Regimets krig mot uønskede fakta og uønskede innbyggere
Islamproblemet ville ikke vært et tema i Norge uten det mangeårige svik fra politikere, regimetro funksjonærer, statsfinansiert asylindustri med flere. Politikerne som skulle ivaretatt de innfødtes interesser besmitter våre hjem med et giftig slimslør. Folkets mishagsytringer om feilkulturens negative effekter møtes med represalier og undertrykkelse fra den samme statsmakten som i utgangspunktet ble etablert for å tjene Folket.
Ytringsfrihetens styrke ligger i at den frie meningsbrytning er den beste måten å avsløre hat, løgn og substansløs bullshit. Det er derfor du drepes dersom du utfordrer den falske religionen islam. Truslene mot ytringsfriheten – alle friheters mor – er ikke bare rettet mot islamkritikere. Enhver som insisterer på å fortelle uønskede sannheter risikerer å bli utsatt for maktmisbruk, ulovlig frihetsberøvelse og drap.
Det bedrøvelige er at allmenheten har latt seg bedøve av velstand i en grad at de ikke gidder å anstrenge seg for å finne Sannheten. Man konsumerer regimets virkelighetsfremstilling via systemmediene og tror man er informert. Av denne grunn vil prosessen med å fjerne de onde kreftene og gjenopprette norske verdier i Norge bli mye mer ubehagelig enn nødvendig.
Den danske filosof Søren Kierkegaard skrev at «Om det fra alle talerstoler uimotsagt forkynnes at månen er en grønn ost, vil folk til slutt tro det. Denne massesuggesjon er åndelig voldtekt mot folket. Det eneste botemiddel er ytringsfrihet».
Hva slags regimer som opp gjennom tidene har markedsført grønn ost har variert. Vår tids mest skadelige åndelige voldtekt er lovnadene om berikelse i form av hitreiste rakettforskere og pensjonsreddere fra noen av verdens mest bedritne avkroker. Den løgnen blir stadig vanskeligere å opprettholde, for politikerne som har fremmet den i 50 år.
Statsmaktens mindfuck materialiserer seg derfor ved økende grad av manipulasjon, løgn og andre former for overgrep mot den objektivt observerbare Sannhet. Fenomenet tiltar i takt med invasjonen av feilkulturelle i Vesten. Stadig flere som har fått føle berikelsen på kroppen kjenner på den kognitive dissonansen mellom ødelagte liv og de herligheter berikelsen var forespeilet å skulle medføre.
Det er ikke tilfeldig at opplysningstidens idealer motarbeides av elitene. Demokrati er en brysom distraksjon for globalistlakeiene i Stortingspartiet. Demokrati slutter å fungere når velgerne ikke lenger er informerte. Derfor manipulerer regimet tilgangen til informasjon etter beste evne.
Det er et objektivt faktum at de yngre slekter ikke lærer på skolen hva retten til å gi og motta informasjon faktisk går ut på og hvor viktig den er – i kombinasjon med logikk og kritisk tenkning – for bevaring av de vestlige frihetsverdier som stadig flere tror er en naturlov. Er du uenig? Forsøk å diskutere politikk med en tenåring. De har hørt om begrepet Logos men hjernen er likevel bedøvet og følelsesstyrt med liten eller ingen evne til rasjonell refleksjon eller argumentasjon. Skylden ligger hos marxistmøkka – ikke hos de manipulerte unge. Det hele er nå så gjennomført at logisk argumentasjon fjernes fra pensum.
En annen trussel mot demokratiet er forsettlig masseimport av velgere fra land med gjennomsnittlig IQ under 90. En lavintelligent person mangler kognitive evner til å bearbeide informasjon og fatte kvalifiserte gode beslutninger. Han er dermed ute av stand til å praktisere demokrati. Det finnes flere gode eksempler på dette blant både innfødte og fremmedkulturelle stortingsrepresentanter.
Utbredt er også løgn og obstruksjon av sannhet. En befolkning som ikke er i stand til å evaluere informasjon og ikke får adgang til informasjon, kan ikke ta opplyste valg mellom rett og galt. Vi fortsetter derfor å stemme på Høyre og Arbeiderpartiet.
