Noen ganske få leger tør å si nei til muslimgubbene

Islam og muslimproblematikken gjør seg gjeldende på legekontorer og på sykehusene, men det er ytterst få av helsepersonellet som våger å ta et oppgjør med særkravene, får SIANs Nettavis opplyst. Når fru muslim skal på besøk til for eksempel fødselslegen, krever muslimfar at han skal være med inn til konsultasjonen. Det fremsettes også krav om at behandlingen skal foretas av en kvinnelig lege, stikk i strid med norsk praksis. I de aller fleste tilfellene blir kravene fra muslimgubbene etterkommet. Noen ganske få leger sier imidlertid nei til enhver form for særbehandling av muslimske pasienter.

En lege vi har vært i kontakt forklarer situasjonen slik: Når vi får inn en kvinne til konsultasjon som har minoritetsbakgrunn, der hennes ektemann krever en kvinnelig lege, blir denne mannen fortalt at det er ikke noe problem, men da må han henvende seg til en privat klinikk og fremsette sitt ønske – og betale det som konsultasjonen koster – for eksempel 900 kroner. Det som da skjer er at ekteparet, kanskje i samråd med andre familiemedlemmer, drøfter saken – og alltid kommer de tilbake med melding om at greit nok – de krever ingen særbehandling.

Det denne legen forteller viser i all sin enkelhet det SIAN hevder: Når muslimer fremsetter særkrav på religiøst grunnlag må myndighetspersoner si nei. Bare på den måten kan man – i hvert fall i noen grad – unngå hverdagsislamiseringen.

SIANs internettredaksjon
Observatør