Bør Eyvind Hellstrøm rydde opp?
Mange har fulgt med i TV-serien der mesterkokk og eier av restaurant Bagatelle i Oslo Eyvind Hellstrøm (med to stjerner i Guide Michelin) stabler på beina skakkjørte restauranter, som har kjørt seg fast av ulike grunner, over det ganske land. Mange får hjelp og motivasjon av Eyvind til å skape et samlingssted for folk, der de kan nyte kvalitetsmat produsert av tilgjengelige norske råvarer til fornuftige priser. Tilberedt av folk som vet hva de gjør. Tilpasset de lokale ideene.
Bør Eyvind Hellstrøm rydde opp?
Gode intensjoner kan likevel føre til slendrian og uprofesjonalitet. Noen ganger dominerer ønsket om kortsiktige gevinster over de langsiktige. Eierne tar snarveier, og slendrian blir satt i system. Menneskelig svikt. Resultatet blir at publikum uteblir. Restauranten går dukken og Hellstrøm trår til. Hardt.
Hva har dette med islamiseringen av Norge å gjøre?
Først og fremst handler det om ledelse. Og om å rette opp feil. Det handler om ha en ideologi og praksis på å unngå feil som kan skade Norge. Også om å ha kvalitet i styrende organer. Å ta et oppgjør med å ”la humla suse”, som det heter. Men først og fremst handler det om å ha en idé om hva Norge skal være. Dette spørsmålet må vi reise fordi landet vårt i dag er å sammenlikne med en middelmådig restaurant som ikke holder hva den lover. Norge har ikke bestemt seg for om det vil være en kristen/sekulær nasjon eller en islamsk shariastat.
På det konkrete nivå kan vi si at det fortsatt ikke er noen internering av asylanter i lukkede områder. Da lekker vi. Ofte søppel som voldtar norske jenter. Vi har ingen direkte hjemsendelse av ID-løse eller uønskede personer. På flyselskapets regning!
Vi har ingen ledelse i Norge som kan fortelle oss om hvor mange muslimer vi ønsker i Norge. Hvor mange muslimer ønsker vi i Det norske hus? 10 %, 30 %, 50 % eller 100 %? Dersom man svarer at dette er likegyldig så blir det 100 % etter en del år. Og hva med sharia – det islamske lovsystemet? Slik formulerte Jagland bildet som skulle sammenfatte Huset, Norge, som en enhetlig nasjon, oppsummert i talen til Aps 56. landsmøte i 1996:
Skal vi ikke la dette være vår gave til LO på 100-årsdagen i 1999. Det kan da bli arbeiderbevegelsens innspill i arbeidet med å forsterke Det Norske Hus. Vi lever i usikkerhetens tidsalder. Men mennesket kan fortsatt skape sin egen historie. Ved å mobilisere og forene gamle og nye sosiale krefter, kan vi gjøre det. Det er det som er Arbeiderpartiets og LOs felles oppgave. ”Mennesket skaper selv sin historie”.
Ja, mennesket skaper selv sin historie. Og det Norske Hus er forrådt. Vi lever definitivt fortsatt i usikkerhetens tidsalder og AP og samtlige partier har et ansvar for at islamiseringen av Norge fortsetter. Ettergivenhet overfor islams religiøse krav er daglig. Økt antall gjengvoldtekter, uttrygge gater i sentrum nattestid, og muslimer på Grønland som sparker homofile nordmenn og sier at dette er ”en muslimsk bydel” blir nesten ikke nevnt i media. Hvorfor får vi ikke et fakkeltog med ”Stopp rasismen og homofobien mot nordmenn”? Dersom Bøhler og andre i AP mener alvor så bør de melde seg inn i SIAN.
Vi trenger en radikal opprydding. Vi trenger en Hellstrøm. Og vi trenger å etablere begrepet Det norske hus – igjen! Et hus som ikke har vidåpne dører. Men lås og slå. Ingen kan lenger komme å si at de ikke forstår konsekvensen av at antall muslimer og moskeer øker.
Forræderiet består i at AP sentralt ønsker denne utviklingen, fordi muslimene blir deres nye stemmekveg etter at det gamle industriproletariatet forsvant.
Slik islamiseres Norge. Eyvind Hellstrøm holder seg til maten. Vi andre må finne noen som kan rydde opp i det norske hus politisk. Det vil si: Å bli kvitt islam og sharia. Mens Hellstrøm løper liten risiko i sitt virke, så er det opprydningsarbeid som SIAN og alle gode krefter står overfor langt farligere. Her snakker vi om å presentere en ny politisk meny under sensur, trakassering og vold.