Vil islam bruke atomvåpen mot vesten?
Storbritannias nye hærsjef, general David Richards, uttaler at dersom al-Qaida og Taliban seirer i Afghanistan, vil et nytt fristende mål være Pakistan som har atomvåpen. Om de fikk tak i bare noen få av disse våpnene, så vil de bruke dem, tro meg, sier Richards.
Samtidig har en uoffisiell rapport fra eksperter innen det internasjonale atomenergibyrået kommet til at Iran vil snart kunne produsere atomvåpen. Betyr dette at islams atomkrig mot Vesten rykker nærmere?
Både hærsjefen i Storbritannia, NATOs nye generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, og en rekke andre politiske ledere, står fast på at krigen mot Taliban i Afghanistan må vinnes. Blir det en tapt krig vil konsekvensene være enorme, heter det.
Den unge parlamentarikeren, Malalai Joya, sier det slik: ”De internasjonale styrkene i Afghanistan er mer til skade enn til gagn.”
Det er et stort mindretall i den afghanske befolkning som støtter henne. Landet er presset av Taliban, som vil innføre sharia og islamsk levesett. Landets egne ledere er befengt med mistillit og korrupsjonsmistanker.
Blant vestlige militæreksperter er det flere som gir uttrykk for at kampen i Afghanistan kan ikke vinnes, samtidig med at amerikanerne sender stadig større kontingenter av soldater inn i landet. Den islamske terrorisme, herunder Taliban og al-Qaida, skal bekjempes, koste hva det koste vil.
Men stadig flere røster melder seg: Bør NATO trekke sine styrker ut av Afghanistan – bør landets innbyggere selv ordne opp – uansett hva resultatet blir? Mye tyder på at dette argumentet vil få stadig større gjennomslagskraft.
Hva skjer i verste fall? Afghanistan blir en islamsk stat, Pakistan islamiseres ytterligere – og hele tiden forberedes anslag mot vestlige land – som et ledd i islams erobring av verden. Det vi vet er at nådeløse jihadkrigere i tusentall opplæres. Planen er at de skal settes inn mot alt og alle som ikke anerkjenner islam, Allah og Profeten.
Hva slags mennesker er disse krigerne? En dansk soldat har skrevet en bok om sitt opphold i Afghanistan. Han skriver:
Al-Qaida og Taliban er på hjemmebane og særdeles oppsatt på å fange soldater som blir trofeer. Fange, mishandle, torturere og drepe på den mest bestialske måte vil føre til stor anerkjennelse i Taliban-miljøet. En soldat fra US Navy SEAL opplevde denne grusomme skjebne. Han ble såret da han under en operasjon falt ut av et helikopter mens det lettet. Han ble senere funnet av al-Qaida, skutt i knærne og skrittet, halsen ble skåret over. Soldaten ble etterlatt med sin penis i munnen.
Vi frykter å bli tatt til fange – derfor vil vi helle dø i kamp.
Slik lyder ordene fra soldaten, som ennå ikke er tatt til fange.
For oss i vår livssituasjon oppleves denne ondskap uvirkelig, men det er en ”normal situasjon”. Utbruddet – så vel som hele første verdenskrig – opplevde datidens mennesker som uvirkelig. Da Hitler slo til opplevde Europas folk situasjonen som uvirkelig. Det samme gjaldt da Stalins konsentrasjonsleirer ble avdekket – til og med Berlin-muren var en uvirkelig opplevelse. På samme måte i vår tid – islam og alt hva islamistene står for oppleves som uvirkelig – vel og merke for den som setter seg inn i hva islam står for.
Vår generasjon får det samme spørsmålet som tidligere generasjoner – skal vi underkaste oss – eller skal vi ta konfrontasjonen – og kampen – med de konsekvenser det innebærer?