Den svinnende forståelse for viktigheten av reell ytringsfrihet som forutsetning for demokratiets helsetilstand illustreres godt ved å se på innholdet i ytringsfrihetskommisjonenes innstillinger henholdsvis 1999 og 2022. NOU 1999/27 konstaterte det opplagte faktum at demokratiets eksistens er betinget av reell og fri meningsbrytning og sannhetssøken. NOU 2022/9 derimot, hadde som uttalt formål ikke å ivareta ytringsfrihet og demokrati – men å forhindre spredning av hatefulle ytringer og falske nyheter. Gummibegrepet hatytringer truer visstnok sikkerheten vår, ifølge Grande som opprettet kommisjonen i 2020.
Påfallende nok har aldri statsmakten funnet det påkrevet å levere en NOU vedrørende den negative samfunnspåvirkning fra fremmedkulturelle seksualpredatorer og morderzombier.
Dette er Norges rekalibrering av ytringsfriheten. Sannheten hives ut med vaskevannet når nordmenn hjernevaskes for å tilpasse seg Jonas Gahr Støre sitt Nye Norske Vi, som kort oppsummert går ut på at regimet ikke lenger skal ivareta de innfødte sine interesser.
Sveriges statsminister er for øvrig på linje med våre egne politikere. «Det Nye Svenske Vi» er allerede en permanent realitet der de innfødte befales å venne seg til å bli mishandlet og voldtatt av nysvensker med usvenske verdier.
Da Ytringsfrihetsbegrensningskommisjonen sin rapport NOU 2022/9 ble overrakt statsråden hevdet kommisjonens leder at ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge. Påstanden beviser at kommisjonens medlemmer lever i en boble der man aldri utfordrer det offentlig foreskrevne narrativ, og aldri fornærmer muhammedanerne. For oss andre er lawfare og andre kriminelle overgrep fra statsmakten blitt den nye normalen.
NOU 1999/27 slo fast det som den gang var en selvfølge: Den krenkede skal ikke tillates å definere ytringsfriheten. Nå er vi likevel der. Statsmakten har forkastet hva utredningen før grunnlovsendringen i 1999 beskrev som helt eksistensielt for bevaring av vårt demokrati.
Eivind Smith skrev i Lov og Rett 2006 s 257-258:
«Straffebestemmelser som håndheves på grunnlag av hva de opprørte selv mener, vil derfor kunne få dramatiske følger for friheten til å fremsette «frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand», det vil si ytringer om samfunnsstyret i vid forstand (se grunnloven § 100 tredje ledd). Kritikk av religiøse dogmer er ikke bare en rett for den enkelte, men også en forutsetning for det åpne samfunn og for det store emansipasjonsprosjekt som har ytringsfriheten som sitt utgangspunkt og forutsetning. Dette ligger i dens begrunnelser i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse (§ 100 annet ledd). Gjennom historien har kritikk av religionen vært et av de mest sentrale ledd i fremveksten av det åpne, liberale og pluralistiske samfunn».
Er det noe islam ikke vil ha, så er det åpne, liberale og pluralistiske samfunn. Islam er monokultur, totalitarisme og undertrykkelse. Islams fundament er hat og ekstrem vold, ikke sannhetssøken. Alt som er sant står jo uansett i koranen, og det som ikke står i koranen, er usant. Dette mener muslimer på ramme alvor.
Globalistlakeienes medisin mot samfunnssykdommen de har importert er å avskaffe demokratiet og la det giftige islamske slimslør omgjøre vårt land til en stinkende shariapøl.
Av denne grunn - og i påfallende samsvar med regimer i resten av Vesten - skal nå også Norge opprette sitt eget Sannhetsministerium. Regjeringen vil lansere sin nye strategi for informasjonsensretting i 2025.
At vi da vil få en Høyreregjering har ingen betydning for strategiens innhold. Skiftende norske regjeringer har sammenfallende holdninger til innfødtes rettigheter og friheter. Solbergregjeringen sin innsats for å sikre friheten ved å ta den fra oss da de opprettet ytringsfrihetsbegrensningskommisjonen i 2020, videreføres av Støre, som vil kombinere ytringsfrihet med sensurav ytringer som regimet misliker.
Faktasjekking var aldri et tema før globalistene mistet monopolet på informasjon og nyheter. Offentlig finansierte organisasjoner for faktasjekk spratt plutselig og samtidig opp som paddehatter over hele Vesten da allmenheten befattet seg med observerbare objektive fakta regimene ikke ønsker oppmerksomhet omkring. George Orwell kalte dem tankepoliti. Nå som folket betrakter faktasjekkerne som de løgnere og åndelige voldtektsmenn de er, da strammes det til. Innføring av sannhetsministerium og avskaffing av menneskerettigheter er neste skritt fra pengemafiaen og dens korrupte politikere.
De regressive aktørene bak Faktisk.no akselererer sin antidemokratiske innsats, og krever 100 millioner av skattebetalernes penger for å hindre fri meningsbrytning og demokrati. Senter for kildekritikk ønsker å ta over stafettpinnen fra det diskrediterte Faktisk.no.
Dagens Næringsliv skrev på lederplass: «Det finnes allerede over 200 sentre for kildekritikk. De kalles aviser».
Dessverre står det ikke så godt til med redaksjonenes vilje til å opplyse leserne. Det er ikke bare repressive regimer og overnasjonale entiteter som motarbeider fri informasjonsutveksling. Systemmedier er en selvstendig negativ kraft som gladelig formidler propaganda og ensretting.
Hans Erik Dyvik Husby slo fast at «før i tiden gransket media makthaverne og komikerne latterliggjorde regimet. Nå gransker media folket og komikerne gjør narr av regimekritikerne».
Tankegodset bak globalistregimenes angrep på vestlige frihetsverdier er tilfeldigvis sammenfallende med rettstilstanden i sharia. Vesten skal integreres inn i islam, og de som opponerer blir fengslet, alternativt drept av regimet eller av inntrengerne som regimet vil erstatte oss med.
Det kompromissløse forsvar for retten til å formidle Sannhet er forsvunnet et sted på veien mot den multikulturelle utopi. Nå er det i stedet blitt viktig å unngå at noen føler ubehag ved å høre noe de misliker og/eller ikke evner å motsi med saklige argumenter.
Demokratiets nedtur har pågått lenge. Elitenes bestrebelser etter å drepe demokratiet ved å styre informasjonsstrømmen til allmenheten tiltok på 1990-tallet. Da muhammedanske minijihadister plyndret innfødte barn ble de tidligere omtalt i riksmedier med etnisitet. Dagbladet 26.1.96; «raneren trolig av pakistansk opprinnelse». Dagbladet 5.1.96: «mørke i huden, trolig av asiatisk avstamming».
I dag omtales de moderne VIPPS-ranerne konsekvent som norske statsborgere. Dette skyldes selvvalgt mediesensur på Sovjet-nivå.
Journalistlaget sin sjekkliste fra 1997 for sensur av informasjon relatert til innvandrerrelaterte nyhetssaker, er ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) sin årsrapport 1996 et direkte resultat av et seminar som UDI holdt for Journalistlaget i 1996.
De tidligere frie medier lot seg villig binde av regimet.
UDI årsrapport 1995 viser at tema for denne nedrige sammensvergelsen mot folkeopplysning, sannhetssøken og den frie meningsdannelse var «medias dekning av innvandrerspørsmål» frem til da. Bakgrunnen for UDI sitt engasjement for å motarbeide fri journalistikk var ifølge dem selv det enorme fokus rundt innvandrerspørsmål og fremmedfrykt ved kommunevalget i 1995.
Mussolini ville utvilsomt definert dette utstrakte samarbeidet mellom offentlig og privat sektor på ytrings- og sensurfeltet som meningsfascisme. Innsatsen skyldtes at media frem til da hadde vært frekke nok til å omtale muhammedanernes islamske atferd.
Dette truet fremdriften i myndighetenes befolkningsutskiftingsprosjekt.
I et videre perspektiv er medienes forbrytelser mot sitt samfunnsoppdrag først og fremst fraværet av publisering av relevante fakta, særlig i rans, volds- og voldtektssaker. NRK sin klimaredaksjon med det antivitenskapelige vedtektsfestede formål å kun fremme én side av debatten er et annet eksempel.
Myndighetene forbyr ikke hatefulle ytringer. De forbyr ytringer de hater.
Regimets ønske om å kontrollere hva befolkningen blir fortalt skyldes også en iver etter å ikke krenke følelseslivet til de fremmede ubudne gjester. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga i 2007 ut en veiledning i bruk av ord og uttrykk som kan virke sårende. Heftet oppdrar innfødte nordmenn til å unngå bruk av ordene; Neger, pakkis, fremmedkulturell, fjernkulturell, andregenerasjonsinnvandrer, ikke-vestlig (når man mener mørkhudet eller muslim), muslim (når man mener utlending), utlending (når man mener nordmann med minoritetsbakgrunn).
Departementet utstedte ingen garanti for at de fremmede er fornøyde med din verbalakrobatikk når du med departementets nytaleparlør i hånd fortvilet prøver å uttrykke deg politisk korrekt. Heftet tar av ukjent årsak ikke opp de nye uttrykk som nå beriker ordskiftet, eksempelvis potet, hore, ghandoo, gori, samt svært direkte antydninger om våre mødres underliv og seksualliv. Her er det ytringsansvar for innfødte og fravær av krav til de uintegrerbare innflytterne.
Under karikaturkrisen i 2006 foreslo EUs justiskommisær en europeisk veiledning for god presseskikk for å unngå tilsvarende krenkende misbruk av ytringsfrihet i fremtiden (Aftenp 14.2.06).
Kåre Valebrokk oppsummerte den norske regjeringens ynkeligheter under karikaturkrisen; «Heretter er det ikke vi redaktører som har enerett til å redigere…Vi har fått Islamsk Råd som medredaktør» (Aftenp 12.2.06).
Med innføringen av et norsk Sannhetsministerium i 2025 vil justiskommisærens våte drøm være vårt mareritt. Dette til stor glede for Jonas Gahr Støre som i 2006 var sentral i underkastelsen for muhammedanernes meningstyranni under karikaturkrisen. Støre angrer heller ikke på at han i 2009 prøvde å avskaffe adgangen til islamkritikk. Han er nå drittlei nordmenns trassige sannhetssøken.
Som et ledd i statsmaktens obstruksjon av borgernes sannhetssøken innførte politiet selvsensur i 2011. Dette tiltaket sammen med journalistenes selvsensurtraktat fra 1997 hindrer at innfødte får et realistisk bilde av omfanget av voldtekter begått av muhammedanske seksualpredatorer. For å understreke det Orwellske ved nåtidens samfunnsstruktur, fikk Politiet nylig en åpenhetspris, for sin iherdige motarbeiding av informasjonsflyten til innfødte nordmenn. Krig er fred og all voldtekt er frivillig. Mener du noe annet er du minst en fascist.
Med Marrakechavtalen i 2018 har dessuten norske myndigheter forpliktet seg til å gripe inn blant annet mot uønsket folkeopplysning, herunder medieomtale av befolkningsutskiftingens negative effekter for den innfødte befolkning.
Å begrense ytringsfriheten med den begrunnelse at den innfødte majoriteten må nektes kunnskap om innvandreres samfunnsødeleggende atferd er kulturelt selvmord. At hitreiste minoritetsgrupper har andre og dårligere verdier, lavere krenkelsesterskel og høyere voldsvilje er ikke gyldig argument for å tilsidesette innfødtes frihet til å gi og motta informasjon.
Alle som deltar i den offentlige samtale oppfatter at ytringsrommet blir trangere for hvert år som går. Dette skjer i takt med - og på grunn av - at friksjonen mellom innfødte og innflyttere blir umulig å ignorere.
Kultur betyr noe, og søplekultur skaper dårligere samfunn enn for eksempel norsk kultur.
Shariafolkets uhyggelig lave krenkelsesterskel er tillært fra fødsel basert på Muhammeds eksempel. Bruken av vold som respons på opplevd krenkelse likeså. De som tror at vi skaper et bærekraftig liberalt samfunn med permanent likeverdig fredelig sameksistens mellom inkompatible kulturelle grupper kun fordi de innfødte tvinges til å vise ubegrenset toleranse og forståelse for shariafolkets intoleranse, kravmentalitet og voldsvilje, vil få en uhyggelig oppvåkning med påfølgende brutal død.
De minoritetsrettigheter som muhammedanere påberoper seg her, eksisterer ikke i islamske land. Islam hensyntar ikke minoriteter. Islam utrydder minoriteter.
Våre myndigheter synes å legge til grunn at bare de selv underkaster seg totalt, vil islamiseringen kunne gjennomføres uten at de innfødte samtidig avskaffes. 1400 års empiri er entydig på at den strategien ikke virker.
Islam splitter og polariserer samfunnet. Det fredelige tillitssamfunnet er blitt erstattet av et voldelig mistillitssamfunn. Sivilisasjonskrigen er et faktum. Islam er i en religiøs krig mot oss, likegyldig av om våre ledere erkjenner at vi er i krig.
Det liberale demokratiets iboende svakheter i kombinasjon med politikeres kortsiktige og korrupte vesen, gjør gjenerobringen av Vesten mer utfordrende enn nødvendig. Det er uansett din og min ubetingede plikt å forsvare landet mot indre og ytre fiender.
Johan Nygaardsvold erklærte seg som kommunist i 1937 (og tidligere). I 1941 var han kommet på bedre tanker, og erklærte «Norge for nordmennene». Som en digresjon må nevnes at Nordahl Grieg som i 1936 (Til Ungdommen) mente vi skulle beseire en fiendtlig invasjon med ånd, erkjente at innfødte nordmenn må beskytte seg med våpen mot de som truer vår eksistens (Øya i ishavet, 1942).
Det er intet ved Arbeiderpartiets politikk de seneste 50 år som reflekterer de erkjennelser deres forgjengere så smertefullt ervervet. Partiet tok et definitivt farvel med idéen om Norge for nordmennene da de på den Sosialistiske Internasjonalen i 2003 gikk inn for verdensomfattende overnasjonal styring. Ikke overraskende kunne man den 14.8.2003 lese på forsiden av Dagsavisen/Arbeiderbladet at «globaliseringsmotstandere er en fare for rikets sikkerhet». Det var partipamp og senere PST sjef Jørn Holme som slik fremmet partilinja.
Arbeiderpartiet er det parti som bærer størst skyld for den katastrofale islamimporten og dens ødeleggende effekt på velferd, økonomi, sikkerhet, fred og frihet for nålevende og fremtidige nordmenn. Deres fremste verktøy for å ødelegge og globalisere Norge er islamimport. I dag er hele Stortingspartiet med unntak av en håndfull enkeltrepresentanter antinorske globaliseringsentusiaster som har gått i fremmed makts tjeneste.
Tyranni mot sannhetssøkende patriotiske dissidenter er blitt normalen blant vestlige politiske eliter og deres lakeier i politi/domstol/statsadministrasjon. Det er åpenbart at en adekvat motreaksjon er påkrevet. I min levetid har vi brukt «krigen» som et tidsskille i dagligtale til tross for at det riktig nok har vært mange kriger etter andre verdenskrig, flere av dem initiert av samme pengemafia som i dag styrer blant andre norske regjeringer. I dag ligger vi an til en ny tidsregning før/etter tidspunktet for landssvikoppgjør og avskaffing av islamproblemet.
Den gradvise demontering av vestlige frihetsverdier i regi av de politikere som skulle ivaretatt nordmenns tarv, vil måtte reverseres på den ene eller andre måte. Problemene må tas i prioritert rekkefølge, så fremt begivenhetene vil utspille seg på en måte som muliggjør en rasjonell systematisk tilbakestilling til det nordmenn tidligere kalte «normalen». Den mest direkte og dødelige trusselen er islamproblemet. Den eneste humane løsning på islamproblemet er deportering av shariafolket.