Brann i rosenes leir på «dialogmøte» i Kristiansand
Den 10. desember 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter vedtatt. Dagen har vært markert siden 1950. Etter at islam-dominerte stater har overkjørt og overtatt kontrollen av FN's menneskerettighetsråd, som bl. a. vil forby enhver kritikk av islam, har menneskerettighetsspørsmålene i verdensorganisasjonen utviklet seg til en tragedie. Resolusjonene viser at det angivelig er Israel og USA som er blant de fire verste stater som gjør brudd på menneskerettighetene . De siste årene har 70 prosent av resolusjonene vært rettet mot Israel – ingen mot de massive menneskerettighetsbrudd i de islamske stater. Den 10. desember var jeg på et debattmøte i Kristiansand arrangert av FN-sambandet. Dagen ble omtalt i svulstige ordelag, mens undertegnede sa at det hadde vært mer naturlig å heise FN-flagget på halv stang – ettersom islam har tatt makten i FN's menneskerettighetsråd. «Nå har vi hørt nok», sa en tydelig opphisset deltager i panelet, imam, Akmal Ali, som også er nestleder i Muslimsk Union i Agder. Han fratok meg ordet, overtok styringen og klemte i vei med budskapet fra «fredens religion». Leder av FN-Sambandet, Gunvor Andresen, som var møteleder lot imamen ture fram som han ville.
Det hadde vært flott dersom representanter fra de politiske partier, fra kulturlivet og religiøse grupperinger – hadde markert dagen der man tok avstand fra islams angrep på menneskerettighetene – herunder Kairo-erklæringen fra 1990 – som slår fast at menneskerettighetene skal ses i lys av sharia. Slik ble det ikke i Kristiansand. Hele det mislykkede arrangementet var et talende bevis for at FN og meskerettighetsproblematikken ligger nede for telling.
Det var tillyst et stort fakkeltog, men knapt 20 mennesker møtte opp. «Toget» gikk til Domkirkens menighetshus der det skulle være «Dialogmøte». Enda dette i aller høyeste grad var et politisk spørsmål, var «dialogistene» hentet utelukkende fra religiøse sammenslutninger – bortsett fra islamisten Akmal Ali – som jo representerer en politisk ideologi. Fungerende biskop, Bjarne Sveinall, Akmal Ali fra Muslimsk Union i Agder – og pastor Per de Lange fra Adventkirken utgjorde panelet. Her var ingen politikere – til og med Human-Etisk Forbund glimret ved sitt fravær. Møteleder var Gunvor Andresen fra FN-sambandet, som åpenbart hadde lagt opp til et søvndyssende dialog med fravær av kontroversielle, men reelle problemstillinger.
Andresen redegjorde for det historiske som har funnet sted i FN, men nevnte selvsagt ikke noe om muslimsk dominans i menneskerettighetsrådet. Det gjorde heller ikke noen av de andre debattdeltagerne, som var mest opptatt av teologiske spørsmål.
Det var først da ordet ble gitt fritt det ble brann i rosenes leir - undertegnede sa nemlig:
«Jeg heter Arne Tumyr og er leder i organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge, forkortet SIAN. Etter min oppfatning burde FN-flagget, så vel som det norske flagg, vært heist på halv stang i dag. Grunnen er at det FN vi etter krigen støttet, tiljublet og elsket, er i dag en eneste tragedie fordi islam og talspersonene for OIC (organisasjonen for islamske stater) fullstendig har overtatt FN's menneskerettighetsråd.
FN har 192 medlemmer, 117 av disse består av islamske stater og andre land med front mot den vestlige verden. De islamske stater utgjør med sine 57 medlemsland den største samlede stemmeberettigede gruppen. Dette betyr at OIC kontrollerer alt som foregår i FN's menneskerettighetsråd. 70 prosent av resolusjonene den senere tid er rettet mot Israel. USA og Israel er angivelig blant de fire verste land i verden med brudd på menneskerettighetene. Her er ingen resolusjoner om æresdrap av muslimske kvinner, intet om tusenvis av selvmordbombere i Irak, intet om steining av kvinner, intet om dødsstraff for frafall fa islam.
Samtidig vedtas resolusjoner som forbyr islamkritikk. Selvmordsbombere er helter eller martyrer som ikke skal regnes som terrorister.»
Her ble jeg avbrutt av Akmal Ali, som fullstendig tok kontrollen. Jeg måtte bare sette meg og fikk ikke sagt følgende: «Trygve Lie var med og bygget opp FN, men muslimer hater ham fordi han var ikke ettergivende nok overfor palestinernes krav. Hans statue på Furusett i Groruddalen ble revet ned i 2004 mens de islamske bøllene ropte Allahu Akbar, Allahu Akbar.
FN-sambandet og norske myndigheter går på gummisåler når det er snakk om muslimer og Trygve Lie.
Det er tragisk at FN's kamp for de universelle menneskerettighetsverdier heretter vil være kneblet av muhammedanismen.»
Det ble på møtet virkelig brann i rosenes leir – det vitnet den etterfølgende debatt om. Sikkert er det at dersom Akmal Ali helt hadde makten over FN-Sambandet – hadde han nektet meg å komme til orde. Allahu Akbar.
Arne Tumyr