Bli med oss og marker Trygve Lie sin fødselsdag. (Han har fødselsdag 16. juli men vi flytter markeringen av dagen til lørdag 20. juli). SIAN vil gjøre det på en verdig måte i stor takknemlighet – fordi denne mannen – på en helt spesiell måte hele sitt hele sitt liv kjempet for de samme verdier som vi bygger på – fred med frihet – og konfrontasjon med alt og alle som vil bryte ned vårt demokrati.
Som De forente nasjoners første generalsekretær sto han fast på at jødene hadde krav på opprettelsen av staten Israel. Det pågikk en nervepirrende dragkamp i FNs hovedforsamling før den endelige avstemning 29. november 1947, men delingsplanen ble vedtatt. Grensene ble trukket opp - et område i Midtøsten var delt mellom jødene og muslimene. De fleste trodde og håpet at det nå ville bli fred i området. Etter avstemningen uttrykte Lie seg på denne måten: «Jeg har sikret fred i Midtøsten i generasjoner fremover». Men til Lies og hele verdenssamfunnets store skuffelse ble det ikke fred. Araberne svarte med å invadere Palestina med væpnede styrker i mai 1948, men de ble slått tilbake. Siden har flere angrepskriger kommet mot Israel – gang på gang. Hensikten har vært å utslette Israel fra kartet.
Generalsekretæren var stolt over FNs og egen innsats i jobben som ble gjort i Palestina-spørsmålet, men han ble hatet av arabere.
Trygve Lie ble født i Groruddalen i 1896 og døde for 45 år siden i 1968. I 1994 ble statuen reist av Arbeiderpartiet, men en desembernatt i 2004 hevnet de seg som hatet Lies innsats for israelerne. Under ropene «Allahu Akbar» ble et slepetat tatt rundt statuen og festet til en bil – og monumentet ble revet over ende. Denne hendelsen opprører oss i SIAN – bedre blir det ikke av det forhold – at ingen har stått til rette for ugjerningen.
Da krigen brøt ut i 1940 var Trygve Lie statsråd i Nygaardsvolds regjering. Landet hadde ikke bygget opp noe forsvar, folket var ikke innstilt på noen konfrontasjon. Trygve Lie skrev etter krigen. «Mange strømmet sammen under krigen og var villige til å sette livet inn i en tilsynelatende håpløs kamp, men det var for sent.»
Trygve Lies siste ord i sin bok «Leve eller dø» lyder: «Det var vår egen skyld at det gikk som det gjorde den gangen. La ikke slikt gjenta seg. La oss være våkne og beredt.»
Ja, la oss være åpne og beredt – og ta konfrontasjonen med de krefter som bygger på Profetens liv og lære, Koranen og sharia. Det er de grunnleggende norske og vestlige verdier vi må kjempe for – og vi må gjøre det i vår tid før det blir for sent.