Muslimsk overtro vernes – ytringsfriheten utfordres

Det er uvisst om kristiansanderen anker dommen til Agder lagmannsrett. Ankefristen går ut onsdag i neste uke.

Plagsom opptreden

Straffelovens §390a har denne ordlyd: «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller i fengsel inntil 6 måneder. Offentlig påtale finner  bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevd av almene hensyn.»

Sammenlignbart i Larvik

En sammenlignbar hendelse fant sted i Larvik i september i fjor. Det ble da kastet noen stykker griseflesk inn på eiendommen til Muslimsk kulturforening, som har planer om å bygge en moské på tomten. Foreningen drøftet om den skulle begjære påtale og straff, men konklusjonen var at det skulle foreningen ikke gjøre. Saken i Larvik ble henlagt.

Avkappet hestehode

Lederen av Samfunnspartiet, Øystein Meier, satte i mai 2011 opp et avkappet blødende hestehode på en nidstang utenfor Stortinget. Han protesterte mot de høye strømprisene. «Straffen» han fikk var at han ble bortvist fra Stortinget i 24 timer. Det ble ikke reist straffesak mot Meyer, til tross for at han satte opp et nytt bloddryppende hestehode.

40 dagers fengsel

Etter det SIAN's nettavis får opplyst ville politiet i Kristiansand henlegge saken mot 40-åringen, men statsadvokaten beordret full etterforskning med krav om at tiltale ble reist. Påtalemyndighetene har trolig vært i tvil om det rettslige grunnlaget, for først ble den såkalte blasfemiparagrafen lagt til grunn – str.l. §142 – som krever inntil 6 måneders fengsel for den som viser «ringeakt for nogen trosbekjennelse...» Imidlertid gikk statsadvokaten bort fra denne vinklingen da straffebestemmelsen ikke har vært benyttet siden 1933 mot Arnulf Øverland.

Omsider ble det reist tiltale etter straffelovens § 390 a. Kristiansanderen, som bare har en liten uførepensjon å leve av, opplevde boten på 20.000 som et urimelig økonomisk inngrep. Han nektet å vedta, med det resultat at saken kom for retten, som sluttet seg til aktors påstand, en bot på 20.000 kroner, subsidiært 40 dagers fengsel.

«Krenket» muslimene

Det å legge et rødmalt avkappet grisehode utenfor moskeen i Kristiansand, vil de fleste mene er en uakseptabel demonstrasjonsform, men det hadde neppe blitt ståhei blant kirkegjengere med påfølgende straffesak dersom grisehodet hadde blitt lagt utenfor en kirke. Kristiansand tingrett har med denne dommen straffet en person, og det ganske strengt, fordi vedkommende angivelig har «krenket» muslimenes irrasjonelle forestillinger knyttet til «Nasse Nøff». (En muslim kommer ikke inn i paradiset med svinefett på klærne.)

Tingretten på villspor?

Etter alt å dømme har tingretten ved å legge straffelovens § 390a til grunn, kommet på villspor hva lovanvendelse angår. I et sekulært samfunn der religiøs overtro er irrelevant i forhold til domstolavgjørelser, var det å legge et grisehode med tilhørende «protestskriv» utenfor muslimenes forsamlingslokale neppe verken «hensynsløst», «skremmende» eller «plagsom atferd». Hele problemet ville være løst og ingen skade hadde skjedd dersom dette grisehodet hadde blitt fjernet  på vanlig måte.

Islam særbehandles?

Annerledes ville denne rettsavgjørelsen blitt i en islamsk stat – da ville 40-åringen blitt dømt til døden for blasfemi. Tingretten i Kristiansand går ikke så langt – men dog et lite stykke på samme vei. Det er en dom mot den som krenker islam – en krenkelse  som muslimer i vårt demokrati med ytrings- og demonstrasjonsfrihet må tåle. Kristne må tåle «krenkelser» i hopetall. Skal islamsk tro behandles som et råttent egg – en religion som ikke tåler satire og kritikk – og som rettslig står i en særstilling – som står over både kristendommen og ytringsfriheten?

En demonstrasjon

Plasseringen av grisehodet foran moskeen og det skriftlige budskapet på lappen levner ingen tvil om at dette var en demonstrasjon med et bakteppe i form av tanker, gjerning og handling – og dermed en meningsytring i samfunnsdebattenm – som er en menneskerett også for denne kristiansanderen. Denne mannen var nemlig opprørt over at muslimene har så stor makt her i landet at deres atferd tvang sykehusledelsen ved Sørlandet Sykehus i 2008 til å fjerne grisetegningen av kunstneren Else Marie Jakobsen. Det var forskjellige dyr på inngangsdørene til barnas sykerom for at de lett skulle finne rett rom, men  tegningen av grisen ble brutalt fjernet.

Ydmykende overgrep

Det som skjedde vakte oppsikt over hele landet – der både fordømmelse og bitterhet kom til uttrykk i den offentlige opinion. I norsk kultur er Nasse Nøff såvisst ikke uren, men et kjært husdyr. Å fjerne kunstnerens tegning av islamsk/religiøse grunner, slik det her ble gjort, opplevde mange som et ydmykende overgrep – iverksatt av islamister og godkjent av norske myndighetsutøvere.   

Debattmøte om grisen

Også medlemmer i SIAN var opprørt over det som skjedde. Agder-avdelingen arrangerte et debattmøte i Byhallen i Kristiansand der direktøren ved Sørlandet sykehus, Jan Roger Olsen, hadde hovedinnlegget. Direktøren snakket seg varm om hvor viktig det er at sykehuset tar hensyn til at alle pasienter med ulik religion og livsanskuelse. Alle skal  oppleve at sykehuset ivaretar deres ve og vel, sa direktøren.

På møtet ble direktør Olsen bombardert med bønn og krav: La Nasse Nøff komme tilbake på barneavdelingens dør!

Sykehusdirektør Jan Roger Olsen svarte promte:  Det kommer ikke på tale. Den beslutningen jeg har truffet endres ikke! Avgjørelsen ble anket til sykehusets styre, men ingen av  styremedlemmene reagerte.

Ytringsfriheten står sterkt

Når denne saken bør ankes – om nødvendig helt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg – er det fordi ytringsfriheten står sterkt i Europa – i hvert fall foreløpig. En rekke dommer i Høyesterett viser det samme.  Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har som primæroppgave å påse at de
menneskelige rettighetene til enkeltindividet blir respektert.

Var det for grovt?

Burde den domfelte kristiansanderen lagt for dagen en mer passende demonstrasjonsform? Det er imidlertid ikke alle som har en slik livssituasjon at de har det som skal til, slik at de kan ytre seg på samme måte som de som f. eks. har en universitetsutdannelse bak seg. Derfor må samfunnet ha takhøyde for det mange vil oppfatte som upassende og ufine ytringer.

Feil dom

Det er på dette området Kristiansand tingrett har feilet – retten har ikke i tilstrekkelig grad akseptert normovertredende ytringsformer – sett i forhold til ytringsfriheten, høyesterettspraksis og  Grunnloven. Dette til tross for at Høyesterett har akseptert dette.

I den såkalte leserbrevsaken  fra 1978 anførte Høyesteretts førstevoterende at selv om en ytring i utgangspunktet ville være straffbar, likevel kunne være beskyttet av ytringsfriheten fordi (...) ytringen er så generell, absurd eller overdreven at de er uegnet for tolkning. Begrunnelsen for dette standpunktet er at noe annet ville begrense mulighetene for meningsytringer blant personer som ikke har forutsetninger for å kle sine ytringer i akademisk form.»

Dette kan dommerne i Kristiansand tingrett umulig ha lagt seg på sinne. Dommen bør ankes til lagmannsretten.

Stopp islamiseringen i Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder