Islam og vitenskapelig innovasjon

Koranen var den første boken som ble skrevet i Arabia. Arabias arkitektur besto på den tiden av jordhytter. Muhammeds eget hus var laget av tørket leire. Arabisk kultur var knapt på jernaldernivå – med poesi som eneste kunstform.

Ingen islamsk nasjon har noen gang vunnet en nobelpris i vitenskap – på tross av at verdens muslimer teller mer enn 1,5 mrd. i tallet. Åtte muslimer har riktignok delt nobelpriser i vitenskap, men det har kommet som resultat av arbeid i kafirnasjoner og med kafirkollegaer. (De interesserte kan sammenligne dette med antallet jødiske nobelprisvinnere.)

Forklaringen er åpenbar: Islam kan ikke forsørge noen intellektuell bestrebelse på grunn av begrensningene ved et dogmatisk, islamsk tenkesett.

I et intervju på irakisk fjernsyn i 2008 argumenterte den irakiske ”astronomiforskeren” Fadhel al-Sa'd for at jorden faktisk er flat – med utgangspunkt i Koranens tekster.

– Det jeg sier er basert på Koranens vitenskap. (…) Den moderne vitenskapen som de underviser i skolene (…) er et kjettersk påfunn som ikke har noen bekreftelse i Koranen, uttalte al-Sa'd.

Selv om de fleste muslimer trolig ikke vil bifalle påstanden om at jorden er flat, så bør vi legge merke til at den samme dogmatiske argumentasjonen gjør seg gjeldende i andre og mer avgjørende spørsmål.

Det er vanskelig – selv for muslimer – å argumentere mot vitenskapelige kjensgjerninger. Det samme gjelder imidlertid ikke politiske anliggende, som f. eks. hvorfor menneskerettighetene må underordnes islamsk sharialov, hvilket hele 45, altså flertallet av islamske land har underskrevet på.

Homofile skal henrettes i følge islam. Islamisten og shariastudenten Mohyeldeen Mohammad gjorde dette uttrykkelig klart for hele Norge i etterkant av demonstrasjonen på Universitetsplassen 12.02.10, hvor han selv deltok som førsteappellant.

Slike holdninger burde vært diskreditert, latterliggjort og avskrevet som like primitive og forkastelige som en vitenskapelig villfarelse om at jorden er flat. De har rett og slett ingen plass i vår tid og i vårt samfunn. Likevel er stillheten fra muslimene selv forstemmende.

22.02.10 arrangerte muslimer i Larvik en demonstrasjon mot Mohammads hatefulle uttalelser. Demonstrasjonen hadde i forkant fått betydelig presseomtale, og hadde i utgangspunktet tilsvarende gode forutsetninger for å samle muslimske demokrati- og frihetsforkjempere som Oslo-demonstrasjonen ti dager i forveien hadde for å samle radikale islamister.

Hvor mange muslimer møtte opp i Larvik? Ni – mot mer enn 3 000 i Oslo. De modige ni ble møtt med skjellsord fra sine forbipasserende trosfeller.

Dersom vi ikke tar et oppgjør med islams dogmatiske tenkesett i politikk like mye som i vitenskap, så har vi forrådt våre liberale og humanistiske prinsipper, som ble overbrakt oss fra opplysningstidens tenkere, og som har dannet grunnlaget for Norge som et fritt og selvstendig demokrati.