Vi må få tryggheten tilbake i det offentlige rom

Regjeringen har nylig fremlagt en handlingsplan mot antisemittisme og en handlingsplan mot innfødte som har antipatier mot sharia og shariafolket.

Sistnevnte har fått fortjent negativ omtale idet den inneholder tiltak som ikke er i tråd med vestlige frihetsverdier og opplysningstidens idealer.  Det er heller ikke samsvar mellom tiltakene og definisjonen av «problemet». Definisjonen (s13) slår fast at faktabasert ytring om muslimers kulturelle bidrag til vertslandet, er helt legalt.  

Aktivistene i Antirasistisk Senter (ARS) er som vanlig misfornøyde. De aksepterer ikke at både kritikk av tankesett og symbolske ytringer som omfatter objekter, er tillatt. Mens regjeringen gjør sitt beste for å dydsposere og innta dhimmiens posisjon, er det ikke nok. Det blir aldri nok, om regressive krefter får bestemme.

ARS kritiserer politiet. Det gjør ofte jeg også, men ARS sin kritikk her er uberettiget. Kritikken skyldes at det er stor avstand mellom hva som er legalt etter henholdsvis sharia og vertslandets lovverk. ARS krever innført særskilte shariasoner innenfor kongerikets grenser. Vi kan ikke ha to separate systemer for samfunnsstyring i ett land. Vi skal ikke tillate aktivister som ARS å implementere sharia her.

Det ARS kaller «opplevd rasisme» er nettopp det. Sansene dine oppfatter et fenomen du personlig misliker. Slik er det å leve. I vårt hjørne av verden er nettopp det å utfordre dogmer og trangsynthet med frimodige ytringer og meningsbrytning,  grunnen til at Norge scorer vesentlig bedre på samtlige former for levekårsindekser, i forhold til land styrt etter det systemet ARS ønsker innført i Norge.

ARS bør gå stille i dørene når de trekker frem jødehat i sin innsats for demokratiets avskaffelse. Det er et faktum at det mosaiske trossamfunn har avsluttet samarbeidet med ARS om krystallnattarrangementer på grunn av det sterke jødehatet hos sentrale aktører i ARS.

ARS leder Khalid Salimi sa i 1988 at de innfødte i Oslo må akseptere at byen er flerkulturell, enten frivillig eller med tvang. Denne skandaløst udemokratiske holdning er fremdeles førende i organisasjonens virke.

At aktivistene i ARS ikke forstår demokrati, menneskerettigheter og andre konsepter som anses som styggedom i deres hjemland er forståelig. Men vi skal aldri la slike elementer rive ned det våre forfedre bygde opp og som vi forvalter på vegne av fremtidens nordmenn.

ARS sin uttalte intoleranse og fiendtlighet mot norske verdier og norsk rettsorden kommer til uttrykk når de nevner koranbrenning i samme kontekst som trygghet og demokrati. Som kjent er det ytreren sitt liv som trues, ikke tilskuerens. Likevel har ARS frekkheten å hevde at «mange muslimer er vettskremt» av å eksponeres for fredelig lovlig politisk agitasjon.

Etter å ha vært utsatt for en håndfull overfall, kroppskrenkelser og drapsforsøk fra muslimer slutter jeg meg til ARS sin oppfordring; Vi må ha tiltak som gjør folk tryggere.

En handlingsplan som snur realitetene på hodet, som ignorerer både SSB sin kriminalstatistikk og daglige medieoppslag om plyndring, trusler, vold med mer, er ikke et tiltak som gjør folk tryggere.