Salafist vil avskaffe menneskerettighetene

Å betegne meningsmotstandere du selv ikke evner å bekjempe med argumenter som «hatere», er en hyppig benyttet hersketeknikk blant muslimer og kommunister. Sist ut er verbaljihadist Vegar Yunus Jørgenstuen fra IslamNet.

I Utrop angriper Jørgenstuen SIAN. Hans angrep har tre fronter; Han krever at de han definerer som hatgrupper skal fratas sine menneskerettigheter. Han fremsetter en fullstendig ubegrunnet påstand om at vår virksomhet er basert på kunnskapsløshet, og han gjør krav på en respekt han selv ikke vil gjengjelde. Han fremstår med andre ord som en veldig god muslim.

Den alvorligste påstanden er kravet om at folk med meninger han ikke liker, skal tvinges bort fra gatene. At Antirasistisk Senter, Rødt med flere er like intolerante er én ting. Verre er det at koalisjonen av kommunister og muslimer som fronter slike holdninger, bryter med norsk lov. Grunnloven § 92 peker på de konvensjoner som er inntatt som del av norsk lov gjennom menneskerettsloven. Her er nedfelt retten til politisk virksomhet, bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet. Disse rettighetene er også beskyttet av grunnloven § 100. Dette skal vi fratas, fordi subversive elementer som ikke vil Norge vel, hevder at SIAN hater.

I så måte må jeg få minne om at det er lovlig å hate islam. Dersom du har kunnskap om islam er det dessuten helt naturlig å hate det, med mindre du mangler medmenneskelighet og er en mann i den herskende sekten.

Sharia er et konsentrat av den islamske trilogien. Dette er det ondeste og mest rasistiske verktøy for destruktiv detaljstyring av menneskers liv som verden noen gang har sett. Islams teologi foreskriver mer tvang, undertrykking, hat og apartheid enn noen annen politisk retning. Sharia er et konkurrerende lovverk som må forbys i Norge. For å bevare rettsstat og menneskerettigheter må shariatilbøyelige deporteres (jf UDHR art 30) eller i Jørgenstuens tilfelle interneres, dersom ingen islamsk stat vil ta i mot ham.

Koranen og sunna foreskriver mishandling og seksuelt misbruk av barn.

Muslimene kaller det ekteskap, selv om bruden fortsatt leker med dukker. Islam tillater at muslimske foreldre dreper sine egne barn uten å bli straffet for det. Er det galt å hate islam fordi islam velsigner seksuelt misbruk av - og drap på barn?

Koranen og sunna foreskriver kvinnemishandling. Ikke bare er det tillatt med fysisk vold mot kvinner, islam bestemmer også at kvinner ikke har rett til sin egen kropp. Hun er en slave av den muslimske mannen. Islam foreskriver flerkoneri. Er det galt å hate islam for sitt kvinnesyn?

Koran, sunna og sharia slår fast at ikkemuslimer skal slaktes inntil islam hersker i hele verden. I både invasjons- og okkupasjonsfasen kan muslimene plyndre, mishandle, voldta og drepe oss etter eget forgodtbefinnende.  Er det galt å hate et slikt tankesett?

Jihad fi sabilillah er den hellige krigen som Allah har befalt at muslimene skal holde på med helt til alle vantro er enten drept eller undertrykket som ydmyke dhimmislaver av muslimene. Jihaddoktrinen er beviset på at islam først og fremst er en politisk ideologi. Er det galt å hate en slik doktrine?

Koranen sier at Allah hater vantro. Muhammed hatet vantro. Alle gode muslimer følger koran og sunna - ergo hater de vantro. Ingen ikkemuslim i mentalt vater kan ha positive eller nøytrale holdninger til islam. Å hate islam er en helt naturlig og sunn menneskelig egenskap.

Jørgenstuens mantra er at kunnskap og dialog ville ha hindret fremmedfiendtlighet og opposisjon mot islam. Realiteten er motsatt: Jo mer kunnskap ikkemuslimer får om islam, jo større grunn får man til å frykte og motarbeide islam. Jeg har snakket med flere ex-muslimer som sier at de har forlatt islam som en direkte konsekvens av at de leste koran og sunna. Kunnskap og dialog er definitivt viktig, det er jeg helt enig med Jørgenstuen i. Gi unga en koran før islam tar dem.

Jørgenstuen trekker fram Carl I Hagen sitt Mustafabrev fra 1987 som argument mot islamkritikk. Dette er patetisk suppekoking på en liten rusten gammel spiker. Realiteten er at Norge i dag har hundretusenvis av lys levende Mustafabrev gående løs i våre gater. De driver herrefolkadferd, dominanskrim, de er overrepresentert på negative statistikker feks mht plyndring av forsvarsløs ungdom, vold, voldtekt, lav arbeidsdeltagelse, de segregerer seg i egne enklaver adskilt fra vertssamfunnet pga intoleranse mot skitne vantro. De arbeider for å avskaffe sekulært demokrati med mindretallsbeskyttelse – og erstatte det med et barbarisk shariaregime som foreskriver folkemord på det ikkemuslimske mindretallet.

Jørgenstuen er skamløs nok til å hevde at Arne Myrdal «helt uten grunn» så innvandring som en trussel mot Norge. Myrdal ledet FMI, som ble stiftet av krigsseilere som mislikte det politikerne gjorde mot landet vårt. «Det var ikke dette vi kjempet for», skrev de til Kongen.  Når man ser på tilstandene i Norge da og nå, er det utvilsomt at Myrdal hadde rett og Jørgenstuen feil. Med mindre man har en målsetning om å islamisere Norge, naturligvis.    

Jørgenstuen hevder at muslimene ikke er en trussel mot det norske folk og den norske kulturen. Jeg mistenker ham for å tale mot bedre vitende. Det er et teologisk og empirisk faktum at islam ikke tolererer multikultur. Islam er monokultur. All ikkemuslimsk kultur utryddes til slutt i områder som okkuperes av muslimer, ganske enkelt fordi kulturbærerne – menneskene – utryddes.  Kun shariakompatible kulturuttrykk tillates bevart i islamokkuperte land. Det er et historisk faktum. Islam er basert på ensidig aggresiv invasjonskrigføring, plyndring og folkemord. Det er et teologisk faktum.

Jørgenstuen hevder at SIAN sitt formål er å skape angst i samfunnet. Feil. Vår menneskerettighetsaktivisme går ut på å drive faktabasert folkeopplysning om islamproblemet. Når man kjenner teologien og empirien er det vanskelig å unngå at dette vekker angst hos ikkemuslimer. Det er islam sin skyld. Ikke min.

Jørgenstuen mener koranbrenning bør forbys fordi den diskriminerer en folkegruppe. Han ønsker å avskaffe ytringsfrihet, fordi han selv føler ubehag ved ytringen. Han skjønner ikke innholdet i - og forskjell på - rettstilstanden knyttet til konsepter som diskriminering, blasfemi og ytringsfrihet.

Å brenne koranen er visstnok respektløst. Men respekt  må fortjenes. Islam fortjener ingen respekt. Religion, i likhet med alle andre idéer, må tåle kritikk, satire og fryktløs disrespekt.

Han hevder at muslimer kan koranen utenat og at brenning ikke har noen effekt. Begge påstander er feil. De fleste muslimer har ikke lest koranen. De er teologiske analfabeter. Noen muslimer (hafizer) har pugger koranen, men uten å ha peiling på hva versene faktisk betyr. At koranbrening har effekt, bevises av muslimenes verbale og fysiske angrep. At han selv gnager på temaet fem måneder etter koranbrenningen dokumenterer at det har en effekt også på ham.

Krenkelse er ikke gyldig grunn til å tilsidesette ytringsfriheten. Dersom muslimer føler seg krenket av ikkemuslimers praktisering av vestlige frihetsverdier, er den naturlige konklusjon at muslimen må endre synspunkt og adferd, eller flytte til et islamsk land uten slike frihetsverdier. Det er ekstremt intolerant og bakstreversk å kreve at fremgangsrike frie samfunn skal gå inn i mørket bare fordi en selv trives best der.

Krenkelse er et velutviklet konsept i den islamske verden. Sira viser at Muhammed betraktet opposisjon mot hans enevelde som krenkelse, han definerte krenkelsene som «forfølgelse» og koranen slår fast at denne opposisjonen er verre enn å begå drap. Koranen konkluderer derfor med at muslimene er berettiget til å begå drap som respons på slik «krenkende» opposisjon. En slik logikk umuliggjør likeverdig sameksistens mellom muslimer og ikkemuslimer. Nettopp derfor forbyr koranen likeverdig sameksistens.

En krenkelse kan være en bagatell du ikke forutså at noen ville føle seg krenket av, eller det kan være en forsettlig handling, eksempelvis kan koranbrenning oppfattes krenkende av enkelte. Krenkelse er en forutsetning for at samfunn skal bevege seg fremover. Uten fri meningsbrytning om et hvert tema vil demokrati og utvikling hemmes og dø. Det er en av årsakene til at islamske samfunn ikke er gode samfunn.

De argumentene Jørgenstuen tilbyr dokumenterer at koranbrenning er en helt nødvendig aktivitet også i fremtiden.

Jørgenstuen runder av med å hevde at «enkelte handlinger utført av personer med muslimsk bakgrunn ikke har noe som helst med islam å gjøre». Den påstanden er åpenbart feil, når den aktuelle handlingen samsvarer med de befalinger koranens forfatter og islams oppfinner gir til alle muslimer, og muslimen hoier «Allahu Akbar» når han oppfører seg islamsk.

Det er ikke første gang Jørgenstuen slipper til på Utrop med ikkefaktabasert argumentasjon for islams sak. Han er også spaltist på IslamNets nettside. Hans meritter består forøvrig i å promotere konvertering til islam – tidligere kommentert av meg her ,  samt selvfølgelig å gi FrP skylda for alt som er trist og leit.

Jørgenstuens religionsfascisme kommer tydeligst til uttrykk når han angriper våre vestlige frihetsverdier. Han har rett til å mene hva han vil, men den dagen hans synspunkt er rådende, da er Norge blitt en shariastat. SIAN vil gjøre vårt for å bidra til at det ikke skjer.

Han virker oppriktig overbevist om at kunnskap og dialog er det som skal til for å stanse vår virksomhet. Kunnskap har vi allerede. Dialog vil vi gjerne ha mer av. Saken er nemlig den, at når SIAN innbyr islamske trossamfunn til dialog, er svaret at de ikke vil snakke med oss.

Jeg har kontaktet Jørgenstuen for å ta den debatten han innbyr til. Dersom IslamNet mener alvor, får vi til et debattmøte med en fremføring av faktabaserte pro&contra argumenter, slik at allmennheten kan avgjøre om islam er bra for Norge.