Myndighetene og islams medhjelpere legger nå opp til en hatsk fremtidig religionskrig i Norge

Enhver muslim som er hellig overbevist om at profeten Muhammed er det edleste menneske som noen gang har levd, vil trolig oppleve det som en «dypt skadelig holdning» når anti-islamisten sier at «profeten» var barne-sex-misbruker, massemorder og krigsforbryter.
Konflikten mellom etnisk norske og islamistene blir skjerpet med den nye loven, for anti-islamister nekter å la seg kriminaliseres på bakgrunn av at de angriper Koranens barbariske budskap, sharialovenes despoti og tyrannen Muhammeds bestialske lære.
Ethvert normalt menneske i vår kulturkrets vil hate politisk-religiøse ideologier og handlinger som steiner kvinner, pisker og dreper homofile og som truer med dødsstraff overfor dem som faller fra islamsk tro.
Med den nye straffeloven legger myndighetene opp til en hatsk, fremtidig religionskrig mellom etniske norske grasrot-borgere på den ene siden - og på den andre - domstoler, politiske myndigheter, media, akademia og islam-vennlige miljøer.
Loven som skal bekjempe «hatkriminalitet og fordommer mot religioner» direkte og indirekte, nærmer seg i bokstav og ånd den samme holdningen som man finner i FN: Forbud mot negativ kritikk av islam.

Det er vanskelig å forstå at norsk lov kriminaliserer borgere som i berettiget harme verbalt tar til orde mot islam og muslimer - som bærer fram og bygger ut den samme ideologien og politikken som man finner i de islamske terrorregimer.
Enda islam er en ideologi med innebygget terrorisme og ond politikk - (VG skrev 8. august at muslimer er i ferd med å utkjempe en verdenskrig mot hverandre) - så holder myndighetene fast ved at islam er å regne som en religion på linje med kristendommen.
De som har satt seg inn i hva islam representerer, vil derimot hevde at muhammedanismen ikke er en religion - slik vi i siviliserte samfunn opplever religionenes fredelige budskap.

Det går fram av den nye loven at en straffbar handling er det dersom «motivet er hat eller fordommer mot religion, etnisk bakgrunn, etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne».
«Fordommer» i denne sammenheng må bety at hvis man har «dømt islam på forhånd» da mener myndighetene at man mangler kunnskap om islam. Går man på Koran-skole eller i moskeen vil man få «den rette og lovlige forståelsen av islam».
Med andre ord: Fullstendig galskap.
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte nylig frykt for at borgernes forhold til religionskritikk ville bli innsnevret i fremtiden. Han hadde neppe forestilt seg at det skulle komme så raskt - og da med en reell innskrenking av ytringsfriheten overfor islam.

Politiførstebetjent Monica Lillebakken som leder Oslo-politiets hatkriminalitetsgruppe erkjenner at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere såkalt hets mot muslimer på internett. Aftenposten gir til beste noen eksempler på slik «hets»: «Kom dere ut av Norge, Koranvirusinfiserte steinalder Allah-parasitter!!» «Skjær av dem ballan og send dem til Jan Mayen!!» og «95 % av muslimer i Norge hater det nordmenn og det vi står for».
Høyesterett har på generelt grunnlag slått fast at det må være takhøyde og ytringsfrihet også for personer som ikke har de samme forutsetninger - som høyskole- og universitetsutdannede har når det gjelder å kunne ikle sine argumenter en sømmelig form.
Hatkriminalitetsgruppen bør heller konsentrere seg om hatet, volden og drapstruslene mot ikke-muslimer og terroren som islam og islamismen står for - deretter kan Monica Lillebakken fortelle den politiske og kulturelle eliten: Vi kommer ingen vei ved bare å bekjempe symptomene. Vi må nedkjempe islam - både i Norge og resten av verden - til vi får bukt med sykdommen og det hav av lidelser den fører med seg.

«Hetsen på nettet» er imidlertid også uttrykk for noe mer alvorlig - nemlig den fortvilelse og avmakt mange på grasrotnivå føler som følge av myndighetenes massive støtte til islam. Våre politikere er på kant med egne borgere, på samme måte som politikerne var det i 1940 overfor dem som ville sabotere nazismens inntog.
Det er ikke vanskelig å se konturene av en fremtidig borgerkrig – som denne generasjons myndigheter helt og fullt må ta ansvaret for.
Landets borgere har tidligere vist at de er villige til å kjempe for fred og frihet - det samme kan skje igjen om enn i andre former. Dette dreier seg om å ta en nødvendig konfrontasjon og ikke vike en tomme overfor krefter som tar fred og frihet fra folket.
Arne Tumyr