Tumyr tar til motmæle

Avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand har den senere tid hatt en reportasjeserie der de omtaler det fengsel «innvandrerkvinner» lever under. Bevegelsesfriheten er lik null, de kan ikke gå ut når de vil, kan ikke snakke med menn familien ikke aksepterer - og de havner på krisesenteret. Herfra går ferden ofte tilbake til familien fordi de tør ikke og vil ikke bryte med sine foreldre.

Dette har pågått samtidig med Breivik-saken, som hyppig kommenteres av avisens politiske redaktør, Vidar Udjus. Onsdag i denne uke skriver redaktøren at «Arne Tumyr og de andre høyreekstreme ga tirsdag i retten de beste argumentene for at de ikke får større plass i den offentlige debatten.» Udjus skriver også at de fire sto for «et hatefullt budskap» og a de «representerte små splittergrupper på ytterste høyre fløy».

Tumyr fikk inn i avisen i dag følgende motinnlegg:

 Er vi idioter?

Politisk redaktør i Fædrelandsvennen, Vidar Udjus, følger den vanlige nedvurderende skrivemåten overfor islam-kritikere – når han i avisen 06. juni omtaler undertegnede som «høyreekstrem» som ikke fyller et minstemål til saklighet. La meg da kvittere på samme nivå: Udjus skriver som «venstreekstreme» pressefolk flest – han tåler ikke reelle motforestillinger overfor islam og islamisering – da forskanser han seg i sin politisk korrekte skyttergrav.

For riktig å latterliggjøre min argumentasjon mot islam, trekker han fram den gamle historien om tegningen av grisen som ble fjernet ved Sørlandet sykehus, som jeg i en bisetning nevnte i mitt vitneprov i Beivik-saken.

Leser ikke Udjus sin egen avis? Dag etter dag, side opp og side ned har Fædrelandsvennen omskrevet det fengsel og den familieterror muslimske kvinner også i Kristiansand lever under. Saken omtales på lederplass og fylkesmannen i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, har innkalt til et møte - for hun er «overrasket over at så mange innvandrerjenter har det slik.» Dette blir åpenbart et pludremøte der en håndfull byråkrater er fullstendig i villrede om hva de skal mene og hva de skal gjøre.

Både avisen og fylkesmannen er meget påpasselig med å omtale de forfulgte som «innvandrerjenter» – i stedet for å si det som det er: Dette dreier seg om jenter fra islamske familier som på livstid er lenket til drapstruende islam.

Verken fylkesmannen eller Fædrelandsvennens politiske redaktør har nådd «oppvåkningsfasen» – de ser ikke - vil ikke se islams sanne ansikt. Vi i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)må håpe på at et under vil skje – omtrent av samme karakter som er beskrevet i Apg. 9,18:«Straks var det som et skjell falt fra deres øynene, og de kunne se.»

I dag fikk jeg e-post: med bl. a. følgende innhold:

 Hei!

Jeg må bare få si med hånden på hjertet at jeg støtter deg, og ser opp til deg, men dessverre lyssetter media oss som idioter.

Selv har jeg vokst opp i Groruddalen og ser utviklingen på kloss hold hver dag. Jeg holder på å skrive boken "Islamistan" om nettopp dette.

 Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder

Så spørs det da om avisens politiske redaktør Vidar Udjus har noe å si til sitt forsvar - kanskje fylkesmann Ann-Kristin Olsen har noe å bidra med fra «pludremøtet»?

SIAN's nettavis-redaksjon - Bodil