Bokens forfatter må lese flere bøker om islam!
I dag fredag ettermiddag etter arbeidsukens avslutning, samles som vanlig ansatte human-etikere i Humanismens Hus i Oslo til øl- og vin-orgie. Her er det mange ansatte, for med en statsstøtte på 40 - 50 millioner kroner i året, er det ingen grunn til å snu på krona. Det er å håpe at forfatteren av den nye boken, «KonspiraNorge», John Fjærseth, som er knyttet til dette miljøet, kun har fått inspirasjonsrusen fra venstreekstremisme – når han plasserer SIAN som en konspirasjonsorganisasjon mot islam. Med denne boken er Fjærseth å finne i gruppen høyrøstede islam-vennlige idealister.
Forsiden av boken «KonspiraNorge»
Det er kommet ut en ny bok - «KonspiraNorge» som feilaktig fremstiller det SIAN står for.
Forfatteren skal tilgis at han helt feilaktig bringer til torgs: «SIAN har neppe mer enn 400 medlemmer, et tall som antagelig er på vei nedover» (s. 268). Derimot er det kritikkverdig at forfatteren angriper SIAN og undertegnedes islam-motstand, uten å tilbakevise eller argumentere mot det SIAN står for. Fjærseth skriver: «En utbredt forestilling er at islam ikke kan sammenlignes med andre religioner (...) og at det ikke er mulig å skille mellom religionen islam på den ene siden og politisk islam eller islamisme på den andre. Politisk islam og islams religionsutøvelse er sammenvevd og utgjør en politisk ideologisk enhet (...)» (s. 271-272). Forfatteren går ikke i rette med standpunktet – naturlig nok fordi dette såvisst ikke er en «forestilling» men en realitet.
Neste gang Fjærseth skriver om temaet bør han ha lest noen flere bøker om islam. Det blir helt feil når han skriver at vi vurderer «islam ut fra sine mest ekstreme utslag og at de mest fundamentalistiske holdningene blir fremhevet som det egentlige islam.» Et bevis på hvor feil han tar får man ved bare å kaste et blikk på den politisk-religiøse situasjon i islamske stater i Midtøsten.
Det fremgår av forlagets omtale (Humanist forlag som eies av Human-Etisk Forbund) at forfatteren er utdannet «medieviter», noe som ikke betviles, men han er langt fra å være «islamviter» når han får seg til å spørre antiislamisten Bjørn Funder Halldal: «Hvis nordmenn kan reise til Afrika for å spre kristendommen, hvorfor kan ikke en pakistaner eller araber reise hit for å misjonere for islam»? (s. 273). I dybde er han på nivå med Øyvind Strømmen – de har samme forskrudde virkelighetsoppfatning om islam – Strømmen islam-kritikk består i at han liker ikke islams holdning til øl og bacon.
Forfatteren takker i forordet den samme Strømmen for verdifull støtte under skrivingen, den samme takken går til Henik Lunde, mannen som ble dømt for urettmessig å ha beskyldt et annet menneske for å ha rasistiske oppfatninger. I den samme gruppen er Tor Bach - som anbefaler vold mot «nazisvina».
Med denne boken har John Fjærseth plassert seg i gruppen som finnes på den ultrapolitiske venstreside – der man finner idealistene som alltid har tatt feil.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder