Rene galimatias av Norge å gå inn i det islamske helvete
Landets utenriksminister, Espen Barth Eide, med store deler av det nasjonale så vel som det europeiske politiske miljø i ryggen, vil gå inn i den afrikanske staten Mali med militære styrker. Utenriksministeren sier: «Vi må hindre at ekstreme islamister biter seg fast.» Frankrike har allerede på egen-beslutning gått inn med 2000 soldater – med samme formål – hindre at «sharia-islamister» overtar hele Mali. Dette er europeisk politisk tenkemåte som ikke fungerer i det bisarre islamske konglomerat – der et utall politiske og militære muhammedanske grupper og klaner bekjemper hverandre. I disse områdene vil noen mennesker hilse norske «befriere» velkommen og kanskje endog vifte med norske flagg. I ørkengrottene vil imidlertid «gode muslimer» fyre løs med sine kalashnikover – som de har røvet fra Muammar Gadaffi sitt enorme våpenarsenal. «Jihadistene», «martyrene» vil ligge i bakhold og meie ned soldater som kommer fra det forhatte Vesten. Disse soldatene er i deres øyne ikke befriere – men tvert imot okkupanter – som har erobret islams hellige land.
Europeiske politikere – inklusive norske – skjønner visst ikke at arabere – i kraft av at de er muhammedanere – har en helt annen livsholdning, religiøs og politisk tenkemåte – enn det som preger europeere. Det er dessverre fare for at islamistene i Afrika og Midtøsten fortsatt vil krige mot hverandre – kanskje i hundre år til – før de tar til vettet. Dette er kriger som ingen europeisk makt kan stanse.
Det er merkelig og foruroligende at Det norske utenriksdepartement, som har et hopetall eksperter hjemme og ute, kan gi utenriksministeren det råd at han bør sende norske soldater til Mali – «for å hindre at ekstreme islamister biter seg fast». De burde ha lært – blant andre av George W. Bush – da han i 2003 «befridde» irakerne fra Sadam Husseins tyranni. Amerikanske hærstyrker knuste diktatorens forsvar – en stolt Bush sto fram på dekket til en hangarskip i Persiabukta – og for en hel verden proklamerte han at den forhatte Hussein var nedkjempet. Den onde politiske makt i Irak var borte. Nå hadde USA sørget for at irakerne fikk fred og frihet. Deretter brøt helvete løs. Over 4000 amerikanske soldater har mistet livet og 100.000 sivile. Landet gikk fra tyranni til kaos – ingen vet hvordan det vil ende. En omfattende borgerkrig mellom blant andre shia og sunnimuslimer truer. Kanskje Norge bør engasjere seg også i denne konflikten?
Karakteristisk for situasjonen er dobbeltspillet. Tunisia har en islam-dominert regjering som fra første øyeblikk gikk til angrep mot den franske regjering – som besluttet å intervenere i Mali. Det muslimske brorskap i Egypt oppmuntrer jihadistene i hele den arabiske verden. I Libya er også islamistene i regjeringsposisjon. I bakrommet er den mektige arabiske liga.
Islamister i disse områdene ser på vestlige foretak som korsfarernes verk. Selv om det er mange muslimer som i de arabiske land ønsker vestlige investeringer velkommen, er det også mange som er innstilt på å bekjempe dem med alle midler.
Mokhtar Belmokhtar, som ledet terroraksjonen i Algerie, ser på angrepet som 90 prosent vellykket. Anlegget var beskyttet av 800 soldater, mens jihadistene hadde bare 40 mann – som kom seg helt inn på anleggsområdet.
Norske soldater i Mali står overfor denne situasjonen: Det er fire ulike militante islamske misfornøyde klaner i Nord-Mali – som slåss mot hverandre – de disponerer en mengde våpen. Gruppenes ledere har ulike oppfatninger om hvordan islam skal praktiseres. Blant disse klanene er det stridigheter om retten til beiteområder og vannreserver. Samarbeidsgrupper har oppstått og gått i oppløsning igjen.
I denne situasjonen vil det være galimatias å sende norske soldater til Nord-Mali – oppdaget er dømt til å mislykkes – kanskje vil det ende i en katastrofe.
Rektorer ved norske skoler inviterer imamer som orienterer elevene om islam. Islam er fredens religion, sier imamene.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arnen Tumyr
Leder