt av det Servier beskriver, eller er det slik at Serviers observasjoner av de historiske realiteter i islamskdominert område den gang, er like gyldige i dag?

Finanisiering og ledelsesukultur

Ett tema som ble berørt under debatten i går var finansiering av de muslimske brohodene. Her glimtet Basim Ghozlan til med sedvanlig muslimsk tåkeprat. Han fremholdt at de ikke mottar støtte fra den saudiske stat. Det er neppe tilfeldig at han unnlater å kommentere i hvilken grad moskebyggerne i Norge mottar støtte fra demokratifiendtlige privatpersoner og/eller NGO-er.

I rapporten påpekes det at muslimene svir av store summer på eiendomskjøp og moskebygging i Norge. Dette er jo veldig godt gjort, tatt i betraktning at svært mange muslimer lever på NAV, og sågar sender milliarder til hjemlandet. At de i tillegg evner å samle inn hundrevis av millioner til kasernebygging i Norge indikerer at de trolig har rike onkler i Saudi Arabia og tilsvarende demokratifiendtlige land.

Utrop påpeker at Lov om trossamfunn må endres slik at Staten får bedre innsyn i de muslimske sektenes finansielle bånd til sivilisasjonsfientlige stater og organisasjoner, og at trossamfunnene må tvinges til å følge demokratiske prinsipper så lenge Norge fortsatt er et demokrati. En bedre løsning ville selvsagt vært å anerkjenne at islam i hovedsak ikke er en religion, men en ond erobrerkult. Den naturlige konsekvens av denne realiteten vil være stengning av alle moskeer, kanskje med unntak for Ahmadyyia.

Minhaj

En svakhet ved Utrops rapport er at den bruker Tahir ul-Qadris fatwa mot terror som en indikasjon på at Minhaj ul-Quran er en menneskevennlig menighet. Det er dessverre feil. Som en naturlig følge av at ul-Qadri er en løgner, er også fatwaen en stor bløff. Under SIAN sitt besøk i Minhaj ul-Quran moskeen i Enebakkveien i 2013 fikk jeg ett eksemplar av ul-Qadri sin «Fatwa on Terrorism and Suicide Bombings». Når man begår en fatwa mot terror må leseren kunne forvente at innholdet i fatwaen underbygger en påstand om at terror er uislamsk, alternativt at fatwaen gir en klar oppfordring om at muslimene simpelthen slutter å følge koranen. Muslimske terrorister bruker de onde koranversene som motivasjon og hjemmel. Dersom terror skal anføres å være ulovlig i henhold til islam må nødvendigvis fatwaen inneholde en drøfting av de onde koranversene og den må gi en velbegrunnet konklusjon om at de onde versene enten er ugyldige, utløpt på dato, eller ikke er onde likevel. Ul-Qadri sin fatwa unnlater derimot å ta et oppgjør med – eller prøve å bortforklare – onde koranvers som faktisk oppfordrer til terror. Vers 2:191-193 er nevnt en gang. Ul-Qadri gjør intet forsøk på å bortforklare ordren om å «drepe dem hvor enn dere finner dem» og å «bekjempe dem inntil all religion er underordnet Allah alene». Vers 8:60 nevnes kun i «Index of Qur’an Verses» bakerst i boken. Verset er ikke kommentert, forklart eller på annen måte ufarliggjort av Ul-Qadri. Versene 4:89, 8:12, 8:39, 9:5, 9:29, 9:111, 9:123 og 47:4 er andre eksempler på onde vers som benyttes som begrunnelse for terror. Ingen av disse versene nevnes av Ul-Qadri i hans fatwa. Som vi ser hevder ul-Qadri i sin bok at terror er ulovlig, men uten at han hjemler påstanden, og uten at han pasifiserer alle de koranhjemlene som faktisk gir terroristene lovlig adgang til å terrorisere annerledes tenkende mennesker. Dette skyldes trolig at ul-Qadri ikke anser plyndring, lemlestelse og drap på vantro som «terror», men som en helt legitim og uproblematisk religiøs handling. Utrops rapport burde ha unnlatt å nevne denne fatwaen som indikasjon på  fravær av islamisme hos Minhaj. Stikk i strid med hva rapporten antyder, må vi anta at Minhaj faktisk er gode muslimer, og at de derfor er en trussel mot det norske vertssamfunnet.

Konflikten sharia – norsk lov

Utrops rapport viser at bare tre av moskeene har besvart spørsmål om integrering. Det er altså 43% av respondentene, og 25% av de forespurte moskeene som har gitt informasjon om sitt syn på integrering. Det forteller oss noe om hvor lavt moskeene verdsetter integreringsspørsmålet. Og hva sier de: Jo, de  «forholder seg til norske lover og verdier, og dersom islamsk lov er i strid med disse, er det en sak mellom den enkelte og Gud». (Med “Gud” mener nok muslimene her “Allah”, som jo er noe ganske annet enn Gud!) Legg merke til at moskeene ikke formaner sine medlemmer til å følge norsk lov. Moskeen selv «forholder seg» til loven. De sier ikke at de «følger» loven. Muslimspråk. Samtidig innrømmer moskeene at de nøyer seg med å minne medlemmene på at det er en sak mellom muslimen og Allah, hvorvidt muslimen skal velge å følg norsk lov eller Allahs lov. Hvilket er det samme som å insistere på at muslimen skal følge islamsk sharialov fremfor norsk lov, dersom han vil unngå helvetes pinsler til evig tid. Norske moskeer oppfordrer slik i realiteten til lovbrudd.

Når islams hellige skrifter, islamsk praksis og islamske moskeer alle strider med norsk lovgivning bør våre folkevalgte snart få ut fingern fra hvor enn de har parkert den, og forby islams ondskap